{"id":7453,"date":"2012-09-24T14:36:33","date_gmt":"2012-09-24T12:36:33","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=7453"},"modified":"2012-09-24T14:36:33","modified_gmt":"2012-09-24T12:36:33","slug":"tradisjonelle-forbonner-pa-morsmalet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2012\/09\/tradisjonelle-forbonner-pa-morsmalet\/","title":{"rendered":"Tradisjonelle forb\u00f8nner p\u00e5 morsm\u00e5let"},"content":{"rendered":"

Store deler av 1900-tallet (jeg vet ikke helt hvor lenge) fram til liturgireformen i 1970 ble det bedt forb\u00f8nner p\u00e5 norsk etter prekenen i (de latinske) s\u00f8ndagsmessene. Prekenen var nemlig det eneste sted presten kunne sin noe som helst (av egne ord og p\u00e5 norsk) i messen, ellers skulle han bare be de foreskrevne b\u00f8nner og lese de foreskrevne tekster – p\u00e5 latin. Jeg ble i g\u00e5r kveld gjort oppmersom p\u00e5 at et eksempel p\u00e5 disse forb\u00f8nnene er blitt trykket i samlingen av mange hverdags- og s\u00f8ndagsforb\u00f8nner som Den katolske Kirke i Norge n\u00e5 gir ut. Eksempelet er fra 1938, og der st\u00e5r det: «Det apostoliske vikariat [Oslo] sin S\u00f8ndagsbok – som inneholder Messens faste b\u00f8nner, St. Olav Forlag 1938, s. 29-30, med overskrift: \u00abEfter prekenen leses hver s\u00f8ndag: Almindelig kirkeb\u00f8nn.\u00bb»<\/em> Her f\u00f8lger b\u00f8nnen (Jeg har korrigert rettskrivingen litt.):<\/p>\n

Allmektige, evige Gud, v\u00e5r Herre og himmelske Fader, se med din uendelige miskunns \u00f8yne ned p\u00e5 v\u00e5r trengsel, elendighet og n\u00f8d. Miskunn deg over alle troende kristne, fordi din enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre og Frelser Jesus Kristus, for deres skyld frivillig har gitt seg over i syndernes hender og utgytt sitt dyre blod p\u00e5 korsets hellige tre. Ved var Herre Jesus Kristus ber vi deg, n\u00e5digste Fader, at Du vil vende bort fra oss de straffer vi har fortjent: farer i n\u00e5tid og fremtid, oppr\u00f8r, krig, dyrtid, sykdommer og s\u00f8rgelige og ulykkelige tider. Velsign, Herre, din Kirkes overhode, v\u00e5r hellige far pave \u2026.. og den overhyrde han har gitt oss. Velsign ogs\u00e5 v\u00e5rt lands konge, og hele kongehuset. Opplys og styrk den kirkelige og verdslige \u00f8vrighet i alt godt, s\u00e5 den kan fremme det som er til din guddoms \u00e6re, til v\u00e5r frelse og til hele kristenhetens vel.<\/p>\n

Du fredens Gud, unn oss sann enighet i troen uten strid og ufred. Omvend v\u00e5re hjerter til sann bot og bedring, tenn i oss din kj\u00e6rlighets ild, gi oss hunger og iver efter din rettferd, s\u00e5 vi som lydige barn kan tekkes deg i liv og i d\u00f8d.<\/p>\n

Vi ber ogs\u00e5 som Du, Gud, vil at vi skal be, for v\u00e5re venner og fiender, for de friske og syke, for alle sorgfulle og s\u00f8rgende kristne, for de levende og de d\u00f8de. Til deg, Herre, vier vi alt v\u00e5rt yrke og all v\u00e5r ferd, v\u00e5rt liv og v\u00e5r d\u00f8d. La oss her nyte din n\u00e5de og en gang oppn\u00e5 sammen med alle dine hellige, \u00e5 love, \u00e6re og prise deg i evig glede og salighet. Gi oss dette, Herre, himmelske Fader, ved Jesus Kristus, din elskelige S\u00f8nn, v\u00e5t Herre og Frelser, som lever og styrer med deg og den Hellige \u00c5nd, den ene og sanne Gud, i all evighet. Amen.<\/p>\n

La oss be for v\u00e5re velgj\u00f8rere og for dem som har bedt om v\u00e5r forb\u00f8nn.<\/p>\n

Fader v\u00e5r .\u2026 – Hill deg, Maria \u2026. – \u00c6re v\u00e6re Faderen \u2026.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Store deler av 1900-tallet (jeg vet ikke helt hvor lenge) fram til liturgireformen i 1970 ble det bedt forb\u00f8nner p\u00e5 norsk etter prekenen i (de latinske) s\u00f8ndagsmessene. Prekenen var nemlig det eneste sted presten kunne sin noe som helst (av egne ord og p\u00e5 norsk) i messen, ellers skulle han bare be de foreskrevne b\u00f8nner […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,12],"tags":[],"class_list":["post-7453","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-tlm"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7453","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7453"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7453\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7454,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7453\/revisions\/7454"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7453"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7453"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7453"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}