{"id":635,"date":"2010-11-07T07:33:24","date_gmt":"2010-11-07T05:33:24","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=635"},"modified":"2010-11-07T00:57:01","modified_gmt":"2010-11-06T22:57:01","slug":"lesning-fra-makkabeerbokene-ogsa-i-sondagens-messe","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/11\/lesning-fra-makkabeerbokene-ogsa-i-sondagens-messe\/","title":{"rendered":"Lesning fra Makkabeerb\u00f8kene ogs\u00e5 i s\u00f8ndagens messe"},"content":{"rendered":"

F\u00f8rste lesning i denne s\u00f8ndagens messe (les alle tekstene her<\/a>) er ogs\u00e5 tatt fra Makkabeerb\u00f8kene:<\/p>\n

2 Makk 7, 1-2. 9-14
\nVerdens Konge skal reise oss opp igjen til en evig oppstandelse av livet<\/em><\/p>\n

I de dager ble syv br\u00f8dre arrestert sammen med sin mor. Kongen lot dem torturere med pisker og remmer for \u00e5 tvinge dem til \u00e5 spise av svinekj\u00f8ttet i strid med Guds lov. En av dem grep ordet p\u00e5 vegne av alle og sa: \u00abHva vil du forh\u00f8re oss om? Hva vil du vite? For vi er rede til \u00e5 d\u00f8 heller enn \u00e5 bryte v\u00e5re fedres lover.\u00bb Idet han trakk sitt siste \u00e5ndedrag, sa den andre: \u00abDu, din usling, kan nok skille oss fra dette liv; men verdens Konge skal reise oss opp igjen til evig liv fordi vi er g\u00e5tt i d\u00f8den for hans lover.\u00bb Etter ham ble den tredje utsatt for behandlingen deres. Med en gang det ble forlangt, rakte han tungen ut, og modig strakte han frem hendene og sa: \u00abHimmelens Gud har gitt meg disse lemmer. Hans lover betyr mer for meg enn lemmene, og av ham h\u00e5per jeg \u00e5 f\u00e5 dem tilbake igjen.\u00bb B\u00e5de kongen selv og mennene hans m\u00e5tte undre seg over den unge mannens sjelsstyrke, for han brydde seg ikke om smertene. Etter at ogs\u00e5 han hadde forlatt dette liv, mishandlet og torturerte de den fjerde p\u00e5 samme m\u00e5ten. Da slutten n\u00e6rmet seg, sa han: \u00abN\u00e5r man skilles fra livet blant menneskene, er det godt \u00e5 kunne sette sitt h\u00e5p til Guds l\u00f8fter om at han skal reise oss opp igjen. Men for deg fins det ingen oppstandelse til liv.\u00bb <\/p><\/blockquote>\n

Dette er bare en liten del av 7. kapittel i 2. Makkabeerbok, som er langt og sv\u00e6rt dramartisk, og som jeg gjengir her: <\/p>\n

Sju br\u00f8dre lider martyrd\u00f8den sammen med sin mor<\/em><\/p>\n

En annen gang ble sju br\u00f8dre arrestert sammen med sin mor. Kongen lot dem torturere med pisker og remmer for \u00e5 tvinge dem til \u00e5 spise av svinekj\u00f8ttet i strid med Guds lov. En av dem grep ordet p\u00e5 vegne av alle og sa: «Hva vil du forh\u00f8re oss om? Hva vil du vite? For vi er rede til \u00e5 d\u00f8 heller enn \u00e5 bryte v\u00e5re fedres lover.» <\/p>\n

Kongen ble rasende og befalte sine menn \u00e5 sette sv\u00e6re stekepanner og kjeler over ilden. Straks de var blitt glovarme, gav han ordre om \u00e5 skj\u00e6re ut tungen p\u00e5 ham som hadde f\u00f8rt ordet, skalpere ham og hogge av ham hender og f\u00f8tter mens de andre br\u00f8drene, og moren S\u00e5 p\u00e5. Da han var fullstendig lemlestet, befalte kongen at- de skulle legge ham p\u00e5 ilden mens han enn\u00e5 var i live og steke ham. Mens osen fra pannen bredte seg vidt omkring, oppmuntret br\u00f8drene og moren hverandre til \u00e5 g\u00e5 d\u00f8den tappert i m\u00f8te. De sa: «Herren Gud ser dette, og vi kan v\u00e6re forvisset om at han forbarmer seg over oss. Det har Moses talt klart om i det kvad som skulle v\u00e6re et anklagevitne mot israelittene, der det heter: Og han vil forbarme seg over sine tjenere.»<\/p>\n

Da den f\u00f8rste av br\u00f8drene var d\u00f8d p\u00e5 denne m\u00e5ten, f\u00f8rte de fram den andre til samme grusomme spott. De flenget huden og h\u00e5ret av hodet hans og spurte ham: «Vil du spise, eller skal vi g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 kroppen din lem for lem?» Han svarte p\u00e5 fedrenes spr\u00e5k og sa: «Aldri!» Dermed m\u00e5tte ogs\u00e5 han gjennomg\u00e5 resten av pinslene, slik som den f\u00f8rste. Men idet han trakk sitt siste \u00e5ndedrag, sa han. «Du din usling kan nok skille oss fra dette liv; men verdens konge skal reise oss opp igjen til evig liv fordi vi har g\u00e5tt i d\u00f8den for hans lover.»<\/p>\n

Etter ham ble den tredje utsatt for behandlingen deres. Med en gang det ble forlangt, rakte han tungen ut, og modig strakte han fram hendene og sa tappert: «Himmelens Gud har gitt meg disse lemmer. Hans lover betyr mer for meg enn lemmene og av ham h\u00e5per jeg \u00e5 f\u00e5 dem tilbake igjen.» B\u00e5de kongen selv og mennene hans m\u00e5tte undre seg over den unge mannens sjelsstyrke, for han brydde seg ikke om smertene.<\/p>\n

Etter at ogs\u00e5 han hadde forlatt dette liv, mishandlet og torturerte de den fjerde p\u00e5 samme m\u00e5ten. Da slutten n\u00e6rmet seg, sa han: «N\u00e5r man skilles fra livet blant menneskene, er det godt \u00e5 kunne sette sitt h\u00e5p til Guds l\u00f8fter om at han skal reise oss opp igjen. Men for deg finnes det ingen oppstandelse til liv.»<\/p>\n

«S\u00e5 kom turen til den femte. Da de f\u00f8rte ham fram og var i gang med \u00e5 torturere ham, «festet han blikket p\u00e5 kongen og sa: «Du har makt blant mennesker, enda du selv er en d\u00f8delig; derfor gj\u00f8r du det du vil. Men tro ikke at v\u00e5rt folk er forlatt av Gud. Driv du bare p\u00e5, s\u00e5 skal du f\u00e5 se hans veldige kraft, n\u00e5r han lar pinsler ramme deg og dine etterkommere.»<\/p>\n

Etter ham tok de den sjette, og da han skulle til \u00e5 d\u00f8, sa han: «Gj\u00f8r deg ingen falske forestillinger! Det er v\u00e5r egen skyld at vi m\u00e5 lide dette, for vi har syndet mot v\u00e5r egen Gud; derfor er det skjedd ting en m\u00e5 undre seg over. Men du m\u00e5 ikke tro at du skal slippe straff, n\u00e5r du har innlatt deg p\u00e5 \u00e5 kjempe mot Gud.»<\/p>\n

I s\u00e6rlig grad fortjener moren beundring og et godt etterm\u00e6le. Hun var vitne til at sju s\u00f8nner mistet livet i l\u00f8pet av en eneste dag, men bar det tappert fordi hun satte sitt h\u00e5p til Herren. Mild og m\u00e5lbevisst oppmuntret hun hver enkelt av dem p\u00e5 fedrenes spr\u00e5k. Hun styrket sitt kvinnehjerte med mandig mot og sa til dem: «Jeg vet ikke hvordan dere ble til i mitt morsliv, og ikke var det jeg som gav dere liv og \u00e5nde. Det var ikke jeg som f\u00f8yde sammen kroppens enkelte deler. Nei, det er verdens skaper som former mennesket, og som har tenkt ut hvordan alt skulle bh til. Derfor skal han i sin barmhjertighet gi dere b\u00e5de liv og \u00e5nde tilbake, fordi dere n\u00e5 ofrer dere selv for hans lover.»<\/p>\n

Antiokos antok at han ble behandlet med forakt og syntes det hun sa l\u00f8d som h\u00e5n. Den yngste s\u00f8nnen var enn\u00e5 i live. Kongen fors\u00f8kte n\u00e5 ekstra innstendig \u00e5 overtale ham, og ikke bare med ord; ved ed forpliktet han seg ogs\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re ham b\u00e5de rik og lykkelig; ja, han ville betrakte ham som Kongens venn og gi ham en h\u00f8y stilling, om han bare ville vende seg bort fra sine fedres sed og skikk. Men da den unge mannen ikke ville h\u00f8re p\u00e5 ham i det hele tatt, kalte kongen til seg moren og oppfordret henne til \u00e5 gi unggutten et r\u00e5d som kunne bli til redning for ham.<\/p>\n

Etter mye overtalelse gikk hun med p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke s\u00f8nnen. Hun lente seg bort til ham, men i forakt for den grusomme tyrannen sa hun p\u00e5 fedrenes spr\u00e5k: «Min s\u00f8nn, ha barmhjertighet med meg. Jeg har b\u00e5ret deg under mitt hjerte i ni m\u00e5neder, jeg har ammet deg i tre \u00e5r, jeg har fostret og oppdratt deg og tatt meg av deg s\u00e5 lenge du har levd. Jeg ber deg, mitt barn: L\u00f8ft blikket og betrakt himmelen og jorden, se p\u00e5 alt det de rommer og tenk s\u00e5 p\u00e5 at Gud skapte dette av intet, og at hele menneskeslekten blir til p\u00e5 samme m\u00e5te. V\u00e6r ikke redd for denne b\u00f8ddelen, men vis deg verdig dine br\u00f8dre og g\u00e5 villig i d\u00f8den; s\u00e5 skal jeg ved Guds n\u00e5de f\u00e5 deg tilbake igjen sammen med dine br\u00f8dre.»<\/p>\n

Hun var knapt ferdig med \u00e5 tale, s\u00e5 sa den unge mannen: «Hva venter dere p\u00e5? Jeg adlyder ikke kongens p\u00e5bud, men lovens bud adlyder jeg, den lov som ble gitt v\u00e5re fedre gjennom Moses. Men du som har funnet p\u00e5 s\u00e5 mye ondt mot hebreerne, du skal ikke slippe unna Guds hender. Vi lider jo for v\u00e5re synders skyld, og om n\u00e5 v\u00e5r levende Herre har vist sin harme mot oss en kort stund for \u00e5 straffe og oppdra oss, s\u00e5 skal han igjen la seg forsone med sine tjenere. Men du, din gudl\u00f8se usling, du avskyeligste av alle mennesker, bl\u00e5s deg ikke opp med tomme innbilninger, kneis ikke s\u00e5 stolt og tro ikke du vil oppn\u00e5 noe n\u00e5r du l\u00f8fter h\u00e5nden mot Guds tjenere. For du har enn\u00e5 ikke sluppet unna Den Allmektige Guds dom, han som ser alt. V\u00e5re br\u00f8dre m\u00e5tte utholde en kortvarig pine, men for sin troskap mot Guds pakt har de n\u00e5 f\u00e5tt del i et evig liv. Du, derimot, skal i Guds dom f\u00e5 straff som fortjent, for ditt overmot. Jeg ofrer n\u00e5 i likhet med mine br\u00f8dre liv og lemmer for fedrenes lover, og ber Gud om at han snart vil vise seg n\u00e5dig mot folket, og at du under plager og pinsler m\u00e5 erkjenne at han alene er Gud. M\u00e5tte Den Allmektiges vrede, som med rette har kommet over hele v\u00e5rt folk, stanse ved meg og mine br\u00f8dre.»<\/p>\n

Kongen ble rasende, og i sin forbitrelse over guttens h\u00e5n f6r han enda verre fram mot ham enn mot de andre. Slik forlot ogs\u00e5 han dette liv, ren og i full tillit til Herren.<\/p>\n

Til sist, etter s\u00f8nnene, d\u00f8de moren. Hermed f\u00e5r det v\u00e6re sagt nok om offerm\u00e5ltidene og de umenneskelige grusomhetene.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00f8rste lesning i denne s\u00f8ndagens messe (les alle tekstene her) er ogs\u00e5 tatt fra Makkabeerb\u00f8kene: 2 Makk 7, 1-2. 9-14 Verdens Konge skal reise oss opp igjen til en evig oppstandelse av livet I de dager ble syv br\u00f8dre arrestert sammen med sin mor. Kongen lot dem torturere med pisker og remmer for \u00e5 tvinge […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-635","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/635","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=635"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/635\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":640,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/635\/revisions\/640"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=635"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=635"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=635"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}