I 1951 ble det trykt en artikkel (p\u00e5 danske) om den lutherske presten og kjente teologen, Knud Carl Ansgar Krogh-Tonning, en av de kjente konvertittene i Norge fra rundt \u00e5r 1900. Mot slutten av artikkelen st\u00e5r det:<\/p>\n
… Det var nu tydeligt for alle, at Krogh-Tonning stod den historiske lutherdom meget fjernt. Han var ogsaa selv begyndt at forstaa, at hans stilling som pr\u00e6st i et luthersk kirkesamfund var uholdbar, og i september 1899 tog han sin afsked som sognepr\u00e6st ved Gamle Aker kirke. If\u00f8lge hans egen erkl\u00e6ring agtede han aldrig at vende tilbage til pr\u00e6stegerningen, uanset det resultat, som hans fortsatte forskning maatte f\u00f8re ham til. Ved udgangen af 1899 oph\u00f8rte hans pr\u00e6stegerning i den norske statskirke.<\/p>\n
Han var paa den tid st\u00e6rkt optaget af studier over den apostolske succession og dogmet om pavens ufejlbarhed. For i stilhed at overveje disse sp\u00f8rgsmaal tog han i april 1900 ophold hos jesuitterne i Aarhus, hvor han blev vel modtaget. Med den grundighed, som var karakteristisk for ham, tog han fat paa sine forskninger. Han var langtfra kommet til ende med dem, da han blev syg efter at have opholdt sig nogen tid i Aarhus. Nu mente han ikke l\u00e6ngere, at noget hindrede ham i at konvertere, og den 13. juni 1900 blev han optaget i den katolske kirke. Den 29. november 1900 fik han i Aarhus meddelt konfirmationens sakramente af biskop v. Euch. Han antog ved den lejlighed navnet Ansgar. I begyndelsen af det f\u00f8lgende aar vendte han tilbage til Oslo, hvor han levede tilbagetrukket resten af sit liv, optaget af litter\u00e6r virksomhed. Bl.a. … skrev han sin selvbiografi, «En Konvertits Erindringer» (K\u00f8benhavn 1906). 1905 blev han af den romerske Congregatio pro studiis promoveret som teologisk \u00e6resdoktor. Han d\u00f8de den 19. februar 1911, ramt af et slagtilf\u00e6lde paa vej til h\u00f8jmesse i St. Olavs kirke. Et virksomt liv som pr\u00e6st og teolog var dermed afsluttet.<\/p>\n
Som protestantisk teolog fremh\u00e6vede Krogh-Tonning kirkeinstitutionen og det kirkelige embede, sakramenternes selvst\u00e6ndige betydning og det private skriftemaaI paa en tid, da man inden for protestantismen ikke tillagde disse ting nogen st\u00f8rre betydning. Han foregreb her tanker, som i vore dage er st\u00e6rkt fremme inden for protestantisk teologi. Sp\u00f8rgsmaalet om kirken og det kirkelige embede indtager en central plads i den teologiske debat som vel aldrig f\u00f8r i protestantismens historie. Hertil har s\u00e6rlig den svenske kirketeologi i de seneste aartier bidraget. Sakramenternes selvst\u00e6ndige betydning er almindelig anerkendt, og i stigende grad vender man sig mod den aabenlyse ringeagt, som is\u00e6r nadverens sakramente er udsat for i protestantiske kirker. … …<\/p>\n
Derimod er der i naadel\u00e6ren sket en kraftig reaktion mod de tendenser til genoptagelse af f\u00f8rreformatoriske tankegange, som Krogh-Tonning i sin tid paapegede. Barthianismen og et fornyet studium af Luthers skrifter har f\u00f8rt til en tilbagevenden til reformatorernes l\u00e6re om retf\u00e6rdigg\u00f8relsen. Man har reageret saa st\u00e6rkt mod en bestemt teologisk retnings tilb\u00f8jelighed til at l\u00e6gge v\u00e6gt paa, hvad mennesket selv kunde pr\u00e6stere, at man ikke i tilstr\u00e6kkelig grad har forstaaet, at troens frugter er gode gerninger. Der er dog en begyndende forstaaelse af, at barthianismen og nylutheranismen her er gaaet for vidt.<\/p>\n
Gennem sit forfatterskab paaviste Krogh-Tonning, at den lutherske protestantismes livskraft beror paa de gamle katolske sandheder, som er bevaret inden for den. Det var ham ganske klart, at en bevidst forn\u00e6gtelse af dem, saaledes som man var ivrig efter i hans samtid, f\u00f8rte til splittelse og forvirring. Han saa redningen for sit samfunds fortsatte eksistens i en besindelse paa den arv, som det havde fra f\u00f8r reformationen. Denne tankegang bragte ham ind paa en vej, som til sidst skulde f\u00f8re ham til den katolske kirke. Adskillige af de protestanter, der er kommet ind paa den vej, som Krogh-Tonning gik, vil dog sikkert vige tilbage for tanken om overgang til den katolske kirke. 400 aars luthersk tradition lader sig ikke uden videre ignorere.<\/i> I 1951 ble det trykt en artikkel (p\u00e5 danske) om den lutherske presten og kjente teologen, Knud Carl Ansgar Krogh-Tonning, en av de kjente konvertittene i Norge fra rundt \u00e5r 1900. Mot slutten av artikkelen st\u00e5r det: … Det var nu tydeligt for alle, at Krogh-Tonning stod den historiske lutherdom meget fjernt. Han var ogsaa […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[17,14],"tags":[],"class_list":["post-4539","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katekisme","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4539","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4539"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4539\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4659,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4539\/revisions\/4659"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4539"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4539"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4539"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n
\nHele dette heftet kan leses her<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"