I kapittel 3 i sin bok om skriftem\u00e5let skriver pastor van der Burge om vanlige slagord mot skriftem\u00e5let (fra protestanter). Han tar opp f\u00f8lgende fire motforestillinger – og jeg tar med litt av hans svar:<\/p>\n
1. Hvorfor skal jeg henvende meg til et menneske for \u00e5 f\u00e5 syndsforlatelse? Gud alene kan forlate synder. Det er mot ham vi har syndet. Derfor vil jeg s\u00f8ke tilgivelse hos ham uten mellomkomst av en prest, som ogs\u00e5 selv er et syndig menneske.<\/p>\n
Uten tvil er det Gud alene som kan forlate synder. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorledes han vil gj\u00f8re det. Og dette er noe som han alene har rett til \u00e5 bestemme. Da j\u00f8dene engang gjorde den samme innvending: «Hvem kan forlate synder uten Gud alene?», sa Jesus at «Menneskes\u00f8nnen hadde makt p\u00e5 jorden til \u00e5 forlate synder» (Luk. 5,21-24). Liksom Jesus hadde denne makt ikke bare som Gud, men ogs\u00e5 som menneske (som «menneskes\u00f8nnen»), kan han ogs\u00e5 ut\u00f8ve denne makt gjennom mennesker. Hvis vi forkaster skriftem\u00e5lets sakrament under p\u00e5skudd av at Gud alene kan forlate synder, m\u00e5 vi ogs\u00e5 forkaste d\u00e5pens sakrament. Jesus er sakramentenes egentlige forvalter. Prestene er bare hans redskaper. De forvalter sakramentene i kraft av hans oppdrag, og det er hans ledsagende n\u00e5de som gir sakramentene deres virkning. …. <\/p>\n
2. Er ikke skriftem\u00e5let et altfor lettvint middel til \u00e5 f\u00e5 syndsforlatelse? Katolikkene – sies det – kan synde s\u00e5 ofte de vil, og s\u00e5 hver gang etterp\u00e5 bare g\u00e5 til skrifte.<\/p>\n
Det er merkelig at man forkaster skriftem\u00e5let den ene gang fordi det er en altfor stor byrde, og den annen gang fordi det er altfor lettvint.<\/p>\n
Enhver katolikk vet, og kirken fremholder det stadig i sin forkynnelse, at skriftem\u00e5let (og den av presten meddelte absolusjon) er ugyldig, hvis en skrifter med den mening etterp\u00e5 \u00e5 beg\u00e5 de samme synder om igjen. Skriftem\u00e5let krever en alvorlig selvpr\u00f8velse. Til et godt forsett h\u00f8rer at man er beredt til \u00e5 unng\u00e5 de n\u00e6rmeste anledninger til synd, \u00e5 gj\u00f8re godt igjen den skade man har forvoldt andre, og \u00e5 forsone seg med de personer man har levd i fiendskap med. ….<\/p>\n
3. Medf\u00f8rer ikke skriftem\u00e5let en fare for us\u00f8mmelige forhold mellom presten og skriftebarnet?<\/p>\n
… For \u00e5 verne skriftem\u00e5let mot enhver vanhelligelse har kirken omgitt det med strenge forskrifter. Skriftem\u00e5let pleier alltid \u00e5 foreg\u00e5 i en skriftestol p\u00e5 et synlig sted i kirken. \u00c5 h\u00f8re en kvinnes skriftem\u00e5l p\u00e5 et annet sted er utenom et n\u00f8dstilfelle helt forbudt (Kirkens lovbok can. 910). Skriftestolen er laget slik at presten og den skriftende er skilt fra hverandre ved en vegg med et gitter i (can. 909). Meget strenge straffer er fastsatt for det tilfelle en skriftefar skulle si noe under ut\u00f8velsen av sitt embete som kunne oppfattes som en forf\u00f8relse til ukyskhet. Skriftebarnet er forpliktet til innen en m\u00e5ned \u00e5 anmelde en slik prest til den kirkelige \u00f8vrighet. Ved unnlatelse p\u00e5drar det seg uten videre ekskommunikasjonen, som ingen prest kan gi absolusjon for f\u00f8r anmeldelsen er skjedd (can. 904 og 2368). Videre har kirken bestemt at ingen prest kan gyldig absolvere en ukyskhets synd, som noen har beg\u00e5tt sammen med ham. Ved en fingert absolusjon blir presten uten videre ekskommunisert (can. 884 og 2367). Disse bestemmelser skal ikke bare beskytte skriftem\u00e5let mot ethvert misbruk, men ogs\u00e5 presten mot enhver ufornuftig mistanke. …<\/p>\n
4. Skriftem\u00e5let er bare et maktmiddel for prestene til \u00e5 herske over menneskenes samvittighet.<\/p>\n
… De som i skriftem\u00e5let ikke ser annet enn et middel for prestenes maktsyke, har ikke anelse om hvor stor byrde forvaltningen av dette sakrament ogs\u00e5 i seg selv er for prestene. I st\u00f8rre menigheter m\u00e5 presten ofte time etter time sitte i skriftestolen, som ikke er annet enn et skap, ofte med d\u00e5rlig luft. Og hele tiden m\u00e5 han samvittighetsfullt h\u00f8re p\u00e5 hvert av sine skriftebarn, mens et tungt ansvar hviler p\u00e5 ham som dommer og r\u00e5dgiver. Han m\u00e5 d\u00f8mme om den oppriktige vilje til forbedring er tilstede, noe som i tvilsomme tilfeller kan volde ham et sant martyrium. Som r\u00e5dgiver kan han bli stilt overfor de vanskeligste samvittighetssp\u00f8rsm\u00e5l. …<\/p><\/blockquote>\n