V\u00e5rt Land hadde en artikkel med denne overskrifta mandag, der skriver de bl.a.:<\/p>\n
Minnetalen i en begravelse er underordnet, sier Sivert Angel, konstituert rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo. Angel leste med stor interesse Finn Sk\u00e5rderuds innlegg i V\u00e5rt Land sist torsdag, der han anklaget presten for \u00e5 lyve under en minnetale: \u00abPresten fortalte varmt om sm\u00e5barnsfaren som hadde f\u00e5tt kreft. Det hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt vondt, selvf\u00f8lgelig, altfor tidlig \u00e5 g\u00e5 bort, og ikke minst \u00e5 etterlate seg tre farl\u00f8se barn, men gradvis hadde han forsont seg med sin skjebne. \u2026..»<\/p>\n
Mange av problemene med begravelsens form og innhold er en utfordring som vi har arvet fra historien. Som f\u00f8lge av reformasjonen gikk begravelsen fra \u00e5 v\u00e6re forb\u00f8nn for avd\u00f8de til \u00e5 bli forkynnelse. Man kunne ikke lenger gj\u00f8re noe for den avd\u00f8de etter hans d\u00f8d, men m\u00e5tte n\u00f8ye seg med \u00e5 h\u00f8re fortellingen om hans liv for \u00e5 l\u00e6re om tro, sier Angel.<\/p><\/blockquote>\n
Det er en tydelig forskjell mellom en protestantisk og en katolsk begravelse, at vi katolikker ber direkte (flere ganger i requiemmessen) for den avd\u00f8de. Men ogs\u00e5 hos oss er minneordene et sp\u00f8rsm\u00e5l som kan v\u00e6re litt problematisk. Personlig pleier jeg alltid ha minneordene til slutt, og be de p\u00e5r\u00f8rende om \u00e5 formulere det som skal sies, eller si det selv. Jeg syns det er fint at det sies noe personlig om den d\u00f8de, rett f\u00f8r den avsluttende b\u00f8nnen ved kisten, for ellers i begravelsen (inkl. prekenen) er det jo ikke den avd\u00f8des liv som er i sentrum – i det hele tatt. Jeg vet at ogs\u00e5 noen katolske prester har minneordene tidlig i seremonien, men selv syns jeg det blir for dominerende og lite fruktbart. <\/p>\n
V\u00e5rt Land skriver s\u00e5 mer om minneordene:<\/p>\n
Hvordan ser du p\u00e5 Sk\u00e5rderuds kritikk av prestens minnetale i den begravelsen han referer fra?
\nSelv om prestene vanligvis gj\u00f8r en veldig god jobb, synes jeg Sk\u00e5rderud har et viktig poeng. Vi prester tenker at den beste tr\u00f8sten vi kan gi og det eneste vi kan bidra med, er \u00e5 bekrefte det vi tror at de p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker, nemlig et vakkert bilde av avd\u00f8de.<\/p>\nMen er det ikke bildet som blir tegnet av den etterlatte i begravelsen viktig for de etterlatte?
\nJo, selvf\u00f8lgelig, men jeg tror det som er viktigst for dem, er \u00e5 vise omsorg og ta avskjed: Dette m\u00e5 gis andre rom enn bare minnetalen. Den norske kirkes begravelsesliturgi gir rom for at man kan forholde seg til den d\u00f8de i kista i begravelsen. Vi takker Gud for den avd\u00f8de og vi burde kunne be om tilgivelse for det vi ikke har f\u00e5tt gjort for avd\u00f8de, og vi burde kunne<\/p>\nJeg reagerer i alle fall n\u00e5r man sier at \u00abbegravelsen er de p\u00e5r\u00f8rendes seremoni\u00bb. Det er p\u00e5 en m\u00e5te sant, men begravelsen er mer enn det. Den er en sent gudstjeneste i enhver menighet. Ved sine handlinger uttrykker den det sentrale i kristen tro, nemlig forsoning og oppstandelse, sier Angel. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
V\u00e5rt Land hadde en artikkel med denne overskrifta mandag, der skriver de bl.a.: Minnetalen i en begravelse er underordnet, sier Sivert Angel, konstituert rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo. Angel leste med stor interesse Finn Sk\u00e5rderuds innlegg i V\u00e5rt Land sist torsdag, der han anklaget presten for \u00e5 lyve under en minnetale: […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[4,11],"tags":[],"class_list":["post-8403","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-generelt","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8403","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8403"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8403\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8405,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8403\/revisions\/8405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8403"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8403"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8403"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}