I kapittel fem i sin om bok om skriftem\u00e5let forteller pastor van der Burg at Luther selv og lutheranerne brukte skriftem\u00e5let aktivt i lang tid (i Norge til ca 1900), men s\u00e5 har det blitt borte:<\/p>\n
Det har aldri v\u00e6rt Luthers mening \u00e5 avskaffe skriftem\u00e5let. Tvert imot, han forsvarte det ofte med stor kraft. Han gav det en fast plass i sin «B\u00f8nnebok» fra 1527. Hans «Store Katekismus» (2. utg. 1529) inneholder en formaning til skriftem\u00e5l p\u00e5 8 sider, hvor det likefrem sies at en som forkaster skriftem\u00e5let, ikke er kristen. «Hvis du forakter det og i stolthet unnlater \u00e5 skrifte, da slutter vi at du ikke er noen kristen og ikke berettiget til \u00e5 nyte Alterets sakrament. For du ringeakter det som ingen kristen skal ringeakte, og viser derved at du ikke kan ha syndenes forlatelse» …. «Derfor, n\u00e5r jeg formaner til skriftem\u00e5l, da gj\u00f8r jeg intet annet enn at jeg formaner enhver til \u00e5 v\u00e6re en kristen». N\u00e6rmest helt katolsk er den skriftem\u00e5lsundervisning som finnes i Luthers «Lille Katekismus» (slik som den ble utgitt siden 1531 og ble inntatt blant de lutherske bekjennelsesskrifter). <\/p>\n
«Til skriftem\u00e5let» s\u00e5 heter det der – «h\u00f8rer to stykker: for det f\u00f8rste at man bekjenner synden, og for det annet at man tar imot avl\u00f8sningen eller syndsforlatelsen av skriftefaren som av Gud selv og aldeles ikke tviler derp\u00e5, men tror fast at syndene derved er forlatt for Guds \u00e5syn i himmelen». I samme instruks gir han et detaljert skriftespeil (synderegister) til hjelp for de skriftende. «Den augsburgske konfesjon» (1530) sier i Art. 75 («Om skriftem\u00e5let»): «Skriftem\u00e5let er ikke avskaffet i v\u00e5re kirker. Man pleier jo ikke rekke Herrens legeme til andre enn dem som i forveien er blitt pr\u00f8vet og avl\u00f8st …. Man l\u00e6rer menneskene at de skal akte avl\u00f8sningen overm\u00e5te h\u00f8yt, fordi den er Guds r\u00f8st og tilsies etter Guds befaling. N\u00f8klemakten blir holdt i \u00e6re, og man minner om hvilken stor tr\u00f8st den bringer de forferdede samvittigheter». <\/p>\n
«Apologien for den augsburgske konfesjon» (Art. XII) betegner det som «ugudelig» \u00e5 ville «bortskaffe den private absolusjon av kirken». Ogs\u00e5 de lutherske «Smalkaldiske Artikler» insisterer p\u00e5 bibeholdelsen av skriftem\u00e5let. «Da absolusjonen eller n\u00f8klemakten ogs\u00e5 er en hjelp, en tr\u00f8st mot synden og den onde samvittighet, innstiftet av Kristus i Evangeliet, m\u00e5 kirken endelig for alle ting ikke la skriftem\u00e5let eller absolusjonen g\u00e5 av bruk» (P. III, Art. 8). Den s\u00e5kalte «Reformatio Vitebergensis», som Luther underskrev sammen med andre teologer, forplikter presten til \u00e5 la straffe «den som et helt \u00e5r hverken s\u00f8ker absolusjon eller kommer til Herrens nattverd». Selv skriftet Luther ofte, s\u00e6rlig hos Bugenhagen. Skriftem\u00e5let var ham s\u00e5 dyrebart at han «ville grave det opp av jorden og hente det over tusener mil» (Walch XIX, 1073). «Om tusener og atter tusener av verdener var mine, s\u00e5 ville jeg dog heller miste alt dette enn la et eneste stykke, selv det ringeste, av dette skriftem\u00e5l komme ut av kirken» (Walch XVII, 2452).<\/p>\n
I «Den augsburgske konfesjon» (Art. IX-WII) og i «Apologien for den augsburgske konfesjon» (Art. XIII) regnes skriftem\u00e5let som et sakrament. Likeledes i Luthers «Store Katekismus», hvor det omtales som «det tredje sakrament». I hans «Lille Katekismus» fikk det plass mellom d\u00e5pen og Alterets sakrament. Enn\u00e5 \u00e5ret f\u00f8r sin d\u00f8d uttalte Luther at han gjerne vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 kalle skriftem\u00e5let et sakrament.<\/p>\n
… Etterh\u00e5nden er skriftem\u00e5let mer og mer g\u00e5tt ut av bruk hos lutheranerne. Forskjellige \u00e5rsaker har bidratt til denne utvikling. En av hoved\u00e5rsakene er lutheranismens uklare standpunkt fra begynnelsen av med hensyn til skriftem\u00e5lets n\u00f8dvendighet. ….<\/p><\/blockquote>\n