Videre leser vi mandag til Matutin i kapittel 3 i Esters bok, om hvordan Haman blir opph\u00f8yet til nummer to i riket, hvordan j\u00f8den Mordekai nekter \u00e5 b\u00f8ye seg for ham (for alle andre enn den h\u00f8yeste Gud), og hvordan Haman klarer \u00e5 f\u00e5 vedtatt en lov som vil utrydde alle j\u00f8der i riket:<\/p>\n
En tid etter at dette hendte, lot kong Xerxes Haman, s\u00f8nn av Hammedata, av Agag-\u00e6tten f\u00e5 h\u00f8yere rang og gav ham sete over alle de andre stormennene som var hos ham. Alle kongens embetsmenn som holdt til i slottsporten, falt p\u00e5 kne og b\u00f8yde seg til jorden for Haman; for det hadde kongen gitt p\u00e5bud om. Men Mordekai falt ikke p\u00e5 kne og b\u00f8yde seg ikke til jorden for ham. Kongens embetsmenn som holdt til i slottsporten, spurte da Mordekai: \u00abHvorfor gj\u00f8r du imot kongens befaling?\u00bb Dag etter dag spurte de ham om dette, men han h\u00f8rte ikke p\u00e5 dem. Da meldte de det til Haman for \u00e5 se om den grunnen han gav, ble godtatt. Han hadde nemlig fortalt dem at han var j\u00f8de. Da Haman s\u00e5 at Mordekai ikke falt p\u00e5 kne eller b\u00f8yde seg til jorden for ham, ble han brennende harm. Men han syntes det var for lite \u00e5 legge h\u00e5nd bare p\u00e5 Mordekai. Han hadde f\u00e5tt vite hvilket folk Mordekai h\u00f8rte til, og n\u00e5 ville han pr\u00f8ve \u00e5 utrydde alle j\u00f8dene i kong Xerxes\u2019 rike, b\u00e5de Mordekai og hans folk.<\/p>\n
I den f\u00f8rste m\u00e5neden, den som kalles nisan, i det tolvte \u00e5ret kong Xerxes regjerte, ble det, mens Haman s\u00e5 p\u00e5, kastet \u00abpur\u00bb, det vil si lodd, om hver enkelt dag og hver enkelt m\u00e5ned helt til den tolvte, det er m\u00e5neden adar. Da sa Haman til Xerxes: \u00abHer er et folk som bor spredt og for seg selv blant folkeslagene i alle provinsene i ditt rike. Deres lover er annerledes enn lovene hos alle andre folk, og kongens lover f\u00f8lger de ikke. Det h\u00f8ver ikke for kongen \u00e5 la dem gj\u00f8re som de vil. Hvis kongen s\u00e5 synes, s\u00e5 la det kunngj\u00f8res i brev at de skal utryddes. Da skal jeg kunne veie opp ti tusen talenter s\u00f8lv til embetsmennene, s\u00e5 de kan legge det i kongens skattkammer.\u00bb Kongen tok seglringen av h\u00e5nden, gav den til Haman, s\u00f8nn av Hammedata, av Agag-\u00e6tten, som var en fiende av j\u00f8dene, og sa til ham: \u00abS\u00f8lvet skal v\u00e6re ditt, og med folket kan du gj\u00f8re som du vil.\u00bb<\/p>\n
Den trettende dagen i den f\u00f8rste m\u00e5neden ble kongens skrivere kalt sammen. Og det ble satt opp et skriv p\u00e5 Hamans befaling, til kongens satraper, til stattholderne i hver enkelt provins og til h\u00f8vdingene for hvert enkelt folk. Skrivet skulle sendes til hver provins i den skriften de brukte der, og til hvert folk p\u00e5 det spr\u00e5k de talte. Skrivet ble utstedt i kong Xerxes\u2019 navn og forseglet med kongens seglring. S\u00e5 ble skrivet sendt med ilbud til alle kongens provinser, med ordre om at alle j\u00f8der skulle utryddes, drepes og utslettes, b\u00e5de unge og gamle, sm\u00e5barn og kvinner. Alle skulle drepes p\u00e5 \u00e9n dag, den trettende dagen i den tolvte m\u00e5neden, den m\u00e5neden som kalles adar. Og alt de eide, skulle plyndres. Avskrift av brevet skulle sendes til hver provins og forordningen kunngj\u00f8res for alle folk, s\u00e5 de kunne v\u00e6re forberedt n\u00e5r dagen kom. S\u00e5 snart forordningen var utstedt i borgen Susa, drog ilbudene straks av sted, slik kongen hadde p\u00e5budt. Kongen og Haman satte seg til \u00e5 drikke, men i byen Susa var folk opphisset.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Videre leser vi mandag til Matutin i kapittel 3 i Esters bok, om hvordan Haman blir opph\u00f8yet til nummer to i riket, hvordan j\u00f8den Mordekai nekter \u00e5 b\u00f8ye seg for ham (for alle andre enn den h\u00f8yeste Gud), og hvordan Haman klarer \u00e5 f\u00e5 vedtatt en lov som vil utrydde alle j\u00f8der i riket: En […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-571","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=571"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/571\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=571"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=571"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=571"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}