{"id":733,"date":"2010-11-26T15:56:45","date_gmt":"2010-11-26T14:56:45","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=733"},"modified":"2010-11-25T15:56:59","modified_gmt":"2010-11-25T14:56:59","slug":"siste-kapittel-i-p-van-der-burgs-bok-om-skriftemalet-handler-om-avlaten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2010\/11\/siste-kapittel-i-p-van-der-burgs-bok-om-skriftemalet-handler-om-avlaten\/","title":{"rendered":"Siste kapittel i p. van der Burgs bok om skriftem\u00e5let handler om avlaten"},"content":{"rendered":"<p>Jeg er n\u00e5 ferdig med korrekturlesning av hele pastor van der Burgs bok\/ hefte om avlaten &#8211; og <a href=\"http:\/\/katdok.aomoi.net\/wiki\/index.php?title=1963_van_der_Burg\">den kan leses her<\/a>. Og slik starter hans siste kapittel:<\/p>\n<blockquote><p> Noe som har n\u00e6r forbindelse med skriftem\u00e5let, men likevel er vidt forskjellig fra det, er avlat. Avlat er ikke syndsforlatelse, men bare en ettergivelse av de timelige (= ikke evige) syndestraffer som et menneske ofte enda har \u00e5 lide (enten her p\u00e5 jorden eller i renselsesstedet) etter at selve synden (syndeskylden) er forlatt.<\/p>\n<p>At syndsforlatelsen ikke alltid medf\u00f8rer ettergivelse av enhver syndestraff, har vi mange beviser p\u00e5 i den hl. Skrift. Gang p\u00e5 gang beretter den om mennesker som fikk tilgivelse for sin synd (og ble forsonet med Gud), men likevel m\u00e5tte lide noen straff for den. J\u00f8dene fikk som straff for sine misgjerninger ikke komme inn i det forjettede land, til tross for at Gud sa til Moses: &laquo;Jeg har tilgitt folket etter ditt ord&raquo; (4 Mos. 14,19-23). Samme straff fikk Moses og Aron, fordi de hadde uttrykt tvil (4 Mos. 20,12). &#8230; <\/p>\n<p>Neppe noe i den katolske kirkes l\u00e6re og historie hersker det s\u00e5 mange vrangforestillinger om blant ikke-katolikker som om avlat. I mange av de norske historiel\u00e6reb\u00f8ker fremstilles avlatspraksisen i middelalderen som et &laquo;salg&raquo; av &laquo;syndsforlatelse&raquo;. Med hensyn til avlatens opprinnelse sier de ofte at den egentlig bare var en fritagelse fra kirkestraffer, men at folket etter hvert kom til \u00e5 tro at de derved fikk syndsforlatelse. Kirken beskyldes for \u00e5 ha latt folket i denne tro, fordi den fikk inn mange penger p\u00e5 den m\u00e5te. Anger og omvendelse brydde man seg ikke meget om. If\u00f8lge skoleb\u00f8kene mente folket at det for \u00e5 f\u00e5 syndsforlatelse var nok \u00e5 kj\u00f8pe et avlatsbrev. S\u00e5ledes skriver f. eks. Bang i sin &laquo;Kirkehistorie for folkeskolen&raquo; (s. 43): &laquo;N\u00e5r Luther formante folk til \u00e5 omvende seg, viste de ham bare sitt avlats-brev og sa at de hadde kj\u00f8pt syndenes forlatelse for sine penger, og ville derfor ikke h\u00f8re noe om anger og omvendelse&raquo;. Noen skoleb\u00f8ker g\u00e5r s\u00e5 vidt at de beskylder kirken for \u00e5 ha solgt syndsforlatelse p\u00e5 forskudd for synder man ville komme til \u00e5 gj\u00f8re i fremtiden.<\/p>\n<p>Til dette bemerkes at det i de pavelige avlatsbuller (ogs\u00e5 den av pave Leo X p\u00e5 Luthers tid) uttrykkelig ble sagt at en bare kunne f\u00e5 del i avlaten etter et angerfullt skriftem\u00e5l. De forutsetter alts\u00e5 at en har f\u00e5tt syndsforlatelse i forveien. Av middelalderens prekener og andaktsb\u00f8ker fremg\u00e5r at dette ofte ble fremholdt for folket (sml. Dr. N. Paulus, Gesch. des Ablasses im M. A.). Ogs\u00e5 Tetzel l\u00e6rte klart at avlaten bare borttok de timelige straffer for synder som var angret og skriftet. Dette fremg\u00e5r bl. a. av hans teser fra disputasen i Frankfurt am Oder i 1518. Et angerfullt skriftem\u00e5l som en betingelse for \u00e5 f\u00e5 del i avlat stod dessuten nevnt i hvert av de avlatsbrev han utstedte. Det er derfor pur fantasi n\u00e5r det i noen skoleb\u00f8ker blir p\u00e5st\u00e5tt at folk viste Luther sine avlatsbrev og ikke ville h\u00f8re om anger og omvendelse under p\u00e5skudd av at de derved allerede hadde f\u00e5tt syndsforlatelse. Enhver katolikk visste at avlat ikke kunne erstatte skriftem\u00e5let, og at det til skriftem\u00e5let krevdes anger og omvendelse. Skriftem\u00e5let er et s\u00e5 viktig middel i den katolske sjelesorg at det allerede av den grunn er tankel\u00f8st \u00e5 anta at kirken ville ha latt folket tro at de ved avlat kunne f\u00e5 det samme som ved skriftem\u00e5let. Det er dessuten kjent nok fra historien at de store avlatsforkynnelser pleide \u00e5 medf\u00f8re en stor tilstr\u00f8mning til skriftestolene. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg er n\u00e5 ferdig med korrekturlesning av hele pastor van der Burgs bok\/ hefte om avlaten &#8211; og den kan leses her. Og slik starter hans siste kapittel: Noe som har n\u00e6r forbindelse med skriftem\u00e5let, men likevel er vidt forskjellig fra det, er avlat. Avlat er ikke syndsforlatelse, men bare en ettergivelse av de timelige [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[16,15],"tags":[],"class_list":["post-733","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-gamle-tekster","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/733","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=733"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/733\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=733"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=733"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=733"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}