{"id":583,"date":"2010-10-22T18:50:11","date_gmt":"2010-10-22T16:50:11","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=583"},"modified":"2010-10-21T18:53:03","modified_gmt":"2010-10-21T16:53:03","slug":"strid-troens-gode-strid-grip-det-evige-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/10\/strid-troens-gode-strid-grip-det-evige-liv\/","title":{"rendered":"«Strid troens gode strid. Grip det evige liv.»"},"content":{"rendered":"

Pastor J. van der Burg avslutter sitt hefte fra 1966 Om Livets mening<\/strong> (f\u00f8rste del av min omtale er her<\/a>), p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n

… … Vi vet ikke hva helvetes ild best\u00e5r av. Men istedenfor \u00e5 oppfatte ildstraffen som noe Gud har tilf\u00f8yet til den \u00e5ndelige straff, er det muligens mer riktig \u00e5 forklare den som en naturlig f\u00f8lge av den \u00e5ndelige straff, nemlig som noe de fortapte volder seg selv av uvilje mot Gud. Et menneske som ved egen skyld har utelukket seg fra det salige liv i Gud, kan ikke finne glede i noe skapt. Ikke lenger i stand til \u00e5 elske Gud hater de ford\u00f8mte alt det gode som kommer fra ham. Hvis Gud tilb\u00f8d dem en naturlig lykke p\u00e5 en ny jord, ville de nekte \u00e5 motta den. Frivillig s\u00f8ker de \u00e5 tilintetgj\u00f8re enhver livsglede. Og det er meget mulig at helvetes ild ikke er annet enn denne frivillig forvoldte smerte.<\/p>\n

I det evige liv vil vi bed\u00f8mme alt i forhold til Gud. Noen kj\u00e6rlighet mellom mennesker vil ikke eksistere, dersom ikke kj\u00e6rligheten til Gud forener dem. Derfor vil en mors salighet i himmelen ikke bli hindret p\u00e5 grunn av et barn som er g\u00e5tt fortapt.<\/p>\n

Av Bibelen fremg\u00e5r at det bare er de store synder (de s\u00e5kalte d\u00f8dssynder) som f\u00f8rer til fortapelse (sml. 1. Kor. 6, 9-10; Gal. 5, 19-21; Ef. 5, 5; \u00c5p. 21, 8; 22, 15; osv.) Den forutsetter at det for de troende er mulig \u00e5 holde Guds bud s\u00e5 meget at de kan bli i hans kj\u00e6rlighet (sml. Joh. 15, 4. 10; Rom. 6, 12-14; 8, 39; 2. Pet. 1, 10; osv.), og derav kan vi slutte at ikke alle de «mange ting vi alle snubler i» (Jak. 3, 2), er d\u00f8dssynder. Til en d\u00f8dssynd kreves at en overtrer Guds bud i en alvorlig sak, av helt fri vilje og med full kunnskap om sakens alvor. Og her i livet er det alltid mulig \u00e5 angre sin synd og f\u00e5 tilgivelse. Bare de som forherder seg i ubotferdighet inntil d\u00f8den, vil g\u00e5 fortapt. Det er bare Gud som kan bed\u00f8mme «n\u00e5r synden er fullmoden» (Jak. 1, 15), s\u00e5 den f\u00f8der d\u00f8den. Uvitenhet og sjelelige hemninger vil sikkert unnskylde mange. Dette forst\u00e5r vi i v\u00e5r tid bedre, etter at de psykologiske vitenskaper har l\u00e6rt hvor meget den menneskelige vilje kan v\u00e6re svekket ved arvelige anlegg, uvitenhet, oppdragelse, milj\u00f8. Ved Faderens trone gjentar Jesus nok ofte det han ba p\u00e5 korset: «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gj\u00f8r» (Luk. 23, 34). Vi kan h\u00e5pe at mange i d\u00f8ds\u00f8yeblikket f\u00e5r en s\u00e6rlig n\u00e5de til omvendelse, s\u00e5 de i fred med Gud kan forlate dette liv.<\/p>\n

Men p\u00e5 den annen side m\u00e5 vi vokte oss for \u00e5 svekke troen p\u00e5 en evig fortapelse. \u00c5 tro p\u00e5 fortapelsens mulighet, men ikke \u00e5 tro at det gis mennesker som faktisk g\u00e5r fortapt, er i strid med mange uttalelser i den hl. Skrift.<\/p>\n

Ikke minst i v\u00e5r tid med dens avtagende gudsfrykt er det n\u00f8dvendig \u00e5 fremholde den bibelske l\u00e6re om helvete.<\/p>\n

«STRID TROENS GODE STRID. GRIP DET EVIGE LIV» (1. Tim. 6, 12). <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Pastor J. van der Burg avslutter sitt hefte fra 1966 Om Livets mening (f\u00f8rste del av min omtale er her), p\u00e5 denne m\u00e5ten: … … Vi vet ikke hva helvetes ild best\u00e5r av. Men istedenfor \u00e5 oppfatte ildstraffen som noe Gud har tilf\u00f8yet til den \u00e5ndelige straff, er det muligens mer riktig \u00e5 forklare den […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-583","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=583"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/583\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}