{"id":611,"date":"2010-10-30T21:49:31","date_gmt":"2010-10-30T19:49:31","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=611"},"modified":"2010-10-30T19:49:49","modified_gmt":"2010-10-30T17:49:49","slug":"van-der-burg-tale-i-tunger-del-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/10\/van-der-burg-tale-i-tunger-del-2\/","title":{"rendered":"van der Burg: Tale i tunger – del 2"},"content":{"rendered":"

I sitt andre kapittel i sin bok om tungetale skriver pastor van der Burg om selve tungetalen. Jeg er enig meg ham i at den ikke trenger v\u00e6re s\u00e5 viktig, og at de klassiske pinsevennenes syn p\u00e5 den som et sikkert tegn p\u00e5 \u00e5ndsfylde er feil. Men jeg kan ikke f\u00f8lge ham n\u00e5r han omtaler tungetalen bare som en ekstatisk ting, og bare som forvanskning av allerede eksisterende spr\u00e5k. P\u00e5 det punktet syns jeg teksten b\u00e6rer preg av \u00e5 v\u00e6re 40 \u00e5r gammel; den beskriver her ikke s\u00e6rlig godt den mer moderne karismatiske bevegelsen. Les selv, f\u00f8rste del av andre kapittel noe forkortet (hele heftet kan leses her<\/a>):<\/p>\n

F\u00f8rst m\u00e5 vi unders\u00f8ke hva tungetalen i den apostoliske tid bestod i. De fremmede tungem\u00e5l som disiplene talte p\u00e5 pinsedagen, var uten tvil virkelig eksisterende sprog. Det dreiet seg ikke om en n\u00e5degave (et h\u00f8reunder) som den Hellige \u00c5nd virket i de h\u00f8rende. Det sies jo ikke bare at de forskjellige folkegrupper h\u00f8rte sitt eget sprog, men ogs\u00e5 at disiplene «talte» forskjellige sprog. Hver av tilh\u00f8rerne forstod ikke alle de sprog som ble talt, og det forklarer at noen trodde disiplene var beruset. Den siste beskyldning hadde muligens delvis ogs\u00e5 sin grunn i talernes ekstatiske sinnsbevegelse.<\/p>\n

Apostlene og de andre disiplene fikk p\u00e5 pinsedagen ikke en blivende gave til \u00e5 kunne tale og forst\u00e5 alle slags fremmede sprog. Intet sted i Bibelen leser vi at de p\u00e5 sine misjonsreiser benyttet seg av et taleunder for \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5elige for de forskjellige folk. Paulus og Barnabas forstod ikke lykaoniernes sprog og skj\u00f8nte derfor ikke straks at folket trodde de var guder. At apostlene hadde sine sprogvanskeligheter fremg\u00e5r ogs\u00e5 derav at det greske sprog i de forskjellige bibelske skrifter ikke alltid er like godt. Tungetalen, som p\u00e5 pinsedagen begynte allerede f\u00f8r folkemengden var kommet til, hadde mer til form\u00e5l lovprisning enn evangelieforkynnelse. Ogs\u00e5 om de f\u00f8rste hedninger som kom til troen (Kornelius og hans n\u00e6rmeste), m\u00e5 vi anta at deres tungetale foregikk i et eksisterende sprog. «Alle de troende av omskj\u00e6relsen h\u00f8rte dem jo lovprise Gud». Det samme var vel ogs\u00e5 tilfellet med samaritanernes tungetale. Ved disse lovprisninger p\u00e5 de forskjellige nasjonale sprog ville Gud vise kristendommens universalitet og s\u00e6rlig forsone j\u00f8dene med de andre folk.<\/p>\n

Forskjellig fra taleunderet p\u00e5 pinsedagen var den tungetale vi leser om i Paulus’ f\u00f8rste brev til korintierne. Meget tyder p\u00e5 at tungetalerne i Korint – iallfall i alminnelighet – benyttet seg av sitt eget morsm\u00e5l, som de i ekstatisk henf\u00f8relse blandet med ord fra fremmede sprog og ogs\u00e5 med uartikulerte utbrudd. Ved denne form for tungetale im\u00f8tekom Gud et spesielt behov i den hellenistiske verden, hvor man ans\u00e5 den ubevisste ekstatiske forening med guddommen som den h\u00f8yeste form for religi\u00f8s erfaring (.sml. den religi\u00f8se «mania» i de greske mysterier). Korint var en meget kosmopolitisk by med anslagsvis 600 000 innbyggere, best\u00e5ende av mange nasjonaliteter. Uttrykkene fra fremmede sprog, som tungetalerne blandet inn i sine b\u00f8nner og lovprisninger, bidro vel ogs\u00e5 til \u00e5 forene de forskjellige nasjonaliteter. Flere arameiske ord som «Alleluja», «Hosianna», «Amen», «Abba», «Maran atha» er muligens gjennom tungetalen kommet inn i liturgien.<\/p>\n

Ikke all tungetale i Korint var ekte eller overnaturlig. Det forekom s\u00e5 megen uorden i menighetssamlingene at vi vanskelig kan tro at tungetalerne alltid ble drevet av Guds \u00c5nd, «for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud». Selvsuggesjon og massesuggesjon har nok ofte v\u00e6rt med i spillet. … … <\/p>\n

… Tungetalen inntok ikke en s\u00e5 stor plass i oldkirkens menighetsliv som mange forestiller seg. Den nevnes overhodet ikke i noe annet av apostelbrevene enn det f\u00f8rste korintierbrev …. I oppregningene i f\u00f8rste korintierbrev nevner han den p\u00e5 siste plass. Hvis tungetalen var \u00e5ndsd\u00e5pens s\u00e6rlige tegn – slik som pinsevennene hevder kunne vi med rette vente at den oftere hadde v\u00e6rt omtalt i apostlenes skrifter.<\/p>\n

Paulus tilla tungetale i en menighetssamling s\u00e5 liten betydning at han selv n\u00f8dig ville ta del i den, og dette til tross for at han hadde tungem\u00e5lenes gave i st\u00f8rre grad enn korintierne. Det siste er vel en hentydning til hans «syner og \u00e5penbaringer» med de b\u00f8nner og «usigelige sukk, som ledsaget slike henrykkelser.<\/p>\n

Korinternes sensasjonspregete jag etter \u00e5 tale i tunger var if\u00f8lge Paulus noe barnslig. Han sier at tungetalen er et tegn for de vantro (og derfor ikke m\u00e5 betraktes som et s\u00e6rlig tegn p\u00e5 Guds velbehag), … … <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I sitt andre kapittel i sin bok om tungetale skriver pastor van der Burg om selve tungetalen. Jeg er enig meg ham i at den ikke trenger v\u00e6re s\u00e5 viktig, og at de klassiske pinsevennenes syn p\u00e5 den som et sikkert tegn p\u00e5 \u00e5ndsfylde er feil. Men jeg kan ikke f\u00f8lge ham n\u00e5r han omtaler […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,3,15],"tags":[],"class_list":["post-611","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-katolsk","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/611","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=611"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/611\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=611"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=611"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=611"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}