Sp\u00f8rsm\u00e5l om skapelsen – hvorfor og hvordan – er et viktig utgangspunkt for \u00e5 tro p\u00e5 Gud:<\/p>\n
51. Hvorfor er det viktig \u00e5 bekrefte: \u00abI begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden\u00bb? <\/strong>(1 Mos 1, 1)
\nDet er viktig fordi skapelsen er grunnlaget for alle Guds frelsende planer. Den viser Guds allmektige og vise kj\u00e6rlighet. Den er det f\u00f8rste skritt mot den ene Guds pakt med sitt folk. Den er begynnelsen p\u00e5 frelseshistorien som n\u00e5r sitt h\u00f8ydepunkt i Kristus. Den er det f\u00f8rste svar p\u00e5 menneskets grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om sin opprinnelse og sitt m\u00e5l. <\/p>\n52. Hvem har skapt verden?<\/strong>
\nFaderen, S\u00f8nnen og den Hellige \u00c5nd er den ene og udelelige skapelsens opprinnelse, selv om verdens skapelse s\u00e6rlig tilskrives Gud Faderen.<\/p>\n53. Hvorfor ble verden skapt?<\/strong>
\nVerden ble skapt til Guds \u00e6re som \u00f8nsket \u00e5 tilkjennegi og meddele sin godhet, sannhet og skj\u00f8nnhet. Skapningens endem\u00e5l er at Gud i Kristus vil bli \u00abalt i alle\u00bb (1 Kor 15,28), til hans \u00e6re og til v\u00e5r salighet.<\/p>\n54. Hvordan har Gud skapt verden?<\/strong>
\nGud skapte universet fritt med visdom og kj\u00e6rlighet. Verden er ikke et resultat av noen slags n\u00f8dvendighet, ei heller av en blind skjebne eller tilfeldigheter. Gud har \u00abav intet\u00bb (\u00abex nihilo\u00bb) (2 Makk 7,28) skapt en ordnet og god verden som han er uendelig opph\u00f8yet over. Ved sin S\u00f8nn og ved den Hellige \u00c5nd gir Han skapningen \u00e5 v\u00e6re og \u00e5 eksistere, opprettholder den, gir den mulighet til \u00e5 handle og f\u00f8rer den mot dens endelige fullendelse. <\/p>\n55. Hva best\u00e5r det guddommelig forsyn i?<\/strong>
\nDet guddommelige forsyn best\u00e5r i de m\u00e5ter og midler Gud anvender for \u00e5 f\u00f8re sine skapninger hen mot den endelige fullkommenhet Han har kalt dem til. Gud er den suverene Herre over sin egen plan. For \u00e5 utf\u00f8re denne planen benytter Han seg imidlertid ogs\u00e5 av sine skapningers medvirkning. For Han gir skapningene verdighet til selv \u00e5 handle og v\u00e6re \u00e5rsak og opphav i forhold til hverandre. <\/p>\n56. Hvordan samarbeider mennesket med det guddommelige forsyn?<\/strong>
\nSamtidig som Han respekterer v\u00e5r frihet, ber Gud oss om \u00e5 virke sammen med ham og gir oss evnen til \u00e5 gj\u00f8re det gjennom gjerninger, b\u00f8nner og lidelse. Slik gir han oss \u201c\u00e5 ville og \u00e5 gj\u00f8re etter hans gode vilje\u201d (Fil 2,13). <\/p>\n57. N\u00e5r Gud er allmektig og s\u00f8rger for alt, hvorfor finnes s\u00e5 det onde?<\/strong>
\nP\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, smertefullt og mystisk som det er, kan bare den kristne tro i sin helhet utgj\u00f8re et svar. Gud er p\u00e5 ingen m\u00e5te, verken direkte eller indirekte, \u00e5rsaken til det onde. Han opplyser det ondes mysterium i sin S\u00f8nn, Jesus Kristus, som d\u00f8de og oppstod for \u00e5 beseire det store moralske onde, menneskenes synd, som er selve roten til alle andre onder. <\/p>\n58. Hvorfor tillater Gud det onde?<\/strong>
\nTroen gir oss visshet om at Gud ikke ville tillate det onde \u00e5 eksistere uten at Han lot godt komme av det onde Han tillot. P\u00e5 underfullt vis har Gud allerede virkeliggjort dette i Kristi d\u00f8d og oppstandelse. Faktisk har han fra det st\u00f8rste av alle moralske onder (mordet p\u00e5 hans S\u00f8nn), frembrakt det st\u00f8rste av alle goder (Kristi herliggj\u00f8relse og v\u00e5r forl\u00f8sning.) <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Sp\u00f8rsm\u00e5l om skapelsen – hvorfor og hvordan – er et viktig utgangspunkt for \u00e5 tro p\u00e5 Gud: 51. Hvorfor er det viktig \u00e5 bekrefte: \u00abI begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden\u00bb? (1 Mos 1, 1) Det er viktig fordi skapelsen er grunnlaget for alle Guds frelsende planer. Den viser Guds allmektige og vise kj\u00e6rlighet. Den […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-528","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katekisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/528","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=528"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/528\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=528"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=528"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=528"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}