{"id":4528,"date":"2010-04-23T20:55:41","date_gmt":"2010-04-23T18:55:41","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blog\/arkiv\/2371"},"modified":"2010-04-23T20:55:41","modified_gmt":"2010-04-23T18:55:41","slug":"konversjonshistorie-4-m%c3%b8tet-med-det-hellige","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/04\/konversjonshistorie-4-m%c3%b8tet-med-det-hellige\/","title":{"rendered":"Konversjonshistorie 4: M\u00f8tet med det hellige"},"content":{"rendered":"

Som ganske ung student kom jeg en gang inn i St. Olavs kirke i Oslo. Der s\u00e5 jeg noget som festet sig som et uutslettelig billede hos mig. Det var en gutt i 12-\u00e5rsalderen. Han kom inn i kirken helt alene, og der var ikke mange andre mennesker i kirken heller. Han gikk hurtig frem et par skritt og knelte p\u00e5 stengulvet; der blev han v\u00e6rende et par minutter med blikket skarpt festet mot alteret; et billede p\u00e5 full indre sluttethet. S\u00e5 gikk han ut igjen.<\/strong><\/p>\n

Mange \u00e5r senere var jeg i St. Hedwigs Dom i Berlin. Kirken var fullt besatt, bare p\u00e5 det store rum mellem inngangen og de bakerste benkene var der helt ledig. En eldre milit\u00e6rt utseende, meget elegant herre kom inn. Ogs\u00e5 han var helt alene, knelte der, og som om han vilde konsentrere all sin opmerksomhet og hele sin personlighet i sin b\u00f8nn, festet han blikket skarpt mot alteret.<\/p>\n

Og hos mig virket assosiasjonen fra det ene tilfelle til det annet s\u00e5 sterkt at jeg kunde ikke annet enn sammenligne og undre mig. De to kirker var s\u00e5 forskjellige, den ytre situasjon var forskjellig, og selve de to personer jeg hadde sett, var mest forskjellige. Alt var forskjellig, undtagen \u00e9n ting, og den var vesentlig. Det var den samme intense andakt som. behersket dem begge. De bad begge til samme Gud, og efter hvad jeg kunde d\u00f8mme, med hele sin sjels intensitet, og til en Gud som for dem begge var en levende og n\u00e6r realitet – – .<\/p>\n

Egentlig har jeg ingen konversjonshistorie; iallfall ikke slik som mange kanskje venter at en konversjonshistorie skal v\u00e6re. Den innbefatter ingen sjelelige kriser. Min vei til Kirken f\u00f8rte ikke gjennem gr\u00e5t og tenners gnissel, den gikk rolig og meget, meget langsomt. <\/i><\/p>\n

S\u00e5 lenge som jeg kan huske at jeg har beskjeftiget mine tanker med religi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 lenge har jeg reagert katolsk. Og n\u00e5r jeg nu siden husker efter hvordan jeg resonnerte som gutt, s\u00e5 forekommer det mig ganske pussig hvor rent umiddelbart katolsk jeg har forestillet mig det hele.<\/p>\n

Og s\u00e5 husker jeg ogs\u00e5 at jeg p\u00e5 skoleguttman\u00e9r var helt frydefull n\u00e5r jeg kunde gripe l\u00e6reboken s\u00e6rlig den i kirkehistorie – i en inkonsekvens, som f. eks. n\u00e5r det stod at Kirken i middelalderen var den eneste som drev skolevesen, og at der, fra dens skoler og fra klostrene spredtes viden og dannelse, mens det straks efter het at Kirken holdt folket nede i uvidenhet. Eller at det var forbudt \u00e5 lese i bibelen, mens det samtidig stod i litteraturhistorien at bibelen var oversatt, bl. a. til gammelnorsk og het Stj\u00f3rn.<\/p>\n

S\u00e5 blev jeg da student, men nogen religi\u00f8s avgj\u00f8relse blev det forel\u00f8big ikke til, og det f\u00f8lte jeg heller ikke den gang som nogen bydende n\u00f8dvendighet. Jeg vilde nok forferdelig gjerne v\u00e6re katolikk, men da m\u00e5tte jeg gj\u00f8re anstalter; nu ja, kall det feighet eller kall det dovenskap, det var mig iallfall inderlig imot \u00e5 gj\u00f8re anstalter og v\u00e6re p\u00e5fallende. For \u00f8vrig blev jeg omsider p\u00e5 det rene med at f\u00f8r eller senere vilde det bli n\u00f8dvendig for mig \u00e5 treffe en avgj\u00f8relse, jeg var klar over at jeg s\u00f8kte p\u00e5skudd for en utsettelse. Og dessuten – \u00e5 st\u00e5 utenfor Kirken, samtidig som man stod innenfor med sine meninger og sin s\u00e5kalte sympati, det forekom mig lite anstendig. Det eneste s\u00f8mmelige m\u00e5tte bli \u00e5 ta konsekvensene av sine meninger.<\/p>\n

S\u00e5 gikk jeg da i gang med \u00e5 lese hvad jeg selv fant; jeg spurte ikke et menneske til r\u00e5ds, hverken protestanter eller katolikker, aller minst en prest. Jeg vilde ikke at nogen efterp\u00e5 skulde kunne komme og bebreide mig at jeg var blitt fanget inn og besnakket.<\/p>\n

Det jeg leste var ofte noks\u00e5 tilfeldig, for det var praktisk talt hvad jeg kom over, men de b\u00f8ker jeg syntes jeg hadde mest utbytte av var M\u00f8hlers «Symbolik» og Bonomelli’s «Kirken».<\/p>\n

Men s\u00e5 hadde jeg mitt fag \u00e5 studere, og det var f\u00f8rst og fremst historie. I forbindelse med den kom jeg inn p\u00e5 religionshistorie, og det var et fag hvor der efter sigende skulde v\u00e6re visse vanskeligheter for en katolikk. Og jeg skal villig innr\u00f8mme at b\u00e5de religionshistorien og psykoanalysen som jeg ogs\u00e5 drev p\u00e5 med dels som et personlig liebhaberi og dels i historiens medf\u00f8r, de skapte begge visse problemer. Blandt de sp\u00f8rsm\u00e5l som kunde opst\u00e5, var f. eks. f\u00f8lgende: Det er klart at der er en viss korrespondens mellem sakramentene p\u00e5 den ene side og den menneskelige psyke p\u00e5 den annen. Men har nu menneskene laget sig Gud, guder eller sakramenter for \u00e5 tilfredsstille sine psykiske behov, eller er menneskene skapt slik at nettop de kristne n\u00e5demidler kan, gj\u00f8re dem \u00e5ndelig sunde? I dette sp\u00f8rsm\u00e5l l\u00e5 for \u00f8vrig ikke nogen innvending mot den katolske kirke, men mot kristendommen i det hele. Det var f\u00f8rst da jeg fikk fatt i P. Wilh. Schmidt’s store verk «Ursprung der Gottesid\u00e9e» at jeg fikk orden i saken.<\/p>\n

Men allikevel – i lengden kunde det ikke nytte \u00e5 g\u00e5 slik p\u00e5 egen h\u00e5nd. Og skulde jeg optas i Kirken noensinne, s\u00e5 m\u00e5tte jeg jo tross alt ha regul\u00e6r undervisning, selv om jeg forlengst hadde lest katekismus.<\/p>\n

Bak all lesning og bak alle diskusjoner med mig selv l\u00e5 der dog en anelse om at menneskene til syvende og sist ikke tar sitt religi\u00f8se standpunkt utifra logiske slutninger alene. Tar man et utpreget religi\u00f8st standpunkt og former man et livssyn, s\u00e5 er det gjerne vesentlig ut ifra oplevelser. Store og inngripende oplevelser i denne retning var jeg ute av stand til \u00e5 opvise, iallfall ytre eller lett p\u00e5viselige, ja ikke engang indre kriseoplevelser. Men da var det at noget som s\u00e5 ut som en tilfeldighet, kom mig til hjelp. I 1927 kom jeg til \u00e5 opholde mig i Tyskland og kom til \u00e5 vanke i vesentlig katolske omgivelser b\u00e5de blandt privatfolk og blandt ordensfolk. Det blev imidlertid ikke da heller nogen enkelt begivenhet, men vel n\u00e6rmest i summen av de mange sm\u00e5 som for mig blev den oplevelse som fikk mig til \u00e5 v\u00e5ge en avgj\u00f8relse. Det var de mange sm\u00e5 iakttagelser av katolsk liv og praksis som endelig gjorde utslaget, samtidig som jeg inns\u00e5 det \u00f8rkesl\u00f8se i \u00e5 g\u00e5 og vente p\u00e5 et skubb i form av en \u00e5ndelig krise.<\/p>\n

Jeg har ofte fundert over hvad det egentlig var som aldri gav mig fred, og hvad som innerst inne tvang mig til \u00e5 bli katolikk. For tross alt jeg leste, s\u00e5 var det allikevel ikke hare erkjennelsen av at den katolske kirke er den kirke som Gud har innstiftet p\u00e5 pinsedagen, og den eneste kirke Han har stiftet. Det var ogs\u00e5 noget inni mig. Og jeg er kommet til at det m\u00e5 ha v\u00e6rt en trang til \u00e5 komme helt n\u00e6r til Gud, f\u00f8le Hans n\u00e6rhet og n\u00e6rv\u00e6r, og det ikke bare i sin abstrakte almindelighet, ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gj\u00f8re noget aktivt for Ham. Det var vel det samme som sies i det bekjente augustinske ord om at vi er skapt for Gud og at vi ikke finner ro f\u00f8r vi hviler i Gud.<\/p>\n

Og n\u00e5r det s\u00e5 sp\u00f8rres hvorfor jeg fremdeles er katolikk, s\u00e5 er dertil bare \u00e5 si at jeg ikke er blitt skuffet. Det er det ene; og det annet er at jeg n\u00f8dig nu vil tenke mig i den situasjon \u00e5 m\u00e5tte. undv\u00e6re regul\u00e6r sjelesorg med skriftem\u00e5l og religi\u00f8se plikter. Jeg tror at et menneske i h\u00e5rde fristelser nokundertiden kan fristes til \u00e5 \u00f8nske at Gud ikke var til. Men er Gud til, da f\u00e5r man ogs\u00e5 p\u00e5ta sig de plikter Han p\u00e5legger og fors\u00f8ke efter fattig evne \u00e5 opfylle dem.<\/p>\n

\tErl. Eek Larsen.
\n\t\tLektor, Bergen
\n<\/i><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Som ganske ung student kom jeg en gang inn i St. Olavs kirke i Oslo. Der s\u00e5 jeg noget som festet sig som et uutslettelig billede hos mig. Det var en gutt i 12-\u00e5rsalderen. Han kom inn i kirken helt alene, og der var ikke mange andre mennesker i kirken heller. Han gikk hurtig frem […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-4528","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4528","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4528"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4528\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4528"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4528"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4528"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}