Pastor van der Burg har i sitt andre kapittel i heftet om skriftem\u00e5let en grundig gjennomgang om hva kirkehistorien (fra de f\u00f8rste tider av) kan fortelle oss om dette sakramentet. Slik starter han kapittelet:<\/p>\n
Skriftem\u00e5lspraksisen har nok – liksom meget annet i den kristne religion – gjennomg\u00e5tt en utvikling. Men det vesentlige i den, nemlig en angerfull syndsbekjennelse for presten og en autoritativ forsoning gjennom ham med kirken og Gud, har i alle \u00e5rhundrer v\u00e6rt det samme.<\/p>\n
Man er bare forpliktet til \u00e5 skrifte «d\u00f8dssyndene», dvs. de store synder som medf\u00f8rer tapet av n\u00e5delivet. De mindre (s\u00e5kalte «tilgivelige») synder beh\u00f8ver man ikke \u00e5 skrifte, men det er nyttig \u00e5 gj\u00f8re det. En utvikling har det v\u00e6rt i bed\u00f8mmelsen av hvilke synder som m\u00e5 anses som d\u00f8dssynder. Dette sp\u00f8rsm\u00e5l var fra begynnelsen av ikke s\u00e5 avgjort som i v\u00e5r tid.<\/p>\n
For de st\u00f8rste synder, spesielt n\u00e5r det gjaldt frafall fra troen, mord og ekteskapsbrudd, ble det i oldtiden p\u00e5lagt en langvarig offentlig bot. En tid var det endog bestemt at de som falt tilbake i de sistnevnte grove synder, ikke p\u00e5 nytt skulle f\u00e5 adgang til botens sakrament. Hensikten dermed var \u00e5 avskrekke fra tilbakefall, og dessuten tvilte man p\u00e5 om de tilbakefalnes omvendelse var oppriktig. Om denne bestemmelse alltid ble gjennomf\u00f8rt i praksis, er vanskelig \u00e5 si. Imidlertid l\u00e6rte kirken ikke at slike mennesker, s\u00e5fremt deres omvendelse var oppriktig og de var villige til \u00e5 skrifte, umulig kunne bli frelst.<\/p>\n
Selv bortsett fra de mange vitnesbyrd i oldkirkens historie, som beviser at skriftem\u00e5let alltid har v\u00e6rt i bruk, er det allerede i seg selv utenkelig at kirken hadde kunnet innf\u00f8re en slik institusjon. Hvorledes ville hele kristenheten, b\u00e5de i \u00f8st og vest, ha villet underkaste seg noe s\u00e5 ydmykende, uten at kirken kunne henvise til en praksis fra begynnelsen av? Historien viser at s\u00e5 snart en eller annen vrangl\u00e6rer fors\u00f8kte \u00e5 innf\u00f8re noe nytt, oppstod det alltid en teologisk strid. Men vi leser aldri om en kirkestrid p\u00e5 grunn av skriftem\u00e5lets innf\u00f8relse, noe som mer enn noe annet ville ha satt sinnene i bevegelse.<\/p>\n
Allerede i det gamle skrift «De tolv apostlers l\u00e6re» (en slags katekisme fra \u00e5rene 85-90) tales det flere ganger om skriftem\u00e5let, som tydeligvis forutsettes \u00e5 v\u00e6re en fast praksis. «I menigheten skal du bekjenne dine overtredelser og ikke komme til b\u00f8nnen (= nattverdsgudstjenesten) med en d\u00e5rlig samvittighet» (kap. 4). «N\u00e5r dere er samlet p\u00e5 Herrens dag, s\u00e5 bryt br\u00f8det og hold takksigelse, etter at dere har bekjent deres overtredelser, fordi deres offer (messeofferet) m\u00e5 v\u00e6re rent» (kap. 14).<\/p>\n
Syndene m\u00e5tte bekjennes «i menigheten». Det mentes alts\u00e5 ikke en bekjennelse for Gud alene (da denne like s\u00e5 godt kunne gj\u00f8res andre steder). At man avla sin syndsbekjennelse for prestene, bekreftes av det at det straks etterp\u00e5 (i kap. 15) tales om de prester som «derfor» (nemlig til forvaltning av nattverden og botens sakrament) m\u00e5tte innsettes, og som fremfor alt m\u00e5tte v\u00e6re «saktmodige». Ved \u00e5 anta at det siktes til det sakramentale skriftern\u00e5l (og ikke bare til en liturgisk b\u00f8nn med generell syndsbekjennelse), forst\u00e5r vi ogs\u00e5 bedre hvorfor de troende s\u00e5 strengt (gjentatte ganger) m\u00e5tte oppfordres til denne bekjennelse. En liturgisk fellesb\u00f8nn krever ingen selvfornedrelse og ville de troende nok av seg selv ha tatt del i.<\/p>\n
En lignende oppfordring til skriftem\u00e5let som en forberedelse til nattverdsgudstjenesten finnes i det s\u00e5kalte «Barnabas’ brev» (fra kort etter \u00e5ret 100): «Du skal bekjenne dine synder og ikke komme til b\u00f8nnen med en d\u00e5rlig samvittighet» (kap. 19).<\/p>\n
Den romerske biskop Klemens formaner i sitt brev til korintierne (ca. \u00e5ret 96) en del mennesker som hadde voldt stridigheter, til \u00e5 «bekjenne sine synder» (51,3), \u00e5 underkaste seg prestene og ta imot tuktelse til bot» (57,1)<\/p>\n
Det s\u00e5kalte 2. Klemensbrev (fra f\u00f8r \u00e5ret 150) advarer mot \u00e5 utsette skriftem\u00e5let, «fordi, n\u00e5r vi har forlatt denne verden, kan vi ikke mer bekjenne v\u00e5re synder eller gj\u00f8re bot» (8,2). … … <\/p><\/blockquote>\n
Les hele kapittel her<\/a> – og her er en oversikt over hele heftet<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Pastor van der Burg har i sitt andre kapittel i heftet om skriftem\u00e5let en grundig gjennomgang om hva kirkehistorien (fra de f\u00f8rste tider av) kan fortelle oss om dette sakramentet. Slik starter han kapittelet: Skriftem\u00e5lspraksisen har nok – liksom meget annet i den kristne religion – gjennomg\u00e5tt en utvikling. Men det vesentlige i den, nemlig […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-725","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/725","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=725"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/725\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=725"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=725"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=725"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}