Onsdag i 31. uke av kirke\u00e5ret leser vi fra kapittel 3 i 1. Makkabeerbok:<\/p>\n
Juda, som ble kalt Makkabi, stod fram som leder etter sin far. Alle br\u00f8drene hans og alle farens tilhengere st\u00f8ttet ham. Med godt mot f\u00f8rte de krigen for Israel videre. Han \u00f8kte sitt folks ry og \u00e6re. Han if\u00f8rte seg brynje som en kjempe og tok p\u00e5 seg sitt krigsutstyr. Han satte i verk kriger og vernet leiren med sverdet.<\/p>\n
Han var som en l\u00f8ve i sine storverk, lik en ungl\u00f8ve som br\u00f8ler mot byttet. Han oppsporte lovovertrederne og jaget dem, folkets plage\u00e5nder straffet han med ild. Lovbryteme kr\u00f8p sammen i skrekk for ham, og ugjerningsmennene ble fylt av angst. Han hadde fremgang i frigj\u00f8ringskampen. Han forbitret livet for mange konger, men gledet Jakob med sine storverk; til evig tid er hans minne velsignet. Han trengte fram gjennom Judeas byer; han utryddet de ugudelige av landet og vendte vreden bort fra Israel. Hans ry n\u00e5dde like til jordens ende, han samlet de forkomne hjem.<\/p>\n
N\u00e5 samlet Apollonios hedenske tropper og en stor h\u00e6r fra Samaria for \u00e5 g\u00e5 til krig mot Israel. Da Juda fikk rede p\u00e5 dette, drog han ut mot ham. Han beseiret og drepte ham. Mange fikk banes\u00e5r og falt, mens resten flyktet. Av byttet de tok, sikret Juda seg sverdet som hadde tilh\u00f8rt Apollonios, og brukte det alltid siden n\u00e5r han kriget.<\/p>\n
Da den syriske h\u00e6rf\u00f8reren Seron h\u00f8rte at Juda hadde, samlet en hel skare omkring seg, en flokk av trofaste og krigsvante menn, sa han til seg selv: \u00abJeg vil skape meg et navn og vinne ber\u00f8mmelse i riket. Jeg vil g\u00e5 til krig mot Juda og hans tilhengere, som forakter kongens befaling.\u00bb Han fikk forsterkninger fra en stor h\u00e6r av ugudelige menn, som drog opp med ham for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 ta hevn over israelittene. Han var nesten kommet til oppstigningen ved Bet-Horon da Juda drog ut mot ham med en h\u00e5ndfull menn. Da judas menn fikk se den kampklare h\u00e6ren som kom imot dem, sa de til ham: \u00abHvordan skal vi som er s\u00e5 f\u00e5, kunne sl\u00e5ss mot s\u00e5 mange? Vi har heller ikke f\u00e5tt, mat i dag og er helt utmattet.\u00bb <\/p>\n
Men Juda svarte: \u00abDet kan snart hende at mange blir gitt i hendene p\u00e5 f\u00e5; og for Himmelen gj\u00f8r det ingen forskjell om seieren blir vunnet ved mange eller f\u00e5. Seier i krig avhenger ikke av st\u00f8rrelsen p\u00e5 h\u00e6ren. Nei, fra Himmelen kommer styrken. De g\u00e5r mot oss, fulle av overmot og ugudelighet, for \u00e5 utrydde oss og v\u00e5re koner og barn, og for \u00e5 plyndre oss. Men vi kjemper for v\u00e5re liv og v\u00e5re lover. Han selv skal knuse dem for vare \u00f8yne; s\u00e5 v\u00e6r ikke redd dem! \u00bb<\/p>\n
Da han var ferdig med \u00e5 tale, stormet han br\u00e5tt inn p\u00e5 fienden, og Seron og hele h\u00e6ren ble knust foran ham. De forfulgte dem nedover bakkene ved Bet-Horon, helt ut p\u00e5 slettelandet. N\u00e6rinere 800 mann av fienden falt, mens resten flyktet til Filisterlandet.<\/p>\n
Etter dette tok hedningfolkene rundt om til \u00e5 gripes av frykt og redsel for Juda og br\u00f8drene hans. Ryktet om ham n\u00e5dde helt til kongen; blant alle folk gikk det gjetord om Juda og felttogene hans. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Onsdag i 31. uke av kirke\u00e5ret leser vi fra kapittel 3 i 1. Makkabeerbok: Juda, som ble kalt Makkabi, stod fram som leder etter sin far. Alle br\u00f8drene hans og alle farens tilhengere st\u00f8ttet ham. Med godt mot f\u00f8rte de krigen for Israel videre. Han \u00f8kte sitt folks ry og \u00e6re. Han if\u00f8rte seg brynje […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-617","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/617","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=617"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/617\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=617"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=617"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=617"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}