Dette er tittelen p\u00e5 fjerde kapittel i pastor van der Burgs bok om skriftem\u00e5let – og her er et utdrag fra det:<\/p>\n
Selv bortsett fra de n\u00e5degaver som botens sakrament f\u00f8rst og fremst er innstiftet til (syndsforlatelse, den helliggj\u00f8rende n\u00e5de med en s\u00e6rlig n\u00e5dehjelp til livets forbedring), er skriftem\u00e5let ogs\u00e5 av mange andre grunner overordentlig nyttig for det enkelte menneske og for hele samfunnet.<\/p>\n
1. Skriftem\u00e5let er et middel til \u00e5 bekjempe det menneskelige hovmod, som er syndens rot.<\/p>\n
Hver synd har sin grunn i hovmod, som gj\u00f8r at et menneske setter sin vilje over Guds vilje. Og ved hver synd blir denne selvopph\u00f8yelse n\u00e6ret. Det er derfor at Gud har gjort syndsforlatelsen avhengig av en s\u00e6rlig ydmykelse, nemlig en syndsbekjennelse overfor et annet menneske. Ved en indre bekjennelse, hvor vi alene er v\u00e5r egen dommer, unnskylder vi oss altfor lett. For \u00e5 v\u00e6re oppriktige mot oss selv m\u00e5 vi se oss liksom gjennom en annens \u00f8yne. …<\/p>\n
2. Den tanke at ogs\u00e5 hemmelige synder m\u00e5 skriftes, er en t\u00f8yle mot lidenskapene.<\/p>\n
Syndene trives best i m\u00f8rket, dvs. s\u00e5 lenge de kan beg\u00e5s i hemmelighet. Mange har mindre frykt for Guds dom enn for menneskenes dom. Derfor har Gud bestemt at syndene ikke bare skal bekjennes for ham. I sin barmhjertighet bruker han menneskenes frykt for hverandres dom til \u00e5 bevare dem for hans dom og den evige ford\u00f8mmelse.<\/p>\n
3. Skriftem\u00e5let tvinger et menneske til ofte \u00e5 ransake sin samvittighet.<\/p>\n
Den f\u00f8rste betingelse for \u00e5 kunne forbedre v\u00e5rt liv er at vi kjenner v\u00e5re feil. Det kreves en regelmessig ransakelse av samvittigheten. Men hvor vanskelig kommer menneskene til den av seg selv! …<\/p>\n
4. Skriftem\u00e5let tvinger oss til \u00e5 gj\u00f8re st\u00f8rre alvor av v\u00e5r vilje til \u00e5 forbedre v\u00e5rt liv.<\/p>\n
For \u00e5 f\u00e5 syndsforlatelse m\u00e5 man omvende seg fra sine synder, dvs. v\u00e6re villig til \u00e5 unng\u00e5 dem i fremtiden. Men s\u00e6rlig med hensyn til sin omvendelse kan en s\u00e5 lett bli et offer for selvbedrag. …. En som skrifter uten viljen til \u00e5 forbedre seg, f\u00e5r ingen tilgivelse, men gj\u00f8r seg tvert om (ved sin misbruk av det hellige) skyldig i en ny stor synd. Allerede denne tanke er en kraftig beveggrunn til \u00e5 pr\u00f8ve seg selv f\u00f8r skriftem\u00e5let med hensyn til sitt gode forsett. …<\/p>\n
5. Skriftem\u00e5lets sakrament er en stor kilde til sjelefred og derved meget nyttig for den sjelelige sunnhet.<\/p>\n
N\u00e5r en sorg trykker oss, f\u00f8ler vi oss lettet i hjertet ved \u00e5 \u00e5pne v\u00e5rt hjerte for en annen, som vi har tillit til. Dette gjelder ikke minst samvittighetskvaler, som er den st\u00f8rste smerte. Liksom den legemlige helbredelse ofte begynner med at maven kaster opp giftstoffene, s\u00e5ledes er syndsbekjennelsen begynnelsen til sjelens helbredelse. …..<\/p>\n
6. Skriftem\u00e5let er uunnv\u00e6rlig for sjelesorgen.<\/p>\n
I skriftestolen finner vi en \u00e5ndelig lege som vi ikke bare \u00e5penbarer v\u00e5re svakheter for, men som ogs\u00e5 hjelper oss til \u00e5 oppdage dem. Ingen er en god dommer i sin egen sak. Han viser de farer som truer v\u00e5r sjel, og de midler som er n\u00f8dvendige for \u00e5 unng\u00e5 dem. Med v\u00e5r skriftefar taler vi frimodig om v\u00e5re indre vanskeligheter, fordi \u00e5 h\u00f8re skriftem\u00e5l er hans embete, som han i kraft av prestevigselens sakrament f\u00e5r en s\u00e6rlig n\u00e5dehjelp til, og som han ved et langvarig studium p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te er blitt utdannet til, og fordi det p\u00e5 grunn av sakramentets ubrytelige segl ikke er noen fare for at han vil tale med andre om det vi har betrodd ham.<\/p>\n
I skriftestolen har kirken anledning til \u00e5 forklare Guds bud ogs\u00e5 med hensyn til ting som man vanskelig kan komme inn p\u00e5 i offentlige prekener. S\u00e6rlig for ungdommen er den individuelle sjelesorg i skriftestolen meget viktig. …<\/p>\n
Selvf\u00f8lgelig forutsettes det at en skrifter oppriktig og med det n\u00f8dvendig alvor. At det siste kan mangle hos en del mennesker, er ikke et bevis mot skriftem\u00e5lets kraft til helliggj\u00f8ring. De beste ting (som f. eks. ogs\u00e5 Nattverdens sakrament) kan bli misbrukt. For \u00e5 forklare at moralen hos mange katolikker ikke synes \u00e5 v\u00e6re bedre enn hos andre, m\u00e5 en ogs\u00e5 ta i betraktning at det – ikke minst i enkelte s\u00e5kalte katolske land – finnes mange navnkatolikker, som s\u00e5 godt som aldri mottar de hellige sakramenter. …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dette er tittelen p\u00e5 fjerde kapittel i pastor van der Burgs bok om skriftem\u00e5let – og her er et utdrag fra det: Selv bortsett fra de n\u00e5degaver som botens sakrament f\u00f8rst og fremst er innstiftet til (syndsforlatelse, den helliggj\u00f8rende n\u00e5de med en s\u00e6rlig n\u00e5dehjelp til livets forbedring), er skriftem\u00e5let ogs\u00e5 av mange andre grunner overordentlig […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-731","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/731","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=731"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/731\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=731"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=731"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=731"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}