… Det katolske livssyn og de katolske dogmer var s\u00e5ledes til slutt de eneste som hadde mulighet for \u00e5 opfylle mine krav. … Jeg skj\u00f8nte at de katolske sannheter og leveregler var sunde og gode selv om de kanskje ikke inneholdt de absolutte og siste sannheter. Jeg var viss p\u00e5 at studiet av denne kirkes liv og l\u00e6re iallfall m\u00e5tte bringe mig langt fremover mot den endelige sannhet. Derfor besluttet jeg mig til \u00e5 l\u00e6re den \u00e5 kjenne, kanskje mere dreven av n\u00f8dvendigheten enn av kj\u00e6rlighet til sannheten.<\/p>\n
Da jeg begynte undervisningen, trodde jeg det var en umulighet at jeg skulde kunne akceptere dens dogmer. Jeg vilde gjerne aleceptere dem om jeg kunde, og litt efter litt akcepterte jeg dem, og til slutt var det intet dogme som jeg ikke ans\u00e5 for \u00e5 inneholde den absolutte og n\u00f8dvendige sannhet. ….<\/p>\n
… Jeg fortsetter \u00e5 v\u00e6re katolikk idag fordi kirken i det praktiske liv er mig til uvurderlig nytte. … Dertil l\u00e6rer jeg ved \u00e5 underordne mig den katolske kirkes krav lydighet og orden i mitt \u00e5ndelige liv og derav kontinuitet og helhet.<\/p>\n
Den katolske messe l\u00e6rer mig \u00e5 begripe den menneskelige sjels guddommelige natur og dens ubundethet av tid og sted. Hvordan den i sig selv er intet, men kun som en resonnans av Guds allmektige vesen og derfor inneb\u00e6rer i sig uendelighetens muligheter. …<\/b><\/i><\/p>\n
Slik skriver legen Jan Greve i pastor Bergwitz’ bok fra 1936 om katolske konvertitterr; for ham ble Kirken det eneste sted han kunne f\u00e5 hjelp til sine livsproblemer. Og slik er hele hans historie: <\/p>\n
Jeg er opvokset i et fordomsfritt, harmonisk og lykkelig hjem og har ellers p\u00e5 skole og i omgangskrets bare l\u00e6rt livets lysere sider \u00e5 kjenne.<\/p>\n
Min far var b\u00e5de en kunstner, filosof og praktisk mann, men en egenskap m\u00e5 jeg dessverre frad\u00f8mme ham: han var ingen psykolog. F\u00e5 har derfor f\u00e5tt proppet i sig mere av h\u00f8iere livskunnskap med et s\u00e5 d\u00e5rlig resultat enn jeg. jeg fikk kjennskap til de vises r\u00e5d, men ikke til livets vanskeligheter.<\/p>\n
P\u00e5 denne m\u00e5te blev jeg for livsfarten utrigget med de st\u00f8rste og beste seil, men ballasten var det ingen som tenkte p\u00e5, og da jeg selv begynte \u00e5 legge ut p\u00e5 havet, s\u00e5 b\u00f8ide livets bris mine store seil lett ned i vannet og gjorde min b\u00e5t vanskelig og tung \u00e5 man\u00f8vrere. Fra det mest sorgl\u00f8se liv kom jeg s\u00e5 n\u00e5r jeg begynte \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne ben i de st\u00f8rste indre konflikter.<\/p>\n
Disse konflikter var av forskjellig natur og hadde forskjellige \u00e5rsaker.<\/p>\n
For det f\u00f8rste var jeg en stor dr\u00f8mmer. Jeg optr\u00e5dte i disse som helt i alle slags livsforhold. Overstr\u00e5lte alle andre p\u00e5 alle tenkelige felter. Blev beundret s\u00e5vel av store som av sm\u00e5, av kvinner som av menn. Disse dr\u00f8mmerier frembragte en sterk impulsivitet. Jeg kastet mig altfor hurtig over en rekke opgaver, satte hver gang inn med full kraft, men jeg blev fort trett, kjed og skuffet. Alt dette m\u00e5tte jo bringe mange nederlag og derav f\u00f8lgende ulykkes- og mindreverdighetsf\u00f8lelser. Jeg var samtidig p\u00e5 det rene med mine feil, hvilket gjorde mine lidelser enda st\u00f8rre, men innehar kanskje min redning.<\/p>\n
For det annet skyldtes mine konflikter det forhold at jeg ikke s\u00e5 noen mening med livet. Hvorfor lever vi? Hvorfor lider vi? Livet foresvevet mig \u00e5 inneholde s\u00e5 meget mer lidelse enn glede. jeg s\u00e5 mig om p\u00e5 ansiktene p\u00e5 gaten, i trikken, i butikker og i forsamlinger. Overalt s\u00e5 jeg meget mer skuffelse, sorg, lidelse, frykt, kjedsommelighet og andre negative f\u00f8lelser enn glede, lykke, ro, harmoni, og sorgl\u00f8shet. Jeg syntes at menneskene hadde det best under en dr\u00f8mmel\u00f8s s\u00f8vn og mente at det var liten mening i \u00e5 leve livet hvis ikke dette i sig selv innehadde en h\u00f8iere bestemmelse. Det blev mig derfor efter hvert helt n\u00f8dvendig \u00e5 komme til en klarhet over disse sp\u00f8rsm\u00e5l, over om der fantes en Gud eller ikke.<\/p>\n
Med tiden kom jeg til den slutning, at da hele livet og verden var opbygget av et s\u00e5 komplisert og integrerende system av lover, s\u00e5 kunde det umulig ha opst\u00e5tt av sig selv fra et kaos. Det m\u00e5tte v\u00e6re skapt av et ordnende vesen. S\u00e6rlig syntes det mig umulig at naturens skj\u00f8nnhet og organismenes fine opbygning kunde skyldes hensiktsl\u00f8se tilfeldigheter. Lages et s\u00e5 forfinet og um\u00e5telig stort verk, s\u00e5 m\u00e5 ogs\u00e5 grunnen hertil v\u00e6re stor og viktig.<\/p>\n
Tiden gikk, og jeg tumlet videre med mine tanker, dr\u00f8mmer, bestrebelser og skuffelser.<\/p>\n
Den tredje sort av konflikt – en f\u00f8lge av de andre – optr\u00e5dte snart i mitt sinn: Jeg blev stadig mer nerv\u00f8s, mistet mer og mer beherskelsen over mig selv. Ulykkesf\u00f8lelsen, mindreverdighetsf\u00f8lelsen tiltok og jeg f\u00f8lte hvordan det gikk nedover med mig. jeg opdaget at jeg ikke klarte \u00e5 holde fast ved mine beslutninger og jeg erkjente sannheten i det gamle ord: Veien til helvede er brolagt med gode forsetter. Det stod snart klart for mig at alene klarte jeg ikke \u00e5 komme igjennem.<\/p>\n
Til hvem skulde jeg g\u00e5? Jeg gikk til slektninger, til professorer i filosofi og psykologi, til v\u00e5re mest kjente nervel\u00e6ger og psykiatrikere. Hjelpen jeg fikk der varte ikke lenge. Sp\u00f8rsm\u00e5lene om hvorfor vi lever, om livets egen verdi, om livet er verd \u00e5 leve fikk jeg aldri klart besvaret.<\/p>\n
N\u00e5r man i et par \u00e5r stadig har g\u00e5tt med slike tanker. er det ikke s\u00e5 rart at man ogs\u00e5 engang st\u00f8ter p\u00e5 den katolske kirke med dens enkle, men absolutte dogmer. Jeg syntes at disse dogmer var rent barnslige, og det moret mig av og til \u00e5 g\u00e5 til en katolsk prest og diskutere. Jeg f\u00f8lte mig som en gammel vis mann og presten som det evige barn, for hans urokkelige tro var ekte nok. Jeg vilde n\u00f8dig \u00f8delegge denne tro hos ham, men misunte ham den ogs\u00e5. Det som tiltalte mig mest var at nettop de sp\u00f8rsm\u00e5l som for mig var det viktigste, ogs\u00e5 i hans \u00f8ine var de vesentligste av alle livets sp\u00f8rsm\u00e5l. Inntil da hadde jeg bare truffet mennesker som enten rystet p\u00e5 hodet og sa jeg m\u00e5tte kaste slike tanker ut. av mitt hode; eller de gav mig en masse temmeig uklare svar; eller de svar de gav var i lengden ikke tilfredsstillende nok.<\/p>\n
B\u00f8ker og filosofiske verker interesserte mig mindre, idet jeg av flere grunner ans\u00e5 dem som lite skikkede veier til \u00e5 finne sannheten p\u00e5. For det f\u00f8rste hadde nesten alle filosofer f\u00f8rt et temmelig ulykkelig liv. For det annet var de s\u00e5 tallrike og s\u00e5 forskjellige at jeg ikke riktig visste hvem jeg skulde ta for mig. Ingen var kommet til et endelig resultat som stod helt for sine efterf\u00f8lgeres dom.<\/p>\n
For det tredje s\u00e5 tiltalte bokl\u00e6rde mennesker mig ikke.<\/p>\n
For det fjerde satte jeg det krav til sannheten at den m\u00e5tte v\u00e6re tilgjengelig for alle og v\u00e6re den samme for alle og f\u00f8lgelig ogs\u00e5 for de som hverken hadde tid, evner eller anledning til \u00e5 lese slike verker.<\/p>\n
Det katolske livssyn og de katolske dogmer var s\u00e5ledes til slutt de eneste som hadde mulighet for \u00e5 opfylle mine krav. Dessuten blev livet vanskeligere og vanskeligere \u00e5 leve. Jeg skj\u00f8nte at de katolske sannheter og leveregler var sunde og gode selv om de kanskje ikke inneholdt de absolutte og siste sannheter. Jeg var viss p\u00e5 at studiet av denne kirkes liv og l\u00e6re iallfall m\u00e5tte bringe mig langt fremover mot den endelige sannhet. Derfor besluttet jeg mig til \u00e5 l\u00e6re den \u00e5 kjenne, kanskje mere dreven av n\u00f8dvendigheten enn av kj\u00e6rlighet til sannheten.<\/p>\n
Da jeg begynte undervisningen, trodde jeg det var en umulighet at jeg skulde kunne akceptere dens dogmer. Jeg vilde gjerne aleceptere dem om jeg kunde, og litt efter litt akcepterte jeg dem, og til slutt var det intet dogme som jeg ikke ans\u00e5 for \u00e5 inneholde den absolutte og n\u00f8dvendige sannhet. Dertil visste jeg, iallfall hvad mig selv angikk, at uten de s\u00e5kalte b\u00e5nd som den katolske kirke la p\u00e5 sine medlemmer vilde et kristent liv v\u00e6re en umulighet. Uten kirkens autoritet ingen kristendom, kanskje en s\u00e5kalt personlig kristendom, som ikke er noe annet enn en personlig dom eller subjektivitet.<\/p>\n
Jeg fortsetter \u00e5 v\u00e6re katolikk idag fordi kirken i det praktiske liv er mig til uvurderlig nytte. Dens hjelp best\u00e5r dels i samtaler jeg har med min skriftefar, hvor jeg foruten \u00e5 f\u00e5 hjelp og gode r\u00e5d med hensyn til mine egne vanskeligheter, ogs\u00e5 f\u00e5r innblikk i det allmenneskelige og l\u00e6rer stadig hvordan man skal s\u00f8ke Guds dom og ikke sin egen, ei heller andres. Det vil for mig si i hvert enkelt tilfelle s\u00f8ke den riktigste l\u00f8sning fra den videst mulige synsvinkel.<\/p>\n
Dertil l\u00e6rer jeg ved \u00e5 underordne mig den katolske kirkes krav lydighet og orden i mitt \u00e5ndelige liv og derav kontinuitet og helhet.<\/p>\n
Den katolske messe l\u00e6rer mig \u00e5 begripe den menneskelige sjels guddommelige natur og dens ubundethet av tid og sted. Hvordan den i sig selv er intet, men kun som en resonnans av Guds allmektige vesen og derfor inneb\u00e6rer i sig uendelighetens muligheter. Den katolske messe hever mitt sinn utover dagliglivets sm\u00e5ting samtidig som den efterp\u00e5 forlener sm\u00e5tingene storhet ved \u00e5 gj\u00f8re dem til ledd og nyttige midler til \u00e5 n\u00e5 fremover.<\/p>\n
Idag er jeg katolikk fordi jeg i den katolske livsopfattelse har funnet et m\u00e5l og mening med mitt liv. Et ansvar, en plikt og en metodisk fremgangsm\u00e5te til \u00e5 virkeliggj\u00f8re mitt m\u00e5l i st\u00f8rst mulig utstrekning.<\/p>\n
Jan Greve
\nL\u00e6ge, Fr\u00f8ya.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
… Det katolske livssyn og de katolske dogmer var s\u00e5ledes til slutt de eneste som hadde mulighet for \u00e5 opfylle mine krav. … Jeg skj\u00f8nte at de katolske sannheter og leveregler var sunde og gode selv om de kanskje ikke inneholdt de absolutte og siste sannheter. Jeg var viss p\u00e5 at studiet av denne kirkes […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-4529","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katekisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4529","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4529"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4529\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4529"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4529"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4529"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}