Siden h\u00f8ytiden for Herrens bebudelse (25. mars) i \u00e5r falt p\u00e5 mandag i den stille uke, kunne den ikke feires f\u00f8r i dag, etter at p\u00e5skeoktaven var over. Til Matutin leste vi i dag f\u00f8lgende sentrale tekst:<\/p>\n
Fra Pave Leo den Stores brev til Flavianus – Epistola XXVIII<\/p>\n
V\u00e5r forsonings mysterium<\/strong><\/p>\n
Guds natur og menneskets natur, Guds vesen og menneskets vesen, forble slik de var, men de kom sammen i en person. Dermed if\u00f8rte kongeverdigheten seg ringhet, kraften svakhet, evigheten d\u00f8delighet. For \u00e5 betale v\u00e5r gjeld forenet Guds uforgjengelige natur seg med v\u00e5r forgjengelige. For \u00e5 kunne helbrede oss var den ene og samme mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus, p\u00e5 samme tid i stand til \u00e5 d\u00f8 i kraft av sin menneskelighet og ute av stand til \u00e5 d\u00f8 i kraft av sin guddommelighet.<\/p>\n
Den sanne Gud ble f\u00f8dt i et sant menneskes fulle og hele natur, helt ut guddommelig, helt ut menneskelig. Det vi kaller menneskelig, er det som ble skapt i oss av Skaperen i opphavet, det han tok opp i seg for \u00e5 gjenskape. Det som bedrageren tilf\u00f8yde, og som det bedratte menneske slapp inn i seg, finnes det nemlig ikke spor av i Frelseren. Selv om han delte v\u00e5re menneskelige svakheter, ble han ikke dermed delaktig i v\u00e5re synder. Han tok en slaves skikkelse, men uten syndeplett. Han l\u00f8ftet menneskenaturen opp, uten dermed \u00e5 forringe Guds natur. Han, Skaperen og Herren over alt som er, gav avkall p\u00e5 sitt eget. Han gav seg til syne og ville v\u00e6re en d\u00f8delig blant d\u00f8delige, ikke av avmakt, men av barmhjertighet. Slik har det seg at han som var i Guds skikkelse, skapte mennesket, alt mens han ble menneske i en tjeners skikkelse.<\/p>\n
Guds S\u00f8nn trer alts\u00e5 inn i verden her nede. Han stiger ned fra sin trone i himmelen uten \u00e5 forlate den herlighet han har hos sin Far; han f\u00f8des p\u00e5 en ny m\u00e5te, ved en ny f\u00f8dsel. P\u00e5 en ny m\u00e5te fordi han som er usynlig i kraft av sin guddommelige natur, blir synlig i kraft av v\u00e5r natur, han, den ufattelige, ville la seg fatte; han som er f\u00f8r all tid, blir til i tiden; altets Herre tok en tjeners skikkelse og skjulte sin majestets uendelige velde; den uforgjengelige Gud unns\u00e5 seg ikke for \u00e5 bli et forgjengelig menneske, \u2014 han, den ud\u00f8delige, underkastet seg d\u00f8dens lov.<\/p>\n
Han ble f\u00f8dt ved en ny f\u00f8dsel, for den ukrenkede jomfruelighet kjente ikke den onde lyst, men stilte den kj\u00f8delige materie til tjeneste. Fra sin Mor tok han opp i seg den menneskelige natur, ikke menneskets syndighet. Selv om v\u00e5r Herres Jesu Kristi f\u00f8dsel skjedde ved et under, unnfanget som han ble i en jomfrus skj\u00f8d, er ikke dermed hans natur vesensforskjellig fra v\u00e5r.<\/p>\n
Han som er sann Gud, er ogs\u00e5 sant menneske, og det finnes intet usant i denne forening, for menneskets ringhet og guddommens h\u00f8yhet forholder seg gjensidig til hverandre. Slik Gud ikke forandres ved sin barmhjertighet, slik oppslukes ikke mennesket av Guds storhet. Hver natur virker i samsvar med det den er, men i fellesskap med den andre, hvilket vil si at Ordet handler i samsvar med Ordet, og kj\u00f8det i samsvar med kj\u00f8det. En natur gj\u00f8r under, den andre lar seg mishandle. Og p\u00e5 samme m\u00e5te som Ordet ikke forlater den likhet det har med Faderens herlighet, slik fjerner ikke kj\u00f8det seg fra v\u00e5r natur. Det m\u00e5 ofte gjentas at han er en og den samme, i sannhet Guds S\u00f8nn, i sannhet menneskes\u00f8nn. Han er Gud, for «i opphavet var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud»; han er menneske, for «Ordet ble kj\u00f8d og bodde iblant oss».<\/p><\/blockquote>\n
I den norske tideb\u00f8nneboken leser vi om denne teksten:<\/p>\n
Leo den Store, pave 440-461, grep p\u00e5 en avgj\u00f8rende m\u00e5te inn i den kristologiske strid som f\u00f8rte til konsilet i Kalkedons (451) fastleggelse av den ortodokse tro p\u00e5 to naturer i Gudmennesket. Hans brev til Flavianus, patriark av Konstantinopel, datert den 13. juni 449, ble foranlediget av at et \u00f8kumenisk konsil var sammenkalt i Efesus til forsvar for den monofysittiske munken Eutykes. Dette brevet, ogs\u00e5 kalt Tomus Leonis, utgj\u00f8r den mest autoritative fremstilling av den tro som ble bekjent av konsilet i Kalkedon. Det ble tatt inn i konsilets akter.<\/em><\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Siden h\u00f8ytiden for Herrens bebudelse (25. mars) i \u00e5r falt p\u00e5 mandag i den stille uke, kunne den ikke feires f\u00f8r i dag, etter at p\u00e5skeoktaven var over. Til Matutin leste vi i dag f\u00f8lgende sentrale tekst: Fra Pave Leo den Stores brev til Flavianus – Epistola XXVIII V\u00e5r forsonings mysterium Guds natur og menneskets […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-8321","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8321","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8321"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8321\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8323,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8321\/revisions\/8323"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8321"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8321"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8321"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}