Dette er siste del av Esters bok som brukes i Matutinb\u00f8nnene; dronning Ester legger sin sak fram for kong Xerxes, j\u00f8dene blir berget, og Haman blir selv hengt i den galgen han har bygd for sin fiende Mordekai. Ogs\u00e5 her er noe av teksten (f\u00f8rste del) tatt fra den greske ester-boken (m\u00f8tet mellom dronning og konge, som H\u00e4ndel beskriver s\u00e5 levende i sitt oratorium Esther fins knapt i vanlige norske bibler), men det resterende er fra Bibelselskapets vanlige utgave:<\/p>\n
Den tredje dagen, da Ester sluttet sin b\u00f8nn, tok hun av seg s\u00f8rgedrakten og if\u00f8rte seg p\u00e5 ny sitt dronningskrud. Da hun n\u00e5 var kledd i all sin prakt og hadde p\u00e5kalt den Gud og frelser som ser alt, tok hun med seg to terner og gikk av sted. Hun st\u00f8ttet seg p\u00e5 den ene, som det s\u00f8mmer seg fornemme kvinner, mens den andre fulgte etter og bar slepet hennes. Hun var blendende vakker og s\u00e5 lykkelig ut. Hennes ansikt str\u00e5lte av skj\u00f8nnhet, men hjertet var tynget av frykt. Hun gikk gjennom alle d\u00f8rene og tr\u00e5dte, s\u00e5 fram for kongen. Han satt p\u00e5 tronen, if\u00f8rt sitt kongelige skrud, som var helt dekket av gull og edelstener. Han s\u00e5 fryktinngytende ut. Da s\u00e5 han opp med verdig mine, og ansiktet ble m\u00f8rkt av vrede. Dronningen sank sammen, blek og avmektig, og hun falt mot skulderen til den piken som hun hadde st\u00f8ttet seg p\u00e5. Da forvandlet Gud kongens sinn og gjorde ham mild. Engstelig sprang han ned fra tronen og tok henne inn til seg. Slik holdt han henne helt til hun kom til seg selv igjen. Han tr\u00f8stet henne med disse vennlige ord: «Hva er det, Ester? Ikke v\u00e6r redd, jeg er jo din bror. Du skal ikke d\u00f8, for bestemmelsen gjelder bare v\u00e5re underst\u00e5tter. Kom hit til meg!» S\u00e5 l\u00f8ftet kongen sitt gullsepter og la det p\u00e5 esters nakke. Han kysset henne og sa: «Fortell meg hva du har p\u00e5 hjertet.» Da sa Ester: «Da jeg s\u00e5 deg, herre, lignet du en Guds engel, derfor ble jeg sl\u00e5tt av frykt for din herlighet. For du er s\u00e5 storsl\u00e5tt \u00e5 se til, og ditt ansikt er fullt av mildhet.» Men idet hun talte, falt hun bevisstl\u00f8s om. Kongen ble meget engstelig, og alle tjenerne hans pr\u00f8vde \u00e5 tr\u00f8ste henne. (S\u00e5 langt fra den greske Ester-boken.)<\/p>\n
Da sa kongen til henne: «Hva har du p\u00e5 hjertet, dronning Ester? Er det noe du \u00f8nsker? Om det s\u00e5 er halve riket, skal du f\u00e5 det.» Ester svarte: «Dersom kongen s\u00e5 synes, vil jeg gjerne at du, herre konge, og Haman i dag skal komme i det gjestebudet jeg har stelt til for deg.» Da sa kongen: «Skynd dere og hent Haman, s\u00e5 Ester kan f\u00e5 sitt \u00f8nske oppfylt.»<\/p>\n
S\u00e5 kom kongen og Haman i det gjestebudet som Ester hadde stelt til. Mens de satt og drakk vin, sa kongen til Ester: «Er det noe du vil be meg om, skal du f\u00e5 det. Om det s\u00e5 er halve riket du \u00f8nsker, skal din b\u00f8nn bli oppfylt.» Ester svarte: «Det jeg \u00f8nsker og ber om, er dette: Dersom kongen har godvilje for meg, og dersom kongen vil oppfylle det jeg ber om, og gj\u00f8re det jeg \u00f8nsker, s\u00e5 m\u00e5 kongen og Haman komme i det gjestebudet jeg vil stelle til for dere. I morgen vil jeg da gj\u00f8re som kongen sier.»<\/p>\n
S\u00e5 kom da kongen og Haman igjen til gjestebudet hos dronning Ester. Mens de satt og drakk vin, sa kongen ogs\u00e5 denne gangen til Ester: «Er det noe du vil be meg om, skal du f\u00e5 det. Om det s\u00e5 er halve riket du \u00f8nsker, skal din b\u00f8nn bli oppfylt.» Da svarte dronning Ester: «Dersom du har godvilje for meg, konge, og dersom du synes det er rett, s\u00e5 unn meg livet fordi jeg ber om det, og unn mitt folk livet fordi jeg \u00f8nsker det. For b\u00e5de jeg og mitt folk er solgt til \u00e5 bli utryddet, drept og utslettet. Var det enda bare til \u00e5 v\u00e6re treller og trellkvinner vi var solgt, skulle jeg ikke ha sagt noe. Da ville ikke v\u00e5r ulykke ha v\u00e6rt noe \u00e5 bry kongen med.»<\/p>\n
Kong Xerxes tok til orde igjen og spurte dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har v\u00e5get seg til \u00e5 gj\u00f8re noe slikt?» Ester svarte: «Det er en voldsmann og fiende, denne onde Haman.» Da ble Haman livende redd for kongen og dronningen. Kongen reiste seg i harme og gikk fra drikkelaget ut i slottshagen. Men Haman ble st\u00e5ende for \u00e5 be dronning Ester om \u00e5 spare hans liv; for han skj\u00f8nte at kongen hadde satt seg fore \u00e5 f\u00f8re ulykke over ham.<\/p>\n
Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der gjestebudet ble holdt, l\u00e5 Haman b\u00f8yd over den benken som Ester satt p\u00e5. Da ropte kongen: «Vil du til og med gj\u00f8re vold mot dronningen her i mitt eget hus!» Ikke f\u00f8r var ordene ute av kongens munn, s\u00e5 dekket tjenerne Hamans ansikt. Harbona, en av de hoffmennene som gjorde tjeneste hos kongen, sa: «Se, ved huset til Haman st\u00e5r det en galge som er femti alen h\u00f8y. Den har Haman f\u00e5tt laget til Mordekai, han som gjorde kongen s\u00e5 stor en tjeneste.» Da sa kongen: «Heng ham i den!» S\u00e5 hengte de Haman i den galgen som han hadde reist for Mordekai. Og kongens harme la seg.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er siste del av Esters bok som brukes i Matutinb\u00f8nnene; dronning Ester legger sin sak fram for kong Xerxes, j\u00f8dene blir berget, og Haman blir selv hengt i den galgen han har bygd for sin fiende Mordekai. Ogs\u00e5 her er noe av teksten (f\u00f8rste del) tatt fra den greske ester-boken (m\u00f8tet mellom dronning og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-574","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/574","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=574"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/574\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":580,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/574\/revisions\/580"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=574"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=574"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=574"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}