En bok med en slik tittel er nettopp kommet ut p\u00e5 italiensk: \u201cLe \u2018chiavi\u2019 di Benedetto XVI per interpretare il Vaticano II\u201d, skrevet av kardinal Walter Brandm\u00fcller, erkebiskop Agostino Marchetto, og msgr. Nicola Bux. Boken ble presentert av Radio Vaticana, og her sa erkebiskop Marchetto:<\/p>\n
Q. \u2013 Let us return to the hermeneutic of discontinuity, of rupture, and the hermeneutic of reform: which one prevails today within the Church?
\nA. \u2013 Unfortunately, I must say, the one of rupture prevails. I would rather add that it is acknowledged today that not only the extreme fringe – of what was the majority in the Council -, but also the Traditionalist movements say the same thing. For them also there was a rupture. Therefore, there is still much work to be done.<\/p><\/blockquote>\nHer kan jeg legge til at jeg er uenig med Rorate C\u00e6li, som skriver om dette<\/a> og kommenterer det slik: «.. an attempt to interpret the whole of the Council according to a view of «reform in continuity» is laudable, but those … who see this interpretive attempt as a kind of constrained intellectual exercise are not necessarily mistaken.» <\/em> Jeg syns selv det er mer fruktbart \u00e5 f\u00f8lge pave Benedikt her, og si at konsilet selv (dets dokumenter) er ikke noe brudd med Kirkens tradisjon, og selv om mange har tolket det som et brudd, og brukt det til \u00e5 bryte med Kirkens tradisjon, er l\u00f8sningen (heller enn \u00e5 si at konsilet selv tok feil) \u00e5 s\u00f8rge for at konsilet blir forst\u00e5tt som en videref\u00f8ring av Kirkens tradisjon, og \u00e5 s\u00f8rge for at Kirken ogs\u00e5 i dag f\u00f8rer videre denne tradisjonen.<\/p>\n
Artikkelen nevner videre at de to dokumentene fra konsilet som skaper mest problemer for noen tradisjonalister, er dokumenter av mindre betydning og vekt:<\/p>\n
… «There is a huge difference between a great constitution,» like the Vatican II constitutions on the church, the liturgy and divine revelation, «and simple declarations,» like the Vatican II declarations on Christian education and the mass media. «Strangely enough, the two most controversial documents» for the SSPX — those on religious freedom [Dignitatis humanae] and on relations with non-Christians [Nostra aetate] — «do not have a binding doctrinal content, so one can dialogue about them,» the cardinal said. «So I don’t understand why our friends in the Society of St. Pius X concentrate almost exclusively on these two texts. And I’m sorry that they do so, because these are the two that are most easy to accept if we consider their canonical nature» as non-binding, he said. … (Fra Catholic News Service<\/a>.)<\/p><\/blockquote>\n
OPPDATERING:
\nKatolsk.no kom i ettermiddag ogs\u00e5 med en sak om dette<\/a>, de har oversatt mye av tekstmaterialet til norsk, og lagt inn en lenke til viedoen under:<\/p>\n