Tirsdag denne uka leser vi fra kapittel 4 i Esters bok, om hvordan dronning Ester blir informert av sin onkel, Mordekai, om at hennes folk n\u00e5 skal utryddes. Hun vegrer seg f\u00f8rst og \u00f8nsker ikke \u00e5 rsikere sitt eget liv for \u00e5 redde folket sitt, men etter hvert er hun villig, og ber alle j\u00f8dene faste og be f\u00f8r hun g\u00e5r inn til kongen:<\/p>\n
Da Mordekai fikk vite om alt det som hadde hendt, flerret han sine kl\u00e6r, kledde seg i s\u00f8rgedrakt og str\u00f8dde p\u00e5 seg aske. S\u00e5 gikk han ut i byen og ropte og klaget h\u00f8yt og s\u00e5rt. Han kom s\u00e5 langt som til plassen foran slottsporten; for ingen som gikk i s\u00f8rgedrakt, hadde lov til \u00e5 g\u00e5 inn gjennom slottsporten. 3 I hver provins og p\u00e5 hvert sted hvor kongens ord og forordning n\u00e5dde fram, ble det stor sorg blant j\u00f8dene. De fastet og gr\u00e5t og jamret, og mange sov p\u00e5 sekkestrie og aske.<\/p>\n
Esters terner og hoffmenn kom og fortalte henne dette. Da ble dronningen forskrekket. Hun sendte kl\u00e6r til Mordekai for at han skulle ta dem p\u00e5 seg istedenfor s\u00f8rgedrakten; men han ville ikke ta imot dem. Ester kalte da til seg Hatak, en hoffmann som kongen hadde satt til \u00e5 tjene henne. Hun b\u00f8d ham g\u00e5 til Mordekai for \u00e5 f\u00e5 vite hva som var p\u00e5 ferde, og hvorfor han bar seg slik at. Hatak gikk ut og traff Mordekai p\u00e5 bytorget foran slottsporten. Mordekai fortalte da alt som hadde hendt ham. Han nevnte n\u00f8yaktig hvor mye s\u00f8lv Haman hadde lovt \u00e5 skaffe til kongens skattkammer hvis han fikk gj\u00f8re ende p\u00e5 j\u00f8dene. Han gav ham ogs\u00e5 en avskrift av det brevet som var utstedt i Susa, med forordningen om \u00e5 utrydde dem. Det skulle han vise Ester og fortelle henne alt. S\u00e5 skulle han be henne g\u00e5 til kongen og b\u00f8nnfalle ham om \u00e5 vise n\u00e5de og spare hennes folk.
\n Hatak kom og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt. Da b\u00f8d Ester Hatak g\u00e5 til Mordekai og si: \u00abAlle kongens embetsmenn og folket i provinsene vet at dersom noen mann eller kvinne g\u00e5r inn til kongen i den indre slottsg\u00e5rden uten \u00e5 v\u00e6re tilkalt, da gjelder en og samme lov for alle: De m\u00e5 d\u00f8, hvis da ikke kongen rekker ut sitt gullsepter mot dem, s\u00e5 de f\u00e5r beholde livet. Men n\u00e5 er jeg ikke blitt kalt inn til kongen p\u00e5 tretti dager.\u00bb<\/p>\nDa Mordekai fikk h\u00f8re hva Ester hadde sagt, bad han dem gi henne dette svar: \u00abDu m\u00e5 ikke tro at du er den eneste av alle j\u00f8der som slipper unna, fordi du er i kongens slott. For om du tier stille i en tid som denne, f\u00e5r nok j\u00f8dene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil g\u00e5 til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke p\u00e5 en tid som denne at du har f\u00e5tt dronningverdigheten.\u00bb<\/p>\n
Da sa Ester at de skulle svare Mordekai: \u00abG\u00e5 av sted og f\u00e5 samlet alle j\u00f8dene som fins i Susa, og hold faste for min skyld. I tre d\u00f8gn skal dere ikke smake mat eller drikke, verken dag eller natt. Ogs\u00e5 jeg og mine terner skal faste p\u00e5 samme m\u00e5ten. S\u00e5 skal jeg g\u00e5 inn til kongen, selv om det er imot loven. M\u00e5 jeg d\u00f8, s\u00e5 la meg d\u00f8!\u00bb Mordekai gikk av sted og gjorde p\u00e5 alle m\u00e5ter som Ester hadde p\u00e5lagt ham.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tirsdag denne uka leser vi fra kapittel 4 i Esters bok, om hvordan dronning Ester blir informert av sin onkel, Mordekai, om at hennes folk n\u00e5 skal utryddes. Hun vegrer seg f\u00f8rst og \u00f8nsker ikke \u00e5 rsikere sitt eget liv for \u00e5 redde folket sitt, men etter hvert er hun villig, og ber alle j\u00f8dene […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-572","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/572","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=572"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/572\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=572"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=572"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=572"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}