{"id":7460,"date":"2012-09-27T18:22:51","date_gmt":"2012-09-27T16:22:51","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=7460"},"modified":"2012-09-28T08:33:18","modified_gmt":"2012-09-28T06:33:18","slug":"fra-judits-bok-ofte-avbildet-i-kunstverker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2012\/09\/fra-judits-bok-ofte-avbildet-i-kunstverker\/","title":{"rendered":"Fra Judits bok – ofte avbildet i kunstverker"},"content":{"rendered":"

I disse dager leser vi i de tradisjonelle tideb\u00f8nene fra Judits bok, en av de deuterokanoniske\/ apokryfe b\u00f8kene som ogs\u00e5 jeg kjenner ganske d\u00e5rlig (jeg har lest de to Makkabeerb\u00f8kene grundigere). I dag leste vi f\u00f8lgende dramatiske tekster (de fins p\u00e5 norsk p\u00e5 bibel.no<\/a>, man m\u00e5 krysse av ekstra for apokryfene):<\/p>\n

\nJdt 12:10-13 (14)
\nDen fjerde dagen holdt Holofernes et gjestebud for sine n\u00e6rmeste tjenere; han innb\u00f8d ikke noen av sine embetsmenn. Han sa til evnukken Bagoas, som hadde tilsyn med alt det han eide: \u00abG\u00e5 av sted og overtal den hebreerkvinnen som er hos deg, til \u00e5 komme hit og spise og drikke med oss. Det ville jo v\u00e6re en skam for oss om vi lot en slik kvinne g\u00e5 uten \u00e5 ha hatt omgang med henne. Hun ville le oss ut hvis vi ikke tok henne.\u00bb Bagoas forlot Holofernes og gikk inn til Judit og sa til henne: \u00abVakre unge kvinne, v\u00e6r ikke blyg, men kom med til min herre, s\u00e5 du kan bli hedret av ham og drikke deg glad p\u00e5 vin sammen med oss. Du skal i dag bli som en av assyrernes d\u00f8tre som gj\u00f8r tjeneste ved Nebukadnesars hoff.\u00bb Judit svarte ham: \u00abHvem er vel jeg, at jeg skulle si min herre imot? Alt som er til glede for ham, vil jeg skynde meg \u00e5 gj\u00f8re. Det vil v\u00e6re min glede like til min d\u00f8dsdag.\u00bb <\/p>\n

Judit 13:1-10 (11)
\nDa det led mot natt, br\u00f8t tjenerne hans opp i hast. Bagoas lukket teltet utenfra slik at oppvarterne ikke skulle forstyrre sin herre Holofernes. De gikk da og la seg, for de var alle trette fordi gjestebudet hadde vart s\u00e5 lenge. Bare Judit ble v\u00e6rende i teltet. Holofernes l\u00e5 utstrakt p\u00e5 sengen, helt d\u00f8ddrukken. Judit hadde sagt til tjenestepiken sin at hun skulle st\u00e5 utenfor soverommet hennes og vente til hun kom ut, slik hun hadde gjort hver dag; hun hadde nemlig sagt at hun ville g\u00e5 ut for \u00e5 be. Det samme hadde hun ogs\u00e5 fortalt til Bagoas. Da n\u00e5 alle hadde forlatt henne, b\u00e5de h\u00f8y og lav, og det ikke var noen igjen i soverommet, gikk Judit fram til Holofernes\u2019 seng og bad stille: \u00abHerre, Gud, du som har all makt, se i n\u00e5de til det mine hender n\u00e5 skal gj\u00f8re for at Jerusalem skal bli forherliget. N\u00e5 er tiden inne! Ta deg av ditt eiendomsfolk, og la det jeg har fore lykkes, s\u00e5 de fiender som har reist seg mot oss, blir tilintetgjort.\u00bb S\u00e5 gikk hun bort til sengestolpen ved Holofernes\u2019 hodegjerde og tok sverdet hans ned av den. Hun stilte seg inntil sengen, tok tak i h\u00e5ret hans og sa: \u00abHerre, Israels Gud, gi meg styrke!\u00bb S\u00e5 slo hun til to ganger av all sin kraft mot nakken hans og hogg hodet av ham. Deretter veltet hun kroppen ned fra sengen og rev myggnettet ned fra stolpene. Straks etter forlot hun teltet og gav Holofernes\u2019 hode til tjenestepiken, som kastet det opp i sekken sin.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I disse dager leser vi i de tradisjonelle tideb\u00f8nene fra Judits bok, en av de deuterokanoniske\/ apokryfe b\u00f8kene som ogs\u00e5 jeg kjenner ganske d\u00e5rlig (jeg har lest de to Makkabeerb\u00f8kene grundigere). I dag leste vi f\u00f8lgende dramatiske tekster (de fins p\u00e5 norsk p\u00e5 bibel.no, man m\u00e5 krysse av ekstra for apokryfene): Jdt 12:10-13 (14) Den […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-7460","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7460","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7460"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7460\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7462,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7460\/revisions\/7462"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7460"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7460"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7460"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}