{"id":634,"date":"2010-11-06T09:21:21","date_gmt":"2010-11-06T07:21:21","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=634"},"modified":"2010-11-05T16:34:12","modified_gmt":"2010-11-05T14:34:12","slug":"matutinlesninger-fra-makkabeerbokene-7","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/11\/matutinlesninger-fra-makkabeerbokene-7\/","title":{"rendered":"Matutinlesninger fra Makkabeerb\u00f8kene &#8211; 7"},"content":{"rendered":"<p>L\u00f8rdag leser vi siste avsnitt fra Makkabeerb\u00f8kene; fra f\u00f8rste bok 9,1-22:<\/p>\n<blockquote><p>Da Demetrios. h\u00f8rte at Nikanor og hans styrker var falt p\u00e5 slagmarken, sendte han Bakkhides og Alkimos for annen gang, til Judea sammen med h\u00f8yre fl\u00f8y av h\u00e6ren. De rykket fram langs veien til Gilgal, beleiret Mesalot ved Arbela, inntok byen og drepte mange mennesker. I den f\u00f8rste m\u00e5neden i \u00e5ret 152 slo de leir imot Jerusalem. Derfra rykket de ut til Beret med 20 000 fotfolk og 2 000 hestfolk. <\/p>\n<p>Juda hadde sl\u00e5tt leir i Elasa med 3 000 utvalgte menn. Da de s\u00e5 hvor tallrike fiendens styrker var, ble de grepet av redsel, og mange r\u00f8mte fra leiren, s\u00e5 det til slutt ikke var mer enn 800 mann igjen. <\/p>\n<p>Da Juda s\u00e5 at h\u00e6ren hans gikk i oppl\u00f8sning, mens slaget kunne bryte ut n\u00e5r som helst, ble han sv\u00e6rt nedsl\u00e5tt, for han hadde ikke tid til \u00e5 samle dem igjen. Med fortvilelsens mot sa han til dem som var igjen: &laquo;Kom! La oss rykke fram mot fiendene; kanskje vi frem~ deles kan by dem en skikkelig kamp.&raquo; Men de fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 ham fra det. &laquo;Det er helt umulig,&raquo; sa de. &laquo;Nci, la oss berge livet n\u00e5, og s\u00e5 komme tilbake igjen sammen med v\u00e5re frender og ta opp kampen mot dem; n\u00e5 er vi for f\u00e5.&raquo; &laquo;Men Juda svarte: &laquo;Det skal aldri skje at jeg flykter fra dem. Er v\u00e5r tid kommet, s\u00e5 la oss d\u00f8 som menn for v\u00e5re frender og ikke etterlate noen flekk p\u00e5 v\u00e5r \u00e6re.&raquo;<\/p>\n<p>Fiendeh\u00e6ren rykket n\u00e5 ut av leiren og fylket seg til strid mot dem. Hestfolket var delt i to avdelinger; slyngekasterne og bueskytterne marsjerte foran hovedstyrken, med alle de djerveste krigerne i forreste linje. Bakkhides selv befant seg p\u00e5 h\u00f8yre fl\u00f8y. I sluttet orden og flankert av de to avdelingene begynte s\u00e5 h\u00e6ren \u00e5 rykke fram mens de bl\u00e5ste i trompetene. Ogs\u00e5 Judas menn bl\u00e5ste i trompetene. Jorden ristet av bulderet fra h\u00e6rene, og slaget raste fra morgen til kveld.<\/p>\n<p>Juda s\u00e5 at Bakkhides og hovedstyrken av h\u00e6ren befant seg p\u00e5 h\u00f8yre fl\u00f8y. Alle de modigste mennene gikk da sammen med ham, og de slo tilbake syrernes h\u00f8yrefl\u00f8y og forfulgte dem helt til Azotosfjellet.  Da de p\u00e5 venstre fl\u00f8y s\u00e5 at h\u00f8yrefl\u00f8yen var sl\u00e5tt tilbake, snudde de og fulgte etter i h\u00e6lene p\u00e5 Juda og hans menn for \u00e5 angripe dem bakfra. Striden ble hard; mange p\u00e5 begge sider fikk banes\u00e5r og falt. Juda falt ogs\u00e5, og resten flyktet.<\/p>\n<p>Jonatan og Simeon tok sin bror Juda og gravla ham i hans fedres grav i Mode&#8217;in, og de gr\u00e5t over ham. Hele Israel holdt en stor d\u00f8dsklage over ham. De s\u00f8rget i mange dager og sa: &laquo;\u00c5, at krigeren er falt, Israels redningsmann!&raquo;<\/p>\n<p>Det som ellers er \u00e5 fortelle om Juda, om krigene han kjempet, om bragdene han utf\u00f8rte, og om hans storhet, det er ikke skrevet opp; for det var sv\u00e6rt mye.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>L\u00f8rdag leser vi siste avsnitt fra Makkabeerb\u00f8kene; fra f\u00f8rste bok 9,1-22: Da Demetrios. h\u00f8rte at Nikanor og hans styrker var falt p\u00e5 slagmarken, sendte han Bakkhides og Alkimos for annen gang, til Judea sammen med h\u00f8yre fl\u00f8y av h\u00e6ren. De rykket fram langs veien til Gilgal, beleiret Mesalot ved Arbela, inntok byen og drepte mange [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-634","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/634","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=634"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/634\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=634"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=634"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=634"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}