{"id":601,"date":"2010-10-27T15:51:25","date_gmt":"2010-10-27T13:51:25","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=601"},"modified":"2010-10-27T15:51:25","modified_gmt":"2010-10-27T13:51:25","slug":"wember-avslutter-sin-bok-om-katolisismen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/10\/wember-avslutter-sin-bok-om-katolisismen\/","title":{"rendered":"Wember: Avslutter sin bok om katolisismen"},"content":{"rendered":"

Biskop Wember avsluttet sin bok om Den katolske kirke og katolisismen<\/strong> (les hele boka her<\/a>) ganske kraftfullt p\u00e5 denne m\u00e5ten. Og jeg tar med hele hans siste kapittel minus en lang fotnote:<\/p>\n

Det som i det forutg\u00e5ende er sagt om katolisismens vesen, er ment som en oversikt over det som idemessig sett ligger til grunn for den katolske kirkes trosl\u00e6re og dermed ogs\u00e5 for dens livssyn uten at denne oversikt gj\u00f8r krav p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re utt\u00f8mmende og altomfattende. Det er viktig \u00e5 legge merke til at det «idemessige» ikke er noe som menneskene har arbeidet seg fram til, at det alts\u00e5 ikke er menneskelig «konstruksjon», men at dette «idemessige» etter katolsk syn er Jesu Kristi l\u00e6re og anordning. For \u00e5 gj\u00f8re dette klart er det i stor utstrekning anf\u00f8rt bibelens ord. Det avgj\u00f8rende er at Jesus Kristus er den annen person i guddommen, «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, av samme vesen som Faderen». Det Han har sagt, kan bare v\u00e6re sant, for Han er «Sannheten». Det Han har anordnet, er forpliktende for oss mennesker hvis H\u00f8yeste Herre Jesus Kristus er. Vi m\u00e5 g\u00e5 den veien Han har bestemt for oss, og Han er «Veien». F\u00f8lger vi Ham, s\u00e5 blir vi delaktiggjort i det guddommelige liv og far «livets krone». Han er «Livet».<\/p>\n

Ofte er det i frihetens og ikke sjeldent ogs\u00e5 i sannhetens navn blitt reist b\u00e5de protest og anklage mot kristendommen, og protesten og anklagen mot den katolske kirke og katolisismen kom b\u00e5de fra ikke-kristne og kristne mennesker som star utenfor den katolske kirke. Skj\u00f8nt tallet p\u00e5 dem som betrakter katolisismen p\u00e5 den ene side som den religion som appellerer til f\u00f8lelseslivet og p\u00e5 den annen side som en blanding av magi, overtro og herskesyke, blir mindre og mindre, sa finnes det enda mange som ikke bed\u00f8mmer eller ikke kan bed\u00f8mme katolisismen og den katolske kirkes l\u00e6re objektivt. Vi er ikke imot kritikken som s\u00e5dan, hverken fra utenforst\u00e5ende eller katolikkers side. Den objektive, saklige kritikk inneb\u00e6rer oppbyggende krefter, den skaper klarhet og f\u00f8rer til bedring om da en forbedring skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig eller \u00f8nskelig. Men man m\u00e5 da innse at Guds positive anordninger og her is\u00e6r grunnformen, forfatningen og oppdraget Jesus Kristus har gitt sin kirke, er indiskutable. Guds anordninger m\u00e5 vi mennesker b\u00f8ye oss for; det er en f\u00f8lge av selve gudsbegrepet. En annen sak er det – og det kan f\u00f8res diskusjon om – om Gud har gitt bestemte anordninger og hva som er innholdet av dem. For en katolikk st\u00e5r det fast at Gud har gitt de anordninger som er omtalt i de foranst\u00e5ende punkter, og innholdet av disse anordninger er det heller ikke noen tvil om hos ham. Det som er sagt i punkt 5, 6 og is\u00e6r 7, gir ham visshet om at hans kirke forkynner sannheten i Jesu Kristi oppdrag og under den Hellige \u00c5nds veiledning. I de skriftsteder som er nevnt i de forskjellige punkter, finner han en bekreftelse for sitt standpunkt.<\/p>\n

Det skal ogs\u00e5 framheves at den katolske kirke ikke bestrider retten og plikten til personlig og vitenskapelig forskning. Kirkens mange og mangeartede vitenskapelige institusjoner, hvor ogs\u00e5 en hel del ikke-katolske vitenskapsmenn er med i forskningsarbeidene, er bevis for det.<\/p>\n

Grunnformen, forfatningen og oppdraget i hele dets utstrekning som Jesus Kristus har gitt sin kirke, er det guddommelige element i kirken. Dette er uforanderlig og ligger utenfor alle tidshistoriske omskiftninger og forandringer og er den katolske (= altomfattende) id\u00e9 som Jesus Kristus har fastlagt for sin kirke. I samme grad som det blir forandret, fjerner man seg fra sannheten, i det hele tatt fra det guddommelige i den av Jesus Kristus innstiftede kirke og dermed ogs\u00e5 fra Jesu Kristi kirke. (Jesus Kristus har bare innstiftet en kirke). Allerede en eneste fravikelse fra det guddommelige er uberettiget og uriktig; den vil f\u00f8re uhyre og ofte – som historien viser – uoverskuelige konsekvenser med seg, og den er i prinsippet fravikelse eller anerkjennelse av muligheten for fravikelsen fra det guddommelige, fra objektiviteten og sannheten i sin helhet.<\/p>\n

Foruten det guddommelige har Jesu Kristi kirke ogs\u00e5 et menneskelig element, og det er skr\u00f8pelig som alt annet som er menneskelig. Man beh\u00f8ver bare \u00e5 lese i det nye testaments b\u00f8ker for \u00e5 oppdage at skr\u00f8peligheten som vesensn\u00f8dvendig er forbundet med det menneskelige element, har gitt seg utslag allerede i urkirken. Det er heller ikke vanskelig i kirkens historie \u00e5 oppdage dype skygger ved siden av str\u00e5lende lys. Denne tragikken er og vil bli en f\u00f8lge av spenningen mellom idealet og virkeligheten, mellom det guddommelige og det menneskelige element. Bare det guddommelige er fullkomment, det ligger i det menneskeliges vesen at det er ufullkomment. Dette er ikke unnskyldning, men en forklaring. Kirken har av Jesus bare f\u00e5tt forsikring om at den ikke kan ta feil vedr\u00f8rende tros- og morall\u00e6ren (cf. punkt 7), men den har aldeles ikke noe l\u00f8fte om at dens medlemmer – om de n\u00e5 star i ledende stillinger eller ikke – er uten feil og heller ikke at alle dens avgj\u00f8relser og embetshandlinger skal v\u00e6re den absolutt riktige eller beste m\u00e5ten \u00e5 handle p\u00e5. Kirken og kirkens medlemmer er seg dette bevisst. En del av kirkens motstandere triumferer over de feil som p\u00e5 grunn av det menneskelige elements skr\u00f8pelighet faktisk har forekommet. Katolikkene selv lider i sitt indre under disse feil og s\u00f8rger over dem sammen med kirken, deres \u00e5ndelige mor, og de ser den store oppgaven og det store ansvaret som hver av dem har for ved Guds n\u00e5de og hjelp \u00e5 gj\u00f8re alt at virkeligheten mer og mer bringes i overensstemmelse med idealet. Men en katolikk vet ogs\u00e5 at den kirken han tilh\u00f8rer, til tross for de skr\u00f8peligheter og feil som er en f\u00f8lge av det menneskelige element, aldri har forandret noe ved det guddommelige element; han vet at hans kirke har bevart grunnformen, forfatningen og oppdraget som Jesus Kristus har gitt deri; han vet at det guddommelige i hans kirke er uforandret det samme, i dag som i urkirken, det samme som ned gjennom \u00e5rhundrene, det samme som i det 10. \u00e5rhundre da Norge ble kristnet gjennom den katolske tro, det samme som i de \u00e5rhundre da Norge i den «katolske tid» opplevet sin storhetstid, det samme som etter at den store splittelse i kristendommen kom i det 16. \u00e5rhundre og som har en ikke liten andel i kristendommens tragikk.<\/p>\n

Saklig og objektivt innstilt kritikk er til det gode, men den kan bare f\u00f8res n\u00e5r man virkelig har full kjennskap til det man kritiserer. I samme utstrekning som man har et vrangbilde av og vrangforestillinger om en sak eller en l\u00e6re man kritiserer, m\u00e5 ogs\u00e5 kritikken bli vrang. Meget ville v\u00e6re vunnet om man ved kritikken – kritikk ikke for kritikkens, men for sannhetens skyld og i sannhetens navn gikk ut fra de faktiske saksforhold og den virkelige l\u00e6re motstanderen (eller den som skal kritiseres) forkynner, og g\u00e5r inn for og ikke bygget sin kritikk p\u00e5 det man har h\u00f8rt eller lest, eller personlig trodd om saksforholdene og l\u00e6ren.<\/p>\n

Og n\u00e5r man protesterer mot kristendommen eller mot katolisismen i frihetens navn, s\u00e5 er den viktigste betingelse at selve frihetsbegrepet er riktig. Frihet er ikke det samme som vilk\u00e5rlighet. Den menneskelige frihet er heller ikke absolutt, den er begrenset i flere henseender, og dens \u00f8verste og siste norm er den absolutte friheten som er forankret i Gud. Denne absolutte frihet, som alts\u00e5 er norm for v\u00e5r relative frihet, er helt uavhengig av oss og uavhengig av det standpunkt eller den innstilling vi tar til den, og den er norm for v\u00e5r frihet. Hvis vi vil handle – i ordets videste forstand – riktig, s\u00e5 m\u00e5 vi erkjenne og respektere denne norm n\u00e5r vi gj\u00f8r bruk av v\u00e5r frihet. Men vi kan selvf\u00f8lgelig velge fritt om vi vil underordne var relative frihet den absolutte frihet som ligger utenfor oss og som ikke bare er forankret i Gud, men som er Gud. Nekter vi \u00e5 underordne v\u00e5r frihet Gud, s\u00e5 misbruker vi var frihet; vi forflytter da den for oss gjeldende norm inn i oss selv, og dermed opphever vi selve normens begrep, for dette begrep inneholder jo at det som vi m\u00e5 rette oss etter, ikke ligger i oss selv, men utenfor oss, det st\u00e5r over oss. Forflytter vi normen inn i oss selv, s\u00e5 er den ikke mer absolutt, men subjektiv og dermed prisgitt vilk\u00e5rligheten. – En fastlagt l\u00e6re som vi mennesker skal rette oss etter, skal ikke v\u00e6re menneskeverdig? Det er her tale om den religi\u00f8se l\u00e6ren som Gud har gitt oss ved sin \u00e5penbaring. Det er altsa ikke mennesker men Gud som har fastlagt den l\u00e6ren det her er tale om! – Og n\u00e5r en fastlagt l\u00e6re som menneskene skal rette seg etter, blir betegnet som ikke menneskeverdig, hva da med l\u00e6ren om den menneskelige frihet? Er det da logisk riktig \u00e5 hevde at denne fastlagte l\u00e6ren er menneskeverdig? Og skulle da Gud ikke ha regnet med menneskets natur da Han ga sin \u00e5penbaring hvor den religi\u00f8se l\u00e6ren det her er tale om er fastlagt? En slik p\u00e5stand eller antakelse ville ikke bare b\u00e6re usannsynlighetens preg, men ville ogs\u00e5 v\u00e6re i strid med selve gudsbegrepet. Det ligger i menneskets natur at dets frihet er relativ. – La v\u00e5r frihet igjen bli det den i virkeligheten er! La oss igjen se den med positivt og ikke s\u00e5 meget med negativt fortegn; la frihetsbegrepet igjen mere inneb\u00e6re at vi sier «ja» – ja» og ikke «nei» til den gudgitte orden, «ja» og ikke «nei» til Guds vilje og anordninger, «ja» og ikke «nei» til v\u00e5r sanne, gudgitte, menneskelige natur. Det negative og protesterende mot sannheten er destruktivt, det positive bygger opp og gir sann framgang. «Sannheten skal gj\u00f8re dere fri», sier Jesus Kristus. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Biskop Wember avsluttet sin bok om Den katolske kirke og katolisismen (les hele boka her) ganske kraftfullt p\u00e5 denne m\u00e5ten. Og jeg tar med hele hans siste kapittel minus en lang fotnote: Det som i det forutg\u00e5ende er sagt om katolisismens vesen, er ment som en oversikt over det som idemessig sett ligger til grunn […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-601","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=601"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/601\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=601"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=601"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=601"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}