» … … Jeg hadde ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn g\u00e5 til en prest og be om \u00e5 bli undervist i alt hvad den katolske kirke egentlig l\u00e6rer. At den katolske kirke var identisk med den kirke som Kristus hadde stiftet, hadde jeg i og for sig aldri tvilt p\u00e5 – for mig var sp\u00f8rsm\u00e5let om den katolske kirkes autoritet utelukkende et sp\u00f8rsm\u00e5l om Kristi autoritet. jeg hadde aldri opfattet reformasjonens historie som annet enn historien om et opr\u00f8r mot kristendommen, selv om det var et opr\u00f8r av troende kristne som – subjektivt fromt – h\u00e5pet at den sanne kristendom var noe som stemte bedre med deres subjektive kristendomsidealer enn den faktiske, slik dens fremtoningspreg ofte m\u00e5tte bli i en verden hvor det hellige farer ille i uhellige menneskehender.<\/p>\n
De sedvanlige innvendinger mot katolicismen som jeg hadde h\u00f8rt, hadde aldri gjort st\u00f8rre inntrykk p\u00e5 mig – skj\u00f8nt jeg hadde f\u00e5tt en slags ubestemt forestilling om at noe var der vel i de fordommer mot Kirken som var s\u00e5 vidt utbredte. Det er der ogs\u00e5 – der er is\u00e6r to gode grunner. Den ene er v\u00e5r ulyst til \u00e5 opgi v\u00e5re yndlings-fantasier, som vi er redde for at en l\u00e6rende kirke skal ta fra oss. Den annen er forargelsen som d\u00e5rlige katolikker til enhver tid har avstedkommet. Det siste er den m\u00f8rke baksiden av det lysende dogme om de helliges samfund. … …»<\/i><\/p>\n
Slik skriver Sigrid Undset mot slutten av sitt lange og grundige bidreg til samlinga av katolske omvendelsesforetellinger fra 1937. Her er hele hennes stykke, som hun begynner slik:<\/p>\n
Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde Det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten. Det kan ikke undre oss som har akseptert Kirkens p\u00e5stand om \u00e5 v\u00e6re «Sannhetens st\u00f8tte og grunnvold» at der f\u00f8rer like mange veier til den som der er menneskesinn.<\/p>\n
N\u00e5r menneskene s\u00e5 h\u00e5rdnakket holder fast ved h\u00e5pet om at det skal v\u00e6re umulig for oss \u00e5 finne noen absolutt sannhet, kommer det av at vi innbiller oss, livet vilde miste hele sin fortryllelse, og det vilde v\u00e6re ute med v\u00e5r frihet, hvis der virkelig skulde eksistere en sannhet<\/strong> – en eneste, som alle andre sannheter g\u00e5r op i, og kan de ikke g\u00e5 op i den, s\u00e5 er de ikke sanne. De fleste av oss har vel somme tider f\u00f8lt, det er ut\u00e5lelig at to ganger to alltid skal v\u00e6re fire. Har man f\u00f8rst akseptert dette kjedelige dogme, viser det sig nok at p\u00e5 grunnlag av det kan man utvikle en hel del av sine individuelle anlegg og ferdigheter. Forbeholder man sig friheten til \u00e5 handle og regne ut fra en personlig overbevisning om at to ganger to er fem eller null eller syv, f\u00e5r man jo ta f\u00f8lgene <\/i> – derimellem ens medmenneskers repressalier, hvis de synes at det strider mot deres interesser, n\u00e5r man gj\u00f8r op sitt mellemv\u00e6rende med dem efter en slik subjektiv multiplikasjonstabell. Likevel kjenner vel alle, iallfall som en forbig\u00e5ende stemning, lengselen efter et dr\u00f8mmeland, hvor to ganger to er s\u00e5 meget som vi i \u00f8ieblikket \u00f8nsker. Riktignok er dr\u00f8mmelandets frihet noks\u00e5 illusorisk -faktisk er antallet av dr\u00f8mmetyper og dr\u00f8mmekombinasjoner ikke ubegrenset, og dr\u00f8mmelivet er lovbundet i h\u00f8iere grad enn folk flest tenker p\u00e5. Men det en ikke vet har en ikke vondt av. Og s\u00e5 tenker man sig, det m\u00e5tte da bety herlig frihet, hvis man. kunde flykte inn i en verden hvor mennesket selv bestemmer tingenes vesen og egenskaper. I den virkelighet som vi er f\u00f8dt inn i, er allerede tingenes vesen og egenskaper gitt, allting er knyttet sammen av lover. For menneskene som de er, finnes der bare \u00e9n mulighet til \u00e5 bli fri – de m\u00e5 finne sin vei gjennem hele dette nett av \u00e5rsaker og sammenheng. Og fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 finne veien ender bare altfor ofte med at man filtrer sig inn i det og henger sig op i det. I denne verden kan vi bare opn\u00e5 en eneste art av frihet – den som V\u00e5r Herre mener, n\u00e5r Han sier: «Sannheten skal gj\u00f8re dere fri!» Men selv efterat man har erkjent denne sannhet og dermed er sloppet fri, s\u00e5 de deterministiske faktorer i livet ikke lenger kan binde en i lenker, f\u00e5r man ikke beholde denne frihet for billigere pris enn ved uavbrutt kamp mot de makter man er undsloppet. F\u00f8rst og fremst mot fristelsen til \u00e5 se sig tilbake og lengte mot sitt eget gamle, romantiske dr\u00f8mmeland, hvor to og to kan v\u00e6re hvad som helst og man selv bestemmer hvad som skal v\u00e6re sant.<\/p>\n For s\u00e5 vidt er det forst\u00e5elig nok, n\u00e5r moderne mennesker opbyr all sin opfinnsomhet for \u00e5 vri sig unda Kirkens autoritet. – Slik ser man det iallfall, n\u00e5r man selv i \u00e5r og dager har fors\u00f8kt \u00e5 undkomme fra alt som m\u00f8tte en og krevet \u00e5 v\u00e6re autoritet. Disse bestrebelser for ikke \u00e5 la sig binde, og denne kamp mot en Kirke som alltid \u00e5pent har erkl\u00e6rt at den krevet sin autoritet anerkjent, er forresten ikke noe som er s\u00e6regent for «moderne» mennesker. Den samme tendens gjorde sig gjeldende med stor kraft allerede i Jerusalem i dagene f\u00f8r p\u00e5ske det \u00e5ret V\u00e5r Herre blev korsfestet.<\/p>\n Imidlertid er vel kanskje de f\u00e6rreste konvertitter i stand til \u00e5 forklare selve konversjonen – hvordan deres motstand mot En som kaller sig Veien, Sannheten og Livet, en motstand diktert av frykt og mistro – er blitt overvunnet. Det skjer ikke uten medvirkning av hin mystiske og overnaturlige kraft som teologene kaller N\u00e5den. Vi kan bare fortelle hvordan det gikk til at vi en dag m\u00e5tte erkjenne, v\u00e5r motstand var kanskje illegitim. – Man har f\u00e5tt en grunnmuret mistillit til all autoritet som er av denne verden og ser at likevel lider v\u00e5r menneskelige natur under et uhelbredelig begj\u00e6r efter autoriteter. Vi vil<\/strong> ha l\u00e6rere som kan l\u00e6re oss noe, vi vil<\/strong> ha f\u00f8rere som kan gi oss forbud og befalinger, vi vil ha noen over oss som vi kan stole p\u00e5 og beundre, helst elske ogs\u00e5. Selv i min ungdom trengtes der ikke s\u00e5 skrekkelig stor skarpsindighet for \u00e5 skj\u00f8nne det, selv om verdens autoritetshunger ikke enda hadde antatt de patologiske former som den siden har f\u00e5tt. S\u00e5 dukker sp\u00f8rsm\u00e5let op, lengter vi efter autoritet fordi vi. virkelig er skapt til \u00e5 b\u00f8ie oss for en autoritet som har den eneste legitime rett over oss, autorskapets rett? En Auctor vitae?<\/p>\n «Tenk selv» blev det stadig sagt til barna p\u00e5 den skolen hvor jeg gikk. Men n\u00e5r jeg fulgte opfordringen s\u00e5 godt jeg kunde og det resulterte i at jeg tenkte noe annet enn det som l\u00e6rerne hadde ment at jeg skulde tenke, s\u00e5 merket jeg snart at de blev ubehagelig overrasket. De kunde likesom ikke skj\u00f8nne at jeg var uenig med dem, annet enn av opposisjonslyst, uskikkelighet – eller fordi jeg hadde latt mig snakke rundt av folk som var dumme eller uoplyste eller usannferdige, siden de ikke trodde og mente det samme som l\u00e6rerne. – Skolebestyrerinnen var en av kvinnesakens f\u00f8rste forkjempersker her i landet, \u00e5nden i skolen utpreget venstrepartiets fra slutten av forrige \u00e5rhundre – «frihet, fremskritt, oplysning» -, Wergeland og Bj\u00f8rnson dens skytspatroner. Jeg hadde – og har – stor sympati for mange mennesker som sognet til denne \u00e5ndsretning, for deres idealisme, for deres \u00f8nsker om \u00e5 tjene sitt land eller sitt kj\u00f8nn eller en klasse eller menneskeheten i det hele. Men jeg hadde opdaget, lenge f\u00f8r jeg blev voksen, at folk som kaller sig selv frisinnede eller radikale eller i Rakt med en ny tid er som oftest ufattelig bigotte. \u00c5 v\u00e6re bigott betyr jo ikke at man er overbevist om at det man selv tror er riktig og de andres tro er gal, men i \u00e5 ha for lite menneskelig fantasi og innf\u00f8lingsevne til \u00e5 kunne skj\u00f8nne hvordan noen som er uenig med en selv kan v\u00e6re det i god tro og full \u00e6rlighet.<\/p>\n Det var sikkert ogs\u00e5 en god del bigotteri i konservative kretser den gang. Men i min opvekst var «de konservative» for mig som en fremmed stamme. Og de som jeg senere traff, for eksempel i de \u00e5rene da jeg var p\u00e5 kontor, tiltalte mig ikke s\u00e5 meget s\u00e5 jeg gjorde noe for \u00e5 bli ordentlig kjent med dem, Men jeg har det inntrykk at de var oftere makelige sjeler og mindre bigotte.<\/p>\n Den f\u00f8rste som gav mig et slags sammenhengende billede av den tids konservative livsanskuelse var forresten den presten som konfirmerte mig. Det virket intenst frast\u00f8tende p\u00e5 mig. jeg fikk det inntrykk at i den menigheten iallfall krevet Gud – i det minste av pikene – foruten husnyttige vesentlig negative dyder. S\u00e6rlig opr\u00f8rt blev jeg da han gjennemgikk det sjette bud med oss. Han henvendte sig s\u00e5 godt som bare til pikene fra folkeskolen. Dem advarte han mot \u00e5 la sig spendere p\u00e5, mot herrer som vilde «sl\u00e5 an» med dem p\u00e5 frieftermiddagene deres – og han fortalte en rystende historie om en ung pike som han hadde v\u00e6rt og bes\u00f8kt p\u00e5 et sykehus: der l\u00e5 hun, \u00f8delagt «bare for et eneste kyss’ skyld». Jeg tenkte forarget, piken hadde da vel ikke gjort noe syndig – fyren derimot! Og jeg visste godt at i v\u00e5r kaste bedrev «damene» mange ganger det som var meget mere umoralsk enn en tjenestepikes hopp ut i ul\u00f8kka – ekteskapsbrudd, jakt p\u00e5 menn som blev regnet for gode partier om de s\u00e5 var b\u00e5de samvittighetsl\u00f8se i forretninger og syke -. — At jomfruelighet skulde kunne v\u00e6re en positiv verdi, et kraftreservoar, ikke bare en omsettelig verdi p\u00e5 ekteskapsmarkedet, kunde jo ingen vente at en prest fra dette \u00e5ndsmilj\u00f8 skulde innskjerpe oss. Der var det enda noe av en ulykke og noe av en latterlighet hvis en kvinne blev «gammel jomfru». Jeg hadde lest hvad Luther skriver om jomfruelighet, og det hadde gjort mig meget anti-lutheransk. Rent for ingenting hadde jeg da ikke g\u00e5tt p\u00e5 Ragna Nielsens skole.<\/p>\n At denne presten selv var i god tro, at han godt kunde v\u00e6rt i stand b\u00e5de til \u00e5 lide og ofre for sitt utiltalende gudsbegrep tvilte jeg ikke p\u00e5 den gang heller. Og det falt mig ikke inn \u00e5 ta hans kristendomsversjon for \u00e5 v\u00e6re mere autentisk kristendom enn noen av alle de andre versjoner jeg alt hadde st\u00f8tt p\u00e5. Likevel gjorde konfirmasjonsundervisningen mig klar over at jeg ikke trodde p\u00e5 den religion som jeg i barndommen og opveksten tross alt hadde hatt en forestilling om at jeg stod i et aldri s\u00e5 fjernt og ubestemt forhold til.<\/p>\n Ved protestantismen, s\u00e5nn som jeg hadde l\u00e6rt den \u00e5 kjenne, var jo ulykken at nesten hvert menneske jeg traff, som i det hele var religi\u00f8st innstillet, hadde sin «personlige overbevisning» eller sin «selvstendige opfatning» av kristendommen. Den Gud som min religionsl\u00e6rer p\u00e5 skolen hadde l\u00e6rt oss om var ganske anderledes sympatisk enn Uranienborgguden – human, ekte menneskelig. Men ikke mere menneskelig enn den edleste menneskelighet jeg var i stand til \u00e5 forestille mig. Vis, men ikke vis utover all menneskelig forstand. Som s\u00e5 mange andre unge fra et frisinnet milj\u00f8 hadde jeg f\u00e5tt det inntrykk at ens tro er en privatsak, for ikke \u00e5 si smakssak. S\u00e5 hadde jeg ogs\u00e5 min egen tro – men jeg syntes ikke den gang heller at jeg beh\u00f8vde noen Gud, hvis han bare skulde v\u00e6re der for \u00e5 si ja til mine egne ideer om rett og urett, hederlighet og uverdighet, mine idealer og fordommer, De var som de m\u00e5tte v\u00e6re efter min natur og min opdragelse – det skj\u00f8nte jeg godt nok til \u00e5 synes, jeg fikk selv st\u00e5 inne for dem uten \u00e5 konstruere mig en Gud som skulde v\u00e6re enig med mig.<\/p>\n En Gud som var «den Absolutt Andre» og likevel en Person som kunde kommunisere med mig – hvis veier ikke var mine veier, hvis vilje ubetinget og distinkt kunde skjelnes fra min egen vilje, men som likevel kunde leie mig inn p\u00e5 sine veier og omstemme min vilje til harmoni med sin vilje – det var jeg enda ikke dristig nok til \u00e5 tore forestille mig.<\/p>\n De som hadde talt til oss i kristendommens navn hadde jo ikke bare i det navn s\u00f8kt rettferdiggj\u00f8relsen for sine tilvante tenkem\u00e5ter og idealer. Sv\u00e6rt mange av dem hadde opgitt den historiske kristendom som en l\u00e6re der var blitt uholdbar, selv om de ut av en rent f\u00f8lelsesmessig innstilling ikke kunde gi avkall p\u00e5 en kristelig farvet livsanskuelse. De hadde opgitt troen p\u00e5 Jesus Kristus, Gud og Mann, men de blev ved \u00e5 dyrke Jesus, t\u00f8mmermannss\u00f8nnen, som et idealmenneske og et menneskelig ideal. Dogmer – sannheter, \u00e5penbart fra ,den Andre Siden» og formulert i menneskesprog – kunde de ikke tro p\u00e5, men de trodde p\u00e5 religi\u00f8s intuisjon og religi\u00f8st geni hos mennesker.<\/p>\n Jeg var absolutt ikke innstillet p\u00e5 noen form for menneskedyrkelse og vilde ikke tro noe p\u00e5 et annet menneskes intuisjon – slett ikke p\u00e5 et menneskes som sa om sig selv: «l\u00e6r av mig, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet», enda han f\u00f8rte et sprog mot sine motstandere som mildest talt var arrogant. Hvis den som f\u00f8rte det ikke var noe mer enn et geni. Jeg gikk ut fra som «bevist» (uten \u00e5 sp\u00f8rre efter bevisene) at den historiske Jesus var et religi\u00f8st geni, hvis intuisjon hadde f\u00f8rt menneskehetens gudsbegrep mange etapper frem p\u00e5 utviklingens bane. Den gang gikk vi jo alltid ut fra at utvikling var det samme som forbedring, iallfall n\u00e5r vi ikke tenkte oss spesielt om. Men jeg syntes ikke det kunde interessere mig noe at en ung j\u00f8de for nitten hundre \u00e5r siden hadde g\u00e5tt omkring og forsikret folk om at deres synder var dem forlatte – s\u00e6rlig n\u00e5r han sa om sig selv: «hvem kan overbevise mig om synd». Da kunde han jo ikke av egen erfaring vite hvordan det kjennes \u00e5 ha gjort noe mot en annen som en vilde gi n\u00e6rsagt alt for \u00e5 ha ugjort, eller \u00e5 ha sviktet sine egne beste forsetter s\u00e5 ille, s\u00e5 en synes en kan aldri tilgi sig selv. Jeg<\/strong> visste hvad det var \u00e5 angre grusomhet mot andre. hemmelig feighet, makelighet hvor makelighet var utilgivelig – for selvf\u00f8lgelig hadde jeg ikke klart \u00e5 leve efter min humanistiske privatreligion slik at jeg kunde v\u00e6re forn\u00f8iet med mig selv, med mindre jeg vilde forfalle til det som jeg syntes var ynkeligst av alt – sammenligne mig med folk som iallfall tilsynelatende levde efter lettvintere standarder. Jeg visste jo godt at for det f\u00f8rste kjente jeg dem ikke s\u00e5 meget innenfra, s\u00e5 jeg kunde d\u00f8mme riktig om dem. Og s\u00e5 vidt jeg visste hadde de aldri gitt sig ut for \u00e5 hylde mine moralbegreper heller.<\/p>\n «Si non est Deus, non est bonus». Jeg visste ikke den gang at der var andre som hadde sagt det for lenge siden. Men jeg kunde s\u00e5 meget historie, s\u00e5 jeg visste, den historiske kristendom hadde forkynt en Jesus som kunde forlate alle mennesker alle synder, fordi Han er Gud og Skaper og alt vi synder mot oss selv eller andre er f\u00f8rst og fremst synd mot Ham. H a n kan forlate syndene, fordi all makt er gitt Ham i himmelen og p\u00e5 jorden, selv makt til \u00e5 vende det vonde vi har gjort mot andre til noe godt engang. Det var den Kristus Hellig Olav hadde bekjent for de menn som kom og b\u00f8d til \u00e5 tro p\u00e5 kongens fengslende personlighet: «Hvis du vil tro p\u00e5 mig, da skal du tro det som jeg l\u00e6rer dig; du skal tro at Jesus Kristus har skapt himmelen og jorden og alle menn.»<\/p>\n Likevel var det f\u00f8rst Renans Jesu liv og en rekke andre fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere Kristus til en «historisk Jesus» som fikk mig til \u00e5 begripe hvor utrolig det var at en mann som lignet det minste p\u00e5 noen av disse fantomer skulde ha inspirert sine efterlatte venner til noe s\u00e5nt som Apostelaktenes eventyr p\u00e5 liv og d\u00f8d.<\/p>\n Ennu var jeg langt fra \u00e5 tro, Jesus v a r Gud \u00e5penbaret i menneskeverdenen og Kirken den organisme hvori Han blev ved \u00e5 gj\u00f8re det frelsesverk som Han for nitten hundre \u00e5r siden hadde fullbragt p\u00e5 korset samtidig med de nye slektledd. Men jeg s\u00e5 klarere det som jeg alt f\u00f8r til en viss grad hadde opfattet at de nye religionssystemer, som enten bygget p\u00e5 gudl\u00f8shet eller p\u00e5 menneskelighet plus en slags deisme. var ikke det minste mere «videnskapelig» underbygget enn de gamle religioner. Tvertimot – de bygget i enda h\u00f8iere grad p\u00e5 hypoteser og var i enda h\u00f8iere grad smakssak. Mange av de gjengse p\u00e5stander som jeg kritikkl\u00f8st hadde latt g\u00e5 inn av det ene \u00f8re, men dessverre ikke ut av det andre, var i virkeligheten l\u00f8se p\u00e5stander eller tids- og milj\u00f8bestemte spekulasjoner. Jeg vet f. eks. ikke hvor mange ganger jeg hadde h\u00f8rt at Gud var en menneskelig \u00f8nskedr\u00f8m, og at troen p\u00e5 et liv efter d\u00f8den n\u00e6rmest var diktert av en us\u00f8mmelig gr\u00e5dighet efter mere liv enn den porsjon som naturen finner det passende \u00e5 gi hver av oss. Nu s\u00e5 jeg at den f\u00f8rste p\u00e5stand var som en kniv der skj\u00e6rer begge veier; det var vanskelig \u00e5 tro om de fleste fritenkere som jeg kjente at de skulde \u00f8nske der fantes en Gud som lot dem f\u00e5 sp\u00e5, men tillot sig \u00e5 r\u00e5de – tvertom, de fleste led av teofobi. Jeg visste at det gjorde jeg ogs\u00e5 – som oftest. Jeg visste at menneskene har trodd p\u00e5 et liv efter d\u00f8den, men sjelden at det var noen tiltalende livsform, i Hel eller Hades – de har trodd p\u00e5 det som en kjensgjerning de var n\u00f8dt til \u00e5 finne sig i. Selv kunde jeg ikke tenke mig noen form for evig liv som ikke m\u00e5tte v\u00e6re forferdelig i lengden. Alle denne verdens goder f\u00e5r til sist sin charme av det at vi vet, vi f\u00e5r ikke lov til \u00e5 nyte dem s\u00e5 lenge. \u00c5rstidenes mirakler g\u00e5r oss gjennem marg og ben, fordi vi vet, f\u00f8r eller senere kommer en v\u00e5r som vi ikke oplever, ett \u00e5r faller den f\u00f8rste sne p\u00e5 en jordhaug som vi ligger under. Selv de mennesker som vi holder mest av – kunde vi orke \u00e5 holde av dem s\u00e5 meget, hvis ikke vi visste, til slutt skiller d\u00f8den oss fra dem? Hvis ikke livet alt har gjort det.<\/p>\n Det var den gamle historien – jeg hadde avvist alle andres troer og vantroer fordi de var grinende fulle av deres idiosynkrasier. Men jeg inns\u00e5 at mine meninger var ogs\u00e5 for en stor del bestemt av mine idiosynkrasier. Naturligvis kunde jeg bli ved \u00e5 tro p\u00e5 «min egen kraft og styrke», vel vitende om at det var ikke meget<\/strong> \u00e5 tro p\u00e5. Men de som i gamle dager hadde klart sig med s\u00e5 knapp en tro, hadde nu heller ikke gitt den ut for \u00e5 v\u00e6re annet enn et h\u00e5ndv\u00e5pen, hvormed de kunde hugge sig gjennem et kort liv – de hadde iallfall ikke sentimentalisert den. Og de hadde ikke gitt sig ut for \u00e5 tro p\u00e5 noe brorskap, hverken i spill eller kj\u00e6rlighet eller kamp.<\/p>\n Men jeg kunde ikke bli kvitt f\u00f8lelsen av at den som isolerer sig slik er en forr\u00e6der – enda jeg selv ikke kunde si hverken hvad forr\u00e6deriet bestod i eller hvad jeg var forr\u00e6der mot. Jeg trodde p\u00e5 et brorskap mellem menneskene, skj\u00f8nt jeg umulig kunde bille mig inn at jeg trodde p\u00e5 menneskenes perfektibilitet – jeg trodde hare p\u00e5 menneskenes dumhet og intelligens, p\u00e5 menneskelig godhet og ondskap og mot og feighet, og p\u00e5 hvert enkelt menneskes ustabile natur. Jeg stolte mere p\u00e5 noen f\u00e5 enn p\u00e5 de fleste jeg hadde m\u00f8tt. Og likevel f\u00f8lte jeg at, hvis det var sant som hun hadde sagt, den frelsessoldaten som hadde v\u00e6rt pike hos oss i min barndom, at Gud elsker syndere, «jo st\u00f8rre synder et menneske er, jo mere elsker Han det» – s\u00e5 m\u00e5tte Han elske disse menneskelig sett fullkomneste mennesker h\u00f8iest: de stod i det minste alltid i fare for \u00e5 synde i sitt sinn og i sine tanker p\u00e5 en verre m\u00e5te enn almindelige skikkelige snytere og horer kunde dr\u00f8mme om.<\/p>\n At alle menneskelige evner og gaver som gj\u00f8r den enkelte skikket til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer og f\u00f8rer og foregangsmann i verden m\u00e5 gj\u00f8re ham til en bevisst eller ubevisst forbryter mot sine tilhengere, med mindre han selv vet sig bundet i et personlig ansvarsforhold til noen som st\u00e5r over alle mennesker og holder menneskeheten likesom i en «h\u00e5nd» – det forklarte kristendommen p\u00e5 en m\u00e5te som iallfall hadde konsistens, sannsynlighet og rimelighet fremfor alle andre fors\u00f8k p\u00e5 en livsanskuelse. Menneskehetens solidaritet bestod i at vi alle er medarvinger i et fallittbo – efter syndefallets konkurs; et felles tap av v\u00e5r evne til \u00e5 komme utover sviktepunktet i v\u00e5re dyder og v\u00e5r innsikt gj\u00f8r det umulig for noe menneske \u00e5 lede sine medmennesker annet enn p\u00e5 villstr\u00e5. Bare en overnaturlig intervensjon kan frelse oss fra oss selv. Den kristne kirke l\u00e6rte at Jesus var selve denne intervensjon – Gud som ved \u00e5 la sig f\u00f8de av en kvinne hadde gjort sig solidarisk med v\u00e5r natur, og ved \u00e5 la sig drepe for v\u00e5re synders skyld hadde banet oss vei til et evig liv – ikke den tilv\u00e6relse i Hel eller Hades som menneskene alltid har sett frem til med motvillig frykt, men et liv i og med Gud, den evige salighet som vi ikke er i stand til \u00e5 forestille oss hvad er. Men allerede i levende live her p\u00e5 jorden kan vi erfare s\u00e5 meget om kontakten med det guddommelige, s\u00e5 vi vet, livet kan v\u00e6re lykke, selv om vi skal leve uten ende, n\u00e5r vi uavlatelig kan fornye v\u00e5r livskraft av den kraft som alt i verden er en utstr\u00f8mning av.<\/p>\n Omsider var jeg kommet s\u00e5 langt s\u00e5 jeg inns\u00e5, jeg trodde ganske visst ikke p\u00e5 Gud. Men jeg trodde enda mindre p\u00e5 min egen vantro. Beviser som tvinger oss, mot vor vilje<\/strong>, til \u00e5 akseptere kristendommen, som man aksepterer f. eks. et demonstrert avstamningsforhold i botanikken (selv om ogs\u00e5 her de «videnskapelig beviste» fakta ikke er n\u00e6r s\u00e5 mange som ens l\u00e6rere p\u00e5 skolen trodde), kunde der ikke godt bli tale om. Hvordan kunde Kristus ellers si at «den som tror og blir d\u00f8pt, skal bli salig, men den som ikke tror, skal bli ford\u00f8mt.» Det forutsetter naturligvis ikke at ikke et menneske skal bruke sin d\u00f8mmekraft. Men at det i siste instans er med sin vilje man velger, enten man vil isolere sig i sitt jeg og egotismens helvede, eller man vil gi sig Gud i vold og bli utfridd av jeg-dyrkelsens hemninger, til evige muligheter.<\/p>\n Jeg hadde ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn g\u00e5 til en prest og be om \u00e5 bli undervist i alt hvad den katolske kirke egentlig l\u00e6rer. At den katolske kirke var identisk med den kirke som Kristus hadde stiftet, hadde jeg i og for sig aldri tvilt p\u00e5 – for mig var sp\u00f8rsm\u00e5let om den katolske kirkes autoritet utelukkende et sp\u00f8rsm\u00e5l om Kristi autoritet. jeg hadde aldri opfattet reformasjonens historie som annet enn historien om et opr\u00f8r mot kristendommen, selv om det var et opr\u00f8r av troende kristne som – subjektivt fromt – h\u00e5pet at den sanne kristendom var noe som stemte bedre med deres subjektive kristendomsidealer enn den faktiske, slik dens fremtoningspreg ofte m\u00e5tte bli i en verden hvor det hellige farer ille i uhellige menneskehender.<\/p>\n De sedvanlige innvendinger mot katolicismen som jeg hadde h\u00f8rt, hadde aldri gjort st\u00f8rre inntrykk p\u00e5 mig – skj\u00f8nt jeg hadde f\u00e5tt en slags ubestemt forestilling om at noe var der vel i de fordommer mot Kirken som var s\u00e5 vidt utbredte. Det er der ogs\u00e5 – der er is\u00e6r to gode grunner. Den ene er v\u00e5r ulyst til \u00e5 opgi v\u00e5re yndlings-fantasier, som vi er redde for at en l\u00e6rende kirke skal ta fra oss. Den annen er forargelsen som d\u00e5rlige katolikker til enhver tid har avstedkommet. Det siste er den m\u00f8rke baksiden av det lysende dogme om de helliges samfund.<\/p>\n Det burde v\u00e6re lettere for folk i v\u00e5re dager, synes jeg, \u00e5 skj\u00f8nne hvad som menes med at helgenenes fortjenester er en rikdom som hele Kirken nyter godt av. For nettop i v\u00e5r tid erfarer ikke bare katolikker, men kristne av alle sekter og avskygninger, at hele kristenheten m\u00e5 b\u00f8te for det som hver enkelt av oss uhellige kristne er blitt Gud og v\u00e5r neste skyldig. Ingen menneskelig solidaritet er s\u00e5 absolutt som solidariteten mellem de levende celler i Kristi mystiske legeme.<\/p>\n I og for sig svarer jo den kultus av helgenene som Kirken helt fra f\u00f8rst av har fostret til et krav som ser ut til \u00e5 v\u00e6re uutryddelig i v\u00e5r natur. Vi vil<\/strong> drive heltedyrkelse. I mangel av bedre har vi heltedyrket fyrstikkonger og gangstere, sportsmenn og kunstnere, filmstjerner og diktatorer. Noen m\u00e5 vi sette op p\u00e5 piedestaler for \u00e5 beundre noe av v\u00e5rt eget i dem. I helgenene er Guds hensikt med oss realisert, da Han, for \u00e5 bruke Offertoriets ord, «underfullt skapte menneskenaturen og enda mere underfullt fornyet den». Bare overfor helgenene kan vi finne utl\u00f8sning for v\u00e5r trang til heltedyrkelse, uten p\u00e5 kj\u00f8pet \u00e5 m\u00e5tte dyrke noe av v\u00e5r egen natur, som det er feigt eller fornedrende \u00e5 dyrke.<\/p>\n Og Maria-dyrkelsen? Jeg har alltid syntes at det falt av sig selv: hvis noen tror at Gud har frelst oss ved \u00e5 ta p\u00e5 sig v\u00e5rt kj\u00f8tt og blod, s\u00e5 m\u00e5 de omfatte henne i hvis morsliv Han bygget sin menneskekropp med f\u00f8lelser som ikke ligner menneskers f\u00f8lelser for noe annet menneske – en s\u00e6regen dyp \u00e6refrykt, \u00f8mhet, medf\u00f8lelse med hennes jordelivs ufattetelige vanskeligheter, med glede med hennes ubegripelige plass i Guds rike – for er det sant at Marias s\u00f8nn er b\u00e5de sann Gud og sant menneske, s\u00e5 er s\u00f8nnen s\u00f8nn og moren mor i all evighet, enda Han er skaperen og hun Hans skapning. At ordet «dyrkelse» betyr to forskjellige ting n\u00e5r vi taler om \u00e5 dyrke v\u00e5r skaper og om \u00e5 dyrke den kvinne som Han satte p\u00e5 sin skapte jord som en blomst – det er der vel ingen katolikk som ikke fullt ut er sig bevisst.<\/p>\n Samvittighetstvang og samvittighetsfrihet? Men de som priste samvittighetsfriheten h\u00f8iest, var sv\u00e6rt ofte nettop folk som jeg syntes kunde hatt sv\u00e6rt godt av at noen med fast h\u00e5nd ledet deres samvittighet. N\u00e5r de f. eks. tok sig friheter med sin nestes gode navn og rykte som min samvittighet, selv i min mest hedenske tid, aldri vilde ha tillatt mig. Og s\u00e5 visste jeg enda ikke om det var min samvittighet alene eller om det var min samvittighet som mine foreldre hadde opdraget den: de sa bestandig at det ene menneske vet s\u00e5 lite om det annet, s\u00e5 det eneste man kan si med visshet, n\u00e5r noen forteller en historie om andre, er at s\u00e5nn forholder det sig iallfall ikke; folk som fester lit til sladder, m\u00e5 alltid v\u00e6re litt \u00e5ndssvake, og n\u00e5r de sprer sladder videre, er det hare en form for den skittenferdighet som \u00e5ndssvake s\u00e5 ofte lider av. Men jeg har aldri v\u00e5get \u00e5 p\u00e5st\u00e5 de handlet mot bedre vitende eller mot sin samvittighet. – I det hele – hvad har ikke mennesker gjort mot mennesker? Og har jeg rett til \u00e5 insinuere, de gjorde det bestandig fordi de handlet mot sin samvittighet? Men n\u00e5r jeg har s\u00e5 liten tillit til at andre menneskers samvittighet kan snakke rent bestandig, skal jeg da formaste mig til \u00e5 tro, min samvittighet trenger ikke veiledning utenfra?<\/p>\n Fordi jeg tror at Jesus Kristus er Gud som har skapt oss, tror jeg at Han har bygget sin Kirke slik som menneskene trenger den. Hvad Gud har gitt mig, gjennem sin Kirke, er vanskeligere \u00e5 uttrykke i ord. Han har selv sagt at Han gir oss sin fred, men den er ikke som den fred verden gir – den er av en annen art. Den kan kanskje lignes med den fred som r\u00e5der i havet, p\u00e5 de store dyp. Uv\u00e6r og godv\u00e6r p\u00e5 overflaten influerer den ikke, og ikke det at rare dyr lever og eter op hverandre i dypet. Det er den praktiske erfaring om at Guds rike er inneni oss – skj\u00f8nt kringsatt av ens eget urolige selv, som er halvten virkelig, halvten illusjon -, men vi erfarer at Gud p\u00e5 en overnaturlig m\u00e5te uavlatelig er i oss og oprettholder sitt rike i oss mot v\u00e5re egne angrep p\u00e5 det.<\/p>\n Sigrid Undset<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" » … … Jeg hadde ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn g\u00e5 til en prest og be om \u00e5 bli undervist i alt hvad den katolske kirke egentlig l\u00e6rer. At den katolske kirke var identisk med den kirke som Kristus hadde stiftet, hadde jeg i og for sig aldri tvilt p\u00e5 – for mig var sp\u00f8rsm\u00e5let […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-4520","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4520","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4520"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4520\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6402,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4520\/revisions\/6402"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4520"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4520"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4520"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}