Her er f\u00f8rste kapittel i boka «De s\u00f8kte de gamle stier»<\/i>:<\/p>\n
Foredrag holdt av p. Haakon Berwitz i St. Olavs kirke, Oslo, h\u00f8sten 1935. Den f\u00f8rste begivenhet ang\u00e5r mig selv direkte.<\/p>\n Hele min slekt og en vesentlig del av min omgangskrets var og er protestanter. For ikke f\u00e5 av dem har det v\u00e6rt, det inntrykk har jeg iallfall f\u00e5tt, noe av et problem hvordan jeg kunde falle p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 over til den katolske kirke. Et st\u00f8rre problem har det kanskje v\u00e6rt at jeg har fortsatt med \u00e5 v\u00e6re katolikk, at jeg til og med har valgt \u00e5 bli katolsk prest. – Mitt standpunkt blir nok respektert, men de synes det er ufattelig at noen i v\u00e5r moderne tidsalder vil vende tilbake til et efter deres mening s\u00e5 tilbakelagt stadium som det den katolske kristendom representerer. Noen sp\u00f8r ogs\u00e5: Kan han v\u00e6re helt ut \u00e6rlig og opriktig i denne religion? Eller m\u00e5 han ikke i mangt og meget, for lydighetens skyld, b\u00f8ie sig under katolsk \u00e5ndstvang? M\u00e5 han ikke ofte hevde og forkynne ting som han, dersom han var fri og ikke stod i den stilling han gj\u00f8r, med den katolske kirkes mektige autoritet over sig, ikke<\/strong> vilde hevde og forkynne?<\/p>\n Denne p\u00e5stand vet jeg er blitt fremsatt nylig av en person jeg setter pris p\u00e5. For \u00e5 gi denne og for \u00f8vrig alle som m\u00e5tte dele den samme mening om konvertittene et svar, er det f\u00f8rst og fremst at jeg taler i kveld.<\/p>\n Den annen begivenhet ang\u00e5r ikke mig selv direkte. Men den har allikevel n\u00f8ie tilknytning til mitt virke som prest.<\/p>\n Da nylig en person som har st\u00e5tt det lutherske menighetsliv i v\u00e5r by n\u00e6r, blev optatt i kirken, ytret en av dennes bekjente, som hadde v\u00e6rt til. stede ved optagelsesh\u00f8itideligheten: «At De kunde avlegge en slik trosbekjennelse! Ved det binder De Dem jo p\u00e5 hender og f\u00f8tter og finner aldri mere veien ut igjen. Vi lutherske kristne har da virkelig frihet til \u00e5 tro hva vi vil –.»<\/p>\n Ogs\u00e5 denne uttalelse. krever et svar, en redegj\u00f8relse for hvorfor lutherske kristne ikke sjelden<\/strong> g\u00e5r over til den katolske tro og villig avlegger sitt l\u00f8fte om \u00e5 leve efter den s\u00e5 lenge livet varer og Gud gir dem sin n\u00e5de til det.<\/p>\n Jeg vil til en begynnelse minne om noen ord fra v\u00e5r bibels blader.<\/p>\n I Johannes-evangeliets 18de kapitel leser vi om Jesus Kristus, der han st\u00e5r for Pilatus:<\/p>\n «Dertil er jeg f\u00f8dt, og derfor er jeg kommet til verden,» sier han, «For at jeg skal vidne om sannheten. Hver den som er av sannhet, h\u00f8rer min r\u00f8st.» – Da er det Pilatus, denne verdenskloke, selvoptatte, egocentriske skeptiker vender sig mot ham og sier:<\/p>\n «Hvad er sannhet?» – Hvad vet vi om sannheten? Jeg tror ikke p\u00e5 dig!<\/p>\n Men for Kristus har sannheten betydning. «Jeg er veien, sannheten og livet,» sier han i det samme evangeliums 14de kapitel. Og ennu et tredje sted sier han:<\/p>\n «I skal erkjenne sannheten, og sannheten skal frigj\u00f8re eder.»<\/p>\n Som barn vokste jeg ikke op i et religi\u00f8st milj\u00f8. Til tross for at jeg p\u00e5 morssiden tilh\u00f8rer en gammel luthersk presteslekt og kan telle en rekke mer eller mindre kjente statskirkelige geistlige innenfor min familie, har mitt hjem aldri v\u00e6rt noe religi\u00f8st hjem, snarere det motsatte, omtrent som de fleste vestkant-hjem i Oslo var det, iallfall dengang.<\/p>\n Det jeg kom i kontakt med av kristendom var dessuten alltid subjektivt farvet og f\u00f8lelsesbetonet. Det var mest eldre, snilde damer som gikk inn for kristendommen. Jeg antok de trengte den som en slags personlig tr\u00f8st. Mig interesserte den iallfall ikke, og jeg merket ikke synderlig interesse for den hos mine jevnaldrende heller. Konfirmert blev jeg, som sig h\u00f8r og h\u00f8r. Jeg vilde ikke v\u00e6re anderledes enn de andre. Dessuten, en del pene presenter kunde komme vel med. Selve konfirmantundervisningen gikk mig hus forbi. Jeg mener ikke dermed \u00e5 ville bebreide den prest som underviste mig. Jeg kan simpelthen bare ikke huske hvad han sa eller ikke sa. Jeg husker ham hare som en meget vennlig, alltid velsoignert, musikalsk begavet mann. Men at Kristus skulde v\u00e6re en realitet og en sannhet i v\u00e5rt liv. i mitt liv idag og hver dag, det falt mig overhodet ikke inn den gang. Alt var pent og pyntelig, men en ren f\u00f8lelsessak.<\/p>\n Religi\u00f8s interesse var da i heller ikke det som bragte mig i kontakt med den katolske kirke fra f\u00f8rst av. Det var hare et av de mange tilfeller som jeg senere har l\u00e6rt \u00e5 forst\u00e5 utgj\u00f8r Herrens forsyn. Det var ikke noen «katolsk propaganda» som gjorde utslaget heller. Men det var, s\u00e5 merkelig det enn h\u00f8res ut, Dagbladet og dr. Kr. Schjelderup.<\/p>\n H\u00f8sten 1924, da ennu efterkrigstidens velstand og s\u00e5kalte gode tider hersket her i landet og den materialistiske livsopfatning bredte sig som aldri f\u00f8r, utkom, f\u00f8rst som artikkelserie og siden i bokform, et typisk tidens produkt. Boken het «Hvem Kristus var og hvad kirken har gjort ham til». Forfatteren var dr. Kristian Schjelderup.<\/p>\n Det var overm\u00e5te fengslende artikler dette. Jeg har alltid hatt store historiske interesser. Derfor leste jeg dem ogs\u00e5 med stor interesse. Og hvad mere var, jeg fikk interesse for Kristus, b\u00e5de for den religi\u00f8se person Kristus og for den historiske Kristus, disse to personligheter dr. Schjelderup vilde pr\u00f8ve \u00e5 skille ad. Kristendommen stod plutselig for mig som et historisk problem: Hvem<\/strong> var Kristus? Hvad<\/strong> var han?<\/p>\n Det var slett ikke min subjektive innstilling som var drivfj\u00e6ren i min s\u00f8ken. Det var ikke min syndserkjennelse, min f\u00f8lelsesbetonte trang til \u00e5 ha en frelser. Med syndserkjennelse stod det sm\u00e5tt til. Kristus var bare for mig et historisk problem, et merkelig fenomen i verdenshistorien. ‘<\/p>\n Dr. Schjelderup mente Kristus var et menneske, en religi\u00f8s personlighet av um\u00e5telige dimensjoner riktignok, men allikevel hare et menneske. F\u00f8rst efter<\/strong> hans d\u00f8d hadde kirken gjort ham til det han var i de kristnes bevissthet i nutiden: den menneskevordne Guds s\u00f8nn – sann Gud, men ogs\u00e5 sant menneske. H\u00f8r hvad dr. Schjelderup sier som et resum\u00e9 av hele sin fremstilling (side 102):<\/p>\n «Kirkens l\u00e6re er ikke det samme som Jesu religion. Kirkens Kristus er ikke historiens Jesus. Med Jesus og hans forkyndelse har overhodet kirkens dogmer kun liten sammenh\u00e6ng. La v\u00e6re at dogmene i sin tid delvis er sprunget frem som uttryk for eiendommelige religi\u00f8se oplevelser hos fromme kristne mennesker, og ennu er det for mange. Men gj\u00f8res den kristelige tro paa Gud som Faderen avh\u00e6ngig av tilslutningen til dem, da betegner den kirkelige l\u00e6rebygning ikke bare en utglidning fra, men ogsaa en direkte mots\u00e6tning til Jesu egen religion.<\/p>\n Ortodoksien h\u00e6vder selv at dens system er bygget paa aabenbaringen i Skriften. Vi vet nu at dette er helt uriktig. Den dogmehistoriske forskning har vist, at dogmernes dannelse v\u00e6sentlig har v\u00e6ret betinget ut fra en r\u00e6kke tidshistorisk bestemte forestillingskomplekser. De er som allerede n\u00e6vnt blit vedtat ved majoritetsbeslutninger paa kirkem\u00f8ter, og tydes i virkeligheten mere ind i Skriften end hentes ut av den.<\/p>\n Hadde tilf\u00e6ldige kirkem\u00f8ter tilf\u00e6ldigvis kommet til at ha en noget annen sammens\u00e6tning end de fik, vilde sikkert mer end et av vor kirkes dogmer ha tat sig anderledes ut. Og allikevel vilde de alle v\u00e6ret like ortodokse og av kirken v\u00e6ret anset for like skriftm\u00e6ssige som de vi nu har! <\/i><\/p>\n Det var denne kraftige utfordring til den offisielle kristendom som gjorde mig levende interessert. Jeg hadde allerede tidligere h\u00f8rt om den liberale form for kristendom i motsetning til den ortodokse. l mine refleksjoner hadde jeg dannet mig en opfatning som n\u00e6rmest gikk ut p\u00e5, at mens de ortodokse var noen sv\u00e6rt alvorlige menn som ikke vilde vite av noe sludder: Vi skulde v\u00e6rs\u00e5god holde oss til det som .stod prentet i v\u00e5r egen norske bibel og ikke gj\u00f8re noen sidespring fra det, s\u00e5 var de liberale nettop liberale<\/strong> – medgj\u00f8rlige, hyggelige og elskverdige mennesker som tillot enhver det jeg selv ogs\u00e5 foretrakk: \u00c5 ha v\u00e5r egen lille private religion hvor vi ikke ganske og aldeles utelukket V\u00e5rherre. Schjelderup satte saken p\u00e5 spissen. De andre liberale ilte med \u00e5 ta avstand fra ham. S\u00e5 drastisk var det allikevel ikke ment fra deres side! De ortodokse var fort\u00f8rnet. Resultatet blev som bekjent at dr. Schjelderup, da han senere s\u00f8kte embede i den norske kirke, blev utelukket.<\/p>\n Men det sp\u00f8rsm\u00e5l dr. Schjelderup hadde reist interesserte mig levende. Det hadde for det f\u00f8rste \u00e5penbart for mig en grunnsvakhet i den offisielle kristen. dom her hjemme som jeg ikke tidligere hadde v\u00e6rt opmerksom p\u00e5. Og dessuten begynte som sagt personen Kristus \u00e5 beskjeftige mine tanker.<\/p>\n Det syntes mig lite sannsynlig at det hele skulde v\u00e6re s\u00e5 enkelt som dr. Schjelderup fremstilte det. Men samtidig m\u00e5tte jeg innr\u00f8mme at han hadde s\u00e5vel de logiske som de historiske argumenter meget mer i orden enn de andre hadde, s\u00e6rlig de ortodokse, som vilde gj\u00f8re troen p\u00e5 Kristus som Gud avhengig av en ren f\u00f8lelse, en personlig oplevelse som de kalte det, i forbindelse med lesning av skriften.<\/p>\n Men om jeg enn m\u00e5tte innr\u00f8mme at dr. Schjelderup hadde de beste argumenter p\u00e5 sin side, i motsetningen til den hjemlige opfatning ellers, syntes det mig allikevel lite sannsynlig at Kristus, med den betydning han, denne enkeltperson, har hatt i menneskeslektens historie, bare skulde v\u00e6re et ganske almindelig menneske. Han hadde jo preget menneskene og folkene i ganske annen og st\u00f8rre grad enn noen annen historisk personlighet. ja faktisk, p\u00e5 ham og p\u00e5 hans l\u00e6re er det at hele v\u00e5r nedarvede kultur og sivilisasjon, hele v\u00e5r lovgivning og hele v\u00e5r moralopfatning hviler. Og hele den menneskelige tidsregning kretser om hans f\u00f8dsel. Var det da trolig at han var et ganske almindelig menneske?<\/p>\n Samtidig med denne tankegang kom ogs\u00e5 andre overveielser.<\/p>\n Jeg trodde p\u00e5 Gud, p\u00e5 en som er \u00e5rsak til alt og leder hele verdensaltet. jeg kunde ikke undg\u00e5 \u00e5 se at alt omkring mig, i mig, ja, jeg selv ogs\u00e5, bare var virkning, for\u00e5rsaket av noe annet, av en annen. Jeg bare hadde<\/strong> tilv\u00e6relse. Men jeg forutsatte at det fantes vesen som er<\/strong> sin egen tilv\u00e6relse, som er<\/strong> evig og ubegrenset, uten begynnelse, uten slutt. Et vesen som den \u00e5nd vi har lest talte til Moses fra tornehusken: jeg er Jahve – den som er<\/strong>!<\/p>\n Jeg reflekterte ogs\u00e5 en del over v\u00e5rt eget menneskelige vesen.<\/p>\n Jeg har alltid hatt et \u00e5pent \u00f8ie for hvad jeg vil kalle objektiv sannhet. Jeg har m\u00f8tt mange mennesker i mitt liv. Og jeg har m\u00f8tt nesten like mange meninger. «Jeg mener det» og «Jeg mener det» er det stadige omkved. Dette uttrykk dekker som oftest bare en personlig, subjektiv vurdering av de sp\u00f8rsm\u00e5l det dreier sig om. Menneskene inr\u00f8mmer derved indirekte sin egen begrensning, vil p\u00e5 en m\u00e5te si: Dette mener jeg. Men hvad i sig selv, objektivt<\/strong> sett er sannhet, det er jeg ikke sikker p\u00e5. Men denne mening tilfredsstiller min egen subjektivitet.<\/p>\n En slik subjektiv vurdering av tingene kunde imidlertid ikke tilfredsstille mig. Jeg vilde vite hvad som var sant. Den fulle, den objektive sannhet. Og denne trang i mig selv mente jeg \u00e5 finne igjen i v\u00e5rt eget felles menneskelige vesen.<\/p>\n Vi mennesker er jo nettop forstandsvesener. Det er det som skiller oss fra dyrene. De tenker ikke, resonnerer ikke. De bruker bare et medf\u00f8dt instinkt. Men v i tenker.<\/p>\n Hvad vil det si \u00e5 tenke? Det vil ganske enkelt si: \u00e5 s\u00f8ke sannhet. Hver minste lille tanke som kommer op i oss, analyserer vi den, vil vi se at hvad det dreier sig om er \u00e5 finne frem til klarhet over hvordan det faktisk forholder sig med nettop den ting vi i \u00f8ieblikket tenker p\u00e5. Slik er det i alt. Mennesket s\u00f8ker, som oftest rent ubevisst, men ogs\u00e5 helt bevisst, alltid en sannhet, selve sannheten.<\/p>\n N\u00e5r jeg da sammenholdt denne mennesketankens evige s\u00f8ken efter sannheten med min tro p\u00e5 Guds eksistens, meldte et tredje sp\u00f8rsm\u00e5l sig: Hvilken<\/strong> sannhet er det da menneskene til syvende og sist s\u00f8ker? Og svaret m\u00e5tte med n\u00f8dvendighet bli: Den evige sannhet<\/strong>. sannheten om Gud selv og hans mening med v\u00e5rt liv. Da dette gikk op for mig, stod problemet med Kristus mig klart. Han kalte sig selv for veien, sannheten<\/strong> og livet. Var han da virkelig Guds s\u00f8nn, veien til sannhet, til selve sannheten, til den evige sannhets liv? Var han den Gud brukte for \u00e5 gi menneskene den absolutte sannhet om sig selv og det hinsidige liv?<\/p>\n Ermu stod sv\u00e6rt meget uklart for mig.<\/p>\n I denne tiden kom jeg i forbindelse med den katolske kirke. Og der fant jeg forklaring p\u00e5 alle de problemer Kr. Schjelderups bok hadde reist i mig.<\/p>\n Ogs\u00e5 dette var rent tilfeldig. Jeg hadde en bekjent som kort tid i forveien var blitt katolikk. Han talte meget rosende om den prest som hadde undervist ham, en norsk konvertitt. Jeg spurte om ikke jeg ogs\u00e5 kunde f\u00e5 tale med denne presten. Det var det ikke noe i veien for. Jeg hadde f\u00f8rst en lang samtale med ham. Resultatet blev at vi avtalte jeg skulde ta timer hos ham to ganger hver uke. Det skulde v\u00e6re helt gratis.<\/p>\n Denne tiden skal jeg ikke lett glemme. Det var en rik tid. Det var ikke noe opsiktsvekkende vi holdt p\u00e5 med. Det var ganske enkelt \u00e5 gjennemg\u00e5 katekismen, den katolske katekismus. Og h\u00e5nd i h\u00e5nd med det gikk annen lesning, tolkning og forklaring av den hellige skrift, samt kirkehistorie og annen apologetisk litteratur. Men hvilken ny verden kom jeg ikke inn i! Litt efter litt blev hele den katolske kristendomsopfatning, den gamle, oprinnelige kirkes syn p\u00e5 de problemer som beskjeftiget mig, oprullet. Og denne kirkes syn p\u00e5 tingene tilfredsstillet mig helt. Jeg fikk se sammenhengen i det hele, den logiske, klare sammenheng mellem Kristus og kirken. Og jeg forstod at Kristus var Guds s\u00f8nn og at han hadde rett til \u00e5 befale over mig, stille krav til mig.<\/p>\n F\u00f8rst og fremst blev det mig klart at dr. Schjelderup utvilsomt hadde rett i sin kritikk av den ortodokse form for kristentro vi kjente her hjemme. Den stod virkelig, b\u00e5de logisk og historikk, p\u00e5 meget svake f\u00f8tter. Det var sant som dr. Schjelderup sa, at prinsippet med «skriften alene» som veileder i kristne trossp\u00f8rsm\u00e5l var et uholdbart standpunkt. Det var sant at meget av det ortodoksien virkelig holdt for kristen, \u00e5penbart sannhet v a r fattet som flertallsbeslutninger p\u00e5 kirkem\u00f8ter, p\u00e5 den katolske kirkes kirkem\u00f8ter lenge f\u00f8r noe protestantisk kirkesamfund blev til. Og dessuten, selve bibelen, hvorfra hadde den sin autoritet? Ogs\u00e5 den hvilte p\u00e5 en slik «flertallsbeslutning» p\u00e5 et kirkem\u00f8te. Det var nemlig vedtatt p\u00e5 kirkem\u00f8te i slutten av det fjerde \u00e5rhundre at en samling kristne skrifter, evangelier, epistler o. s. v., som dette kirkem\u00f8te n\u00e6rmere bestemte, skulde v\u00e6re den anerkjente skrevne kilde til kristen tro. En del andre skrifter av lignende art blev vraket. Bare de skrifter vi nu kjenner som bibelen (det nye testament) blev godtatt. De blev samlet til \u00e9n bok, og kirkem\u00f8tet erkl\u00e6rte: Her er det skrevne Guds ord!<\/p>\n Dette syntes jeg var merkelig. De kristne tror jo allesammen at bibelen er det skrevne Guds ord. Men ingen, hverken de liberale eller de ortodokse, vilde vite noe av disse kirkem\u00f8tene som hadde hatt slik innflytelse p\u00e5 kristendommen ned gjennem tidene, ja, som hadde gitt dem selve bibelen. Dr. Schjelderup var klar nok. Han trodde hverken p\u00e5 kirkem\u00f8ter eller p\u00e5 kirke. Men s\u00e5 hadde han da \u00e6rlig og redelig vraket troen p\u00e5 selve kristendommen ogs\u00e5. For ham var personen Jesus et bra og fremragende menneske som han syntes sv\u00e6rt godt om. Det var hele hans tro. Hans var et forst\u00e5elig standpunkt. Men de andres innstilling kunde jeg ikke forst\u00e5.<\/p>\n Men heller ikke dr. Schjelderups standpunkt var tilfredsstillende nok. Dertil hadde kristendommen betydd for meget i verdensutviklingen. Dertil hadde Kristus spilt for stor rolle i menneskenes bevissthet. Dessuten, jeg m\u00e5tte forutsette: Det hadde vel levet kloke og klarsynte menn f\u00f8r dr. Schjelderup ogs\u00e5. I mine timer hos den katolske presten kom forklaringen. Det var s\u00e5 at kirkern\u00f8tene hadde hatt en stor betydning for den praktiske utformning, i formuleringen av kristendommen. Det var nemlig kirkens opgave \u00e5 tale i Kristi navn til menneskene, til alle dem som skulde leve her p\u00e5 jorden efterat han var g\u00e5tt bort. Men det var ikke nye sannheter kirken og kirkem\u00f8tene gav. Tvertimot, de trengte dypere inn i Kristi oprinnelige l\u00e6re og gav klart formulerte uttrykk for denne erkjennelse. Kirken var alts\u00e5 og er fremdeles et taler\u00f8r for Kristus selv. Det var kirken som f\u00f8rte apostlenes gjerning videre ned gjennem tidene. Til apostlene var det Kristus sa: «Mig er gitt all makt i himmel og p\u00e5 jord. G\u00e5 derfor hen og l\u00e6r alle folk, idet I d\u00f8per dem i Faderens, S\u00f8nnens og den Hellig\u00e5nds navn. L\u00e6r dem \u00e5 holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Apostlene alts\u00e5, og siden de ikke kunde leve alltid, de som fikk hvervet efter dem, fikk i opgave \u00e5 undervise folkeslagene i alt hvad Kristus hadde l\u00e6rt av evig sannhet. Slik innstiftet Kristus kirken. Det skulde v\u00e6re et samfund av troende mennesker hvor mange skulde h\u00f8re forkynnelsen, men hvor noen var utvalgt til \u00e5 undervise de andre. Og Kristus lovet \u00e5 gi disse l\u00e6rere sin hellige \u00c5nds bistand, v\u00e6re med dem alle dager inntil verdens ende.<\/p>\n Kristus hadde<\/strong> stiftet en kirke. Det var ikke tvil i min sjel om det. Han vilde ha et organ som skulde tale i hans navn og bringe hans forkynnelse videre til alle mennesker ned gjennem alle tider. Han sa jo slett ikke til apostlene: Sett dere ned og skriv evangelier og epistler. Nei, han sa hare: G\u00e5 ut og l\u00e6r, undervis. L\u00e6r folkeslagene alt hvad jeg har l\u00e6rt dere – alt<\/strong>.<\/p>\n Jeg m\u00e5tte innr\u00f8mme at her hadde den katolske kirke rett. Den hadde i likhet med dr. Schjelderup de historiske og logiske argumenter p\u00e5 sin side. Dersom Kristus hadde stiftet en kirke, kunde det bare v\u00e6re tale om \u00e9 n kirke, en almindelig (eller katolsk = universell, almindelig) kirke. Og historisk sikkert var det at intet annet kirkesamfund enn det katolske kunde f\u00f8re sin eksistens tilbake til Kristi egen og apostlenes tid. S\u00e5vel den norsk-lutherske statskirke som alle andre kirkesamfund var opst\u00e5tt til senere tider, ikke som Kristi eget, men som andre, i og for sig likegyldige, menneskers verk.<\/p>\n Dog ennu gjenstod for mig det st\u00f8rste problem. Mens dr. Schjelderup var liberal, var kirken, den katolske kirke, ortodoks, «erkeortodoks». Som et religi\u00f8st tvilende menneske sa til mig engang lenge f\u00f8r jeg tenkte \u00e5 bli katolikk: «Den katolske kirke er ihvertfall konsekvent. Den holder da p\u00e5 alle<\/strong> de gamle dogmene.»<\/p>\n Jeg inns\u00e5 at kirken, historisk sett, var stiftet av Kristus. Det brennende sp\u00f8rsm\u00e5l blev derfor: Var Kristus Gud? Eller var han bare et menneske? Var han Gud, var jeg ogs\u00e5 klar over at den kirke han stiftet m\u00e5tte v\u00e6re ufeilbar og sanndru. Da m\u00e5tte jeg anta alt hvad den l\u00e6rte mig i hans navn. Var han derimot bare et menneske, var jeg fri alle kristendommens forpliktelser. Da kunde jeg danne mig min egen religion eller la v\u00e6re, alt efter behag.<\/p>\n Men ogs\u00e5 her \u00f8nsket jeg \u00e5 komme frem til full klarhet, til den objektive sannhet. jeg inns\u00e5 snart at troen p\u00e5 Kristus’ som Gud ikke kunde v\u00e6re en ren f\u00f8lelsessak. Det er nemlig ikke en «indre oplevelse» eller moralkravene i bibelen som sier oss at Kristus er Guds s\u00f8nn. Om vi aldri s\u00e5 meget kan f\u00f8le oss tiltalt av Kristi liv slik det oprulles for oss i evangeliets blader, om vi aldri s\u00e5 meget kan f\u00f8le i v\u00e5rt indre en mystisk forbindelse med Kristus, det er ikke tilstrekkelig til \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 anerkjenne ham som den ene, store, utvalgte, oph\u00f8iede Guds s\u00f8nn. For ogs\u00e5 muhamedanere, budhister, brahmaner og andre kan ha slike oplevelser hvor deres gud kan spille den samme rolle. Og det st\u00e5r meget vakkert ogs\u00e5 i deres hellige b\u00f8ker. Nei, troen p\u00e5 Kristus som Guds s\u00f8nn kan ikke v\u00e6re en individuell f\u00f8lelsessak, den m\u00e5<\/strong> hvile p\u00e5 et objektivt historisk faktum.<\/p>\n Det vilde f\u00f8re altfor langt \u00e5 gi rede for hvad jeg fant av historiske argumenter. Bibelen selv, de evangeliske beretninger f\u00f8rst og fremst, er utvilsomt de p\u00e5liteligste historiske kildeskrifter. Men ogs\u00e5 annen, profan historieskrivning samvirket med evangeliske beretninger i en slik grad at jeg fant helt ut fyldestgj\u00f8rende beviser for at Kristus virkelig var, m\u00e5tte v\u00e6re den han sa sig \u00e5 v\u00e6re: Guds s\u00f8nn.<\/p>\n Jeg tror nemlig ikke at Kristi opstandelse kan v\u00e6re et historisk falsum. jeg tror at hans undergjerninger, slik de berettes i evangeliene, sikkert har funnet sted. Kristus henviste selv til dem som bevis for sannheten av sine ord. jeg er overbevist om at apostlene, disse almindelige, jevne og sv\u00e6rt menneskelige mennesker aldri hadde kunnet utf\u00f8re den gjerning de gjorde, dersom ikke den visshet at Kristus var Guds s\u00f8nn hadde b\u00e5ret dem oppe i alle trengsler. Og jeg kan ikke tro at de store martyrskarer vi h\u00f8rer om fra kristenhetens f\u00f8rste \u00e5rhundrer s\u00e5 villig kunde ha g\u00e5tt i d\u00f8den for sin overbevisnings skyld dersom de ikke hadde hatt de mest fullgyldige beviser for at Kristus var Gud selv og hadde talt sannhetens ord til dem.<\/p>\n Nei sannelig, jeg m\u00e5tte erkjenne: P\u00e5 den tid var det skjedd. Ordet var blitt kj\u00f8d og hadde bodd iblandt oss. Gud var blitt menneske og hadde talt til oss gjennem sin enb\u00e5rne s\u00f8nn.<\/p>\n Jeg var nu ferdig med undervisningstimene hos den katolske presten. Alt stod klart for mig. Kristus var Guds s\u00f8nn. Han hadde stiftet en kirke og hadde gjort dens forkynnelse identisk med sin. Denne kirke var den ene, enige, universelle almindelige, katolske kirke.<\/p>\n Man skulde jo tro at jeg nu med en gang var blitt en begeistret, ivrig katolikk. Det blev jeg imidlertid ikke.<\/p>\n Jeg blev slett ikke katolikk med en gang. Tvertimot, det varte ennu lenge. Hvorfor? Jo, da jeg var ferdig med de historiske og logiske refleksjoner var det ogs\u00e5 begynt \u00e5 demre for mig, at sannelig, alt dette innebar jo k r a v til mig, innebar en h\u00f8ist ubehagelig konsekvens for mig selv.<\/p>\n Kirken har nemlig bestandig stillet absolutte krav<\/strong>. For den er ikke Et halvt \u00e5rs tid gikk jeg og tygget p\u00e5 dette. Jeg fors\u00f8kte om det gikk an \u00e5 bortforklare Gud. Men det gikk ikke. jeg sa til mig selv at det var jo s\u00e5 meget greiere og lettere \u00e5 v\u00e6re protestant. Men det gikk ikke det heller. Som en katolsk bekjent sa til mig: P\u00e5 en m\u00e5te er det nok lettere \u00e5 v\u00e6re protestant, for en protestant vet meget mindre om sannheten enn De nu. Derfor skal han st\u00e5 til ansvar for mindre. Men protestant kan ikke De bli igjen. Deri hadde han rett. S\u00e5 var det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re. jeg m\u00e5tte ta skrittet – – –<\/p>\n Av full og hel overbevisning, ene og alene fordi jeg inns\u00e5 det var Guds krav og. Guds vilje, avla jeg den katolske trosbekjennelse og sluttet mig til denne kirke.<\/p>\n Og det er da svaret p\u00e5 de to sp\u00f8rsm\u00e5l jeg opstillet i begynnelsen av foredraget. Jeg har ikke en dag tvilt p\u00e5 at det var det rette jeg gjorde. , Og jeg har aldri beh\u00f8vet, ikke i den minste detal, \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med min egen overbevisning for \u00e5 v\u00e6re en katolsk kristen og en katolsk prest. Den sannhet jeg l\u00e6rte har allttd v\u00e6rt og vil alltid v\u00e6re, det tviler jeg ikke p\u00e5, helt ut tilfredsstillende for mig.<\/p>\n Hvorfor jeg er katolikk, fremg\u00e5r av hvad jeg har sagt.<\/p>\n I den katolske kirke kan jeg hver dag ha «en stille stund», holde betraktning og overv\u00e6re den hellige messe. Jeg tror at den hellige \u00c5nd taler til mig og i mig. Men der er jeg p\u00e5 vakt. For den hellige \u00c5nd sier ikke ett i mig og et annet gjennem sin kirke.<\/p>\n I den katolske kirke kan jeg bekjenne min synd, dele den med andre. jeg kan \u00e5pne mig for den jeg vil og tale fritt ut til alle jeg \u00f8nsker. Men i skriftestolen har jeg en sann kilde til \u00e5ndsfornyelse og kraft. Der vil Guds tjener h\u00f8re min bekjennelse og i Kristi navn gi mig tilgivelse for synden.<\/p>\n Og s\u00e5 til slutt. I den hellige kommunion, i alterets hellige sakrament, der har jeg vissheten for at Kristus selv er tilstede og kommer til mig, forener seg med mig p\u00e5 inderligste m\u00e5te og gir mig den kraft og styrke jeg s\u00e5 h\u00f8ilig trenger.<\/p>\n Derfor er jeg katolikk, Og jeg vil v\u00e6re det s\u00e5 lenge jeg lever.<\/p>\n Haakon Bergwitz. Her er f\u00f8rste kapittel i boka «De s\u00f8kte de gamle stier»: Foredrag holdt av p. Haakon Berwitz i St. Olavs kirke, Oslo, h\u00f8sten 1935. To begivenheter som begge er hendt i den senere tid, er \u00e5rsak i at jeg vil fortelle litt om hvordan jeg blev katolikk og hvorfor jeg er en overbevist katolikk like […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15],"tags":[],"class_list":["post-4514","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4514","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4514"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4514\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4514"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4514"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4514"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/strong>
\nTo begivenheter som begge er hendt i den senere tid, er \u00e5rsak i at jeg vil fortelle litt om hvordan jeg blev katolikk og hvorfor jeg er en overbevist katolikk like fullt idag som da jeg for mer enn ti \u00e5r siden tok skrittet og gikk over til den gamle katolske kirke.<\/p>\n
\nabsolutt \u00e6rlighet
\nabsolutt renhet
\nabsolutt uselviskhet
\nabsolutt kj\u00e6rlighet
\nnoe nytt. Den forlanger det! Hvad mere, den forlanger at jeg skal skrifte min synd for den person som av Kristus har f\u00e5tt myndighet til \u00e5 h\u00f8re skrifte. Den forlangte at jeg skulde omlegge mine vaner, skulde be, skulde opfylle visse religi\u00f8se plikter, i korthet at jeg skulde gj\u00f8re bergprekenens ord til absolutt norm for mitt liv. Og d e t hadde jeg slett ikke beregnet.<\/p>\n
\nPrest. Oslo.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"