Slik argumenterer pave Pius XI bl.a. for \u00e5 innf\u00f8re festen for Kristus som Konge:<\/p>\n
…. \u00c5, for en lykke det ville v\u00e6re oss forunt \u00e5 nyte, hvis de enkelte mennesker, familier og stater ville la seg styre av Kristus! Da kunne man, for \u00e5 bruke de ord som V\u00e5r forgjenger Leo XIII for 25 \u00e5r siden har rettet til alle biskoper i hele verden, lege s\u00e5 mange s\u00e5r, da ville enhver autoritetsrett atter oppblomstre i sin opprinnelige kraft, da ville fredens goder vende tilbake, og sverdene og v\u00e5pnene ville falle av hendene, med det samme alle mennesker beredvillig ville anta Kristi herred\u00f8mme og vise Ham lydighet, med det samme enhver tunge ville bekjenne at Jesus Kristus er i Gud Faders herlighet. (Ene. «Annum sanctum» av 25. mai 1899).<\/p>\n
For at de omtalte og i s\u00e5 h\u00f8y grad attr\u00e5verdige fordeler i desto rikere fylde m\u00e5 mottas og med desto, st\u00f8rre stabilitet m\u00e5 forbli det kristelige samfunns. egenhet, b\u00f8r kjennskapet til v\u00e5r Frelsers kongelige verdighet f\u00e5 den st\u00f8rst mulige utbredelse.<\/p>\n
Til \u00e5 fremme dette m\u00e5l synes intet \u00e5 v\u00e6re bedre skikket enn<\/p>\n
innstiftelsen av en egen og spesiell festdag for Kristus som Konge.<\/strong><\/p>\n
Og i sannhet, n\u00e5r det gjelder \u00e5 gjennomsyre folket med saker ang\u00e5ende troen og formedelst dem \u00e5 l\u00f8fte folket til livets indre gleder, da \u00f8ver de \u00e5rlige h\u00f8ytider til minne om de hellige mysterier langt st\u00f8rre innflytelse enn selv de viktigste dokumenter av hvilken som helst art som utg\u00e5r fra det kirkelige l\u00e6reembede.<\/p>\n
For disse dokumenter falder som oftest i f\u00e6rre og kun i l\u00e6rdere menns hender, mens slike festdager derimot sl\u00e5r inn hos alle troende og bel\u00e6rer dem. Hine dokumenter taler s\u00e5 \u00e5 si kun \u00e9n gang, de kirkelige festdager derimot hvert eneste \u00e5r og i all fremtid. Dokumentene p\u00e5virker fremfor alt menneskenes forstand, festdagene derimot b\u00e5de forstand og hjerte, d. v. s. hele mennesket p\u00e5 en hellbringende m\u00e5te. Det er jo en grei sak: Da mennesket best\u00e5r av sjel og legeme, s\u00e5 m\u00e5 det beveges og oppildnes formedelst festdagenes utvortes h\u00f8ytidelighet slik at det ved de vekslende riters skj\u00f8nnhet i st\u00f8rre fylde innstiger de guddommelige fordommer og forvandler dem i sitt kj\u00f8d og blod; da blir disse mysterier p\u00e5 den m\u00e5te hjelpemidler til fremgang i menneskets \u00e5ndelige liv.<\/p>\n
For\u00f8vrig fremg\u00e5r det av kirkehistoriens dokumenter at s\u00e5danne fester i \u00e5rhundrers l\u00f8p ble innf\u00f8rt, den ene etter den anden, alt ettersom det syntes n\u00f8dvendig og nyttig for det kristelige folk. Det var f.eks. tilfellet n\u00e5r folket m\u00e5tte styrkes i en felles fare eller m\u00e5tte vernes mot heresienes snikende villfarelser eller i h\u00f8yere grad skulle beveges og oppflammes til \u00e5 minnes med hellig iver og i from takknemlighet noen troshemmelighet eller noen annen velgjerning av den guddommelige godhet.<\/p>\n
P\u00e5 den m\u00e5te begynte man fra den kristelige tidsalders f\u00f8rste \u00e5rhundreder av \u00e5 minnes martyrene i de hellige riter. Den gang pintes nemlig de kristne p\u00e5 det verste, og derfor skulle h\u00f8ytidelighetene til \u00e6re for martyrene, som den hellige Augustin sier, v\u00e6re en oppmuntring til \u00e5 lide martyriet. (Sermo 47, de Sanctis). Likes\u00e5 forholder det med de liturgiske \u00e6resbevisninger som senere ble gitt bekjennerne, jomfruene og enkene; disse kirkelige utmerkelser var fortrinnlige midler til \u00e5 oppildne de troende til \u00e5 ut\u00f8ve disse dyder som var like n\u00f8dvendige ogs\u00e5 i fredstidene.<\/p>\n
Men fremfor alt har de festlige h\u00f8ytider som ble innstiftet til \u00e6re for den saligste Jomfru, hatt den virkning at det kristelige folk ikke bare med st\u00f8rre religi\u00f8s \u00e6refrykt hyllet Gudsmoderen og den beskytterinne som alltid er til hjelp beredt, men at det ogs\u00e5 elsket henne med st\u00f8rre varme som den mor som var etterlatt dem av Frelseren som ved testament. ….<\/p><\/blockquote>\n