{"id":7509,"date":"2012-10-05T16:57:52","date_gmt":"2012-10-05T14:57:52","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=7509"},"modified":"2012-10-05T16:57:52","modified_gmt":"2012-10-05T14:57:52","slug":"den-katolske-kirke-i-norge-de-siste-50-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2012\/10\/den-katolske-kirke-i-norge-de-siste-50-ar\/","title":{"rendered":"Den katolske Kirke i Norge de siste 50 \u00e5r"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/1989_jp2_bremer.jpg\" alt=\"\" title=\"1989_jp2_bremer\" width=\"600\" height=\"641\" class=\"aligncenter size-full wp-image-7511\" \/><\/p>\n<p>Jeg skrev nylig om de mange artiklene i avisa <a href=\"http:\/\/www.dagen.no\">Dagen<\/a> om forholdet mellom katolikker og protestanter. I g\u00e5r leste\/ kj\u00f8pte jeg flere av disse avisene (<a href=\"https:\/\/www.buyandread.com\/pub.htm?pub=dagenmagazinet\">det kan man gj\u00f8re HER<\/a>), og leste bl.a. det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste artikkelen i serien, fra mandag 24. september, ogs\u00e5 denne skrevet av journalist Tore Hjalmar S\u00e6vik. Her er noen utdrag:<\/p>\n<blockquote><p>&#8230;. Kirkehistoriker og rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar L. Haanes, (sier at det jo) er en sterk historie i Norge for ganske markert antikatolsk tenkning. Slik har det v\u00e6rt p\u00e5 b\u00e5de blant liberale og konservative teologer. De liberale fryktet dogmetvang, de konservative fryktet katolsk l\u00e6re.<\/p>\n<p>Blant indremisjonsfolket har skepsisen til katolisismen v\u00e6rt ganske sterk. I tillegg har norsk misjon, som har hatt noen av sine arbeidsfelt i Latin\u2013Amerika, opplevd katolisismen som en motstander, sier Haanes.<\/p>\n<p>De f\u00f8rste tegnene til en mer positiv holdning i Norge mener han kom med Hallvard Rieber Mohn, pateren og skribenten som sto for en kultur\u00e5pen katolisisme og var mye synlig i norsk samfunnsdebatt fra 1950\u2013tallet og utover. &#8230;.. Men det tok tid f\u00f8r det skjedde mer p\u00e5 det offisielle planet. Da pave Johannes Paul II bes\u00f8kte Norge i 1989, takket syv av elleve biskoper nei til \u00e5 delta under fellesgudstjenesten i Nidarosdomen. Nidaros\u2013bi-skop Kristen Kyrre Bremer tok imot paven. De to omfavnet hverandre og paven kalte den norske prelaten \u00abbrother\u00bb.  I dag ville biskopene trolig st\u00e5tt i k\u00f8 for \u00e5 delta under en gudstjeneste med paven, sier Haanes.<\/p>\n<p>Den s\u00e5kalte felleserkl\u00e6ringen om rettferdiggj\u00f8relsen fra 1999 ga rom for ny forst\u00e5else p\u00e5 kirkelig plan, men ikke alle var like begeistret eller mente denne var klar nok. I perioden etter har man ogs\u00e5 hatt mye frustrasjon i relasjonene. Til tross for tiln\u00e6rming, skjedde det lite p\u00e5 katolsk side. Man \u00e5pner ikke for felles nattverd eller aksept for v\u00e5r prestetjeneste, sier Haanes.<\/p>\n<p>Han peker p\u00e5 et annet trekk som f\u00f8rte til at flere ble mer fortrolige med katolisismen: Mange konservative lutherske prester og teologer som var frustrerte over utviklingen i Den norske kirke, s\u00f8kte i katolsk retning.<\/p>\n<p>&#8230;. Blant faglig ansatte p\u00e5 MF registrerer han at mange ser positivt p\u00e5 katolisismen fordi man der opplever at mange av teologene deler deres pre-misser. Man opplever n\u00e5 at katolske bibelforskere og teologer setter Skriften h\u00f8yt b\u00e5de i samlivsetiske sp\u00f8rsm\u00e5l og i kontroversielle sp\u00f8rsm\u00e5l i bibelfags-diskusjonen, sier han. Slik sett opplever man p\u00e5 flere m\u00e5ter sterkere samh\u00f8righet med disse enn med liberale protestanter. &#8230; &#8230; Han poengterer at st\u00f8rre \u00e5penhet og en mildere tone mellom katolikker og protestanter ikke er noe eksklusivt norsk fenomen, men del av en internasjonal tendens.<\/p>\n<p>I et mer folkelig perspektiv tror Haanes at enkeltpersoner, ikke minst dominikanermunken Arnfinn Haram som d\u00f8de i v\u00e5r, har v\u00e6rt viktige for \u00e5 endre holdningen til katolisismen. &#8230; &#8230; Han tror ikke det vil komme en \u00f8kt tendens til konvertering til Den romersk\u2013katolske kirke framover og minner om at veksten prim\u00e6rt skyldes innvandring, og at katolikkene har lykkes sv\u00e6rt godt med \u00e5 integrere nye landsmenn. Derimot tror han man kan regne med at det kan komme mer kritikk mot katolisismen. S\u00e5 langt har man sluppet lett unna sammenliknet med det som er tendensen eller i Europa, sier han. <\/p><\/blockquote>\n<p>Det Haanes sier om erkl\u00e6ringen om rettferdiggj\u00f8relsen fra 1999 er ganske interessant: <em>&laquo;&#8230; ogs\u00e5 mye frustrasjon i relasjonene. Til tross for tiln\u00e6rming, skjedde det lite p\u00e5 katolsk side. Man \u00e5pner ikke for felles nattverd eller aksept for v\u00e5r prestetjeneste &#8230;&raquo;. <\/em>Det er interessant at noen lutheranere ventet seg slike tiln\u00e6rmelser, n\u00e5r samtalen om rettferdiggj\u00f8relsen ikke i det hele tatt drlftet sp\u00f8rsm\u00e5lene om felles nattved eller embedsforst\u00e5elsen. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg skrev nylig om de mange artiklene i avisa Dagen om forholdet mellom katolikker og protestanter. I g\u00e5r leste\/ kj\u00f8pte jeg flere av disse avisene (det kan man gj\u00f8re HER), og leste bl.a. det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste artikkelen i serien, fra mandag 24. september, ogs\u00e5 denne skrevet av journalist Tore [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,6,14],"tags":[],"class_list":["post-7509","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-paven","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7509","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7509"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7509\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7521,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7509\/revisions\/7521"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7509"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7509"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7509"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}