Dagens lesning til Matutin:<\/p>\n
Fra den hellige Augustins kommentar til Johannesevangeliet.<\/p>\n
To liv<\/strong><\/p>\n
Kirken kjenner til to liv, etter det som er blitt \u00e5penbart og betrodd den av Gud. Det ene er \u00e5 leve i tro, det andre i beskuelse; det ene liv er den tid vi er p\u00e5 vandring, det andre er livet i de evige boliger; det ene tilbringes i strev, det andre i hvile; i det ene er vi underveis, i det andre er vi hjemme i v\u00e5rt himmelske fedreland; i det ene skal vi handle og virke, i det andre f\u00e5r vi v\u00e5r l\u00f8nn n\u00e5r vi skuer Gud ansikt til ansikt.<\/p>\n
Det f\u00f8rste liv symboliseres ved apostelen Peter, det andre ved Johannes. Det f\u00f8rste liv forl\u00f8per i sin helhet her p\u00e5 jorden inntil verdens ende, og her tar det ogs\u00e5 slutt; det andre begynner f\u00f8rst etter verdens ende, men i den kommende verden tar det aldri slutt. Til Peter sies det derfor om det f\u00f8rste liv: «F\u00f8lg meg»; og om det andre sies det ang\u00e5ende Johannes: «Dersom jeg vil at han skal bli v\u00e6rende inntil jeg kommer, hva ang\u00e5r det deg? F\u00f8lg du meg!». Hva betyr s\u00e5 det? S\u00e5 langt jeg kan fatte og begripe m\u00e5 dette bety: Du skal f\u00f8lge i mine fotspor i den forstand at du skal utholde onder som varer en tid, men han skal forbli v\u00e6rende inntil jeg kommer og bringer goder som ikke forg\u00e5r. Dette kan sies klarere slik: Den fullkomne handling, merket med eksemplet fra min lidelse, skal f\u00f8lge i mine fotspor; den beskuelse som er p\u00e5begynt, skal forbli v\u00e6rende inntil jeg kommer, og n\u00e5r jeg kommer, vil jeg bringe den til fullendelse. Saktmodig \u00e5 f\u00f8lge Kristus like inn i d\u00f8den er fylden av t\u00e5lmodighet; fylden av visdom forblir v\u00e6rende inntil Kristus kommer, og da skal den \u00e5penbares. I dette liv m\u00e5 vi utst\u00e5 denne verdens ondskap i de d\u00f8endes land; i det neste skal vi skue Herrens godhet i de levendes land.<\/p>\n
N\u00e5r Herren sier: «Jeg vil at han skal bli v\u00e6rende inntil jeg kommer», er det ikke slik \u00e5 forst\u00e5 som om han sa: «bli igjen» eller «forbli for godt», men det betyr \u00e5 vente, fordi det Kristus sier, skal ikke g\u00e5 i oppfyllelse n\u00e5, men n\u00e5r han kommer tilbake. Men det som han sier til Peter: «F\u00f8lg meg», kan ikke vente, for ellers n\u00e5r han ikke frem til det som ligger og venter. N\u00e5 skal man ikke skille disse to ber\u00f8mte apostler ad. De befant seg begge i det som Peter stod for, og begge ville befinne seg i det som Johannes symboliserte. Det var symbolsk at den ene skulle f\u00f8lge og den andre bli v\u00e6rende. Men hva troens liv ang\u00e5r, var det slik at begge utstod denne verdens elendighet, og begge s\u00e5 frem til de kommende goder i den fremtidige salighet. Men det er ikke bare Peter og Johannes dette ang\u00e5r \u2014 slik forholder det seg med hele Kirken, Kristi brud, for den skal befris fra de n\u00e5v\u00e6rende fristelser og frelses inn i den kommende salighet. Peter og Johannes symboliserte hver for seg de to liv; i virkeligheten vandret begge i livet her nede ved troen, og begge fikk del i det salige syn i evigheten.<\/p>\n
Til beste for alle de hellige som er uadskillelige lemmer p\u00e5 Kristi legeme, fikk Peter, den fremste av apostlene, himmelrikets n\u00f8kler til \u00e5 binde og l\u00f8se for \u00e5 styre Kirkens skip gjennom denne verdens stormer. Det var til beste for disse samme hellige at Johannes hvilte ved Kristi bryst, for \u00e5 tilby dem det indre livs lune bukt. Det er nemlig ikke Peter alene, men hele Kirken som binder og avl\u00f8ser synder. Det er heller ikke Johannes alene som drikker av kilden fra Herrens bryst, han som forkynte Ordet i opphavet som var Gud hos Gud og andre ting om Kristi guddom og dype sannheter om Guds trefoldighet og enhet, som vi skal skue ansikt til ansikt i himlenes rike, men som inntil Herrens gjenkomst kun kan skimtes som i et speil, en g\u00e5te. Nei, det er Herren selv som utbrer selve Evangeliet over hele jordens krets slik at alle som tilh\u00f8rer ham, kan drikke av det, enhver etter det han form\u00e5r.\n<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dagens lesning til Matutin: Fra den hellige Augustins kommentar til Johannesevangeliet. To liv Kirken kjenner til to liv, etter det som er blitt \u00e5penbart og betrodd den av Gud. Det ene er \u00e5 leve i tro, det andre i beskuelse; det ene liv er den tid vi er p\u00e5 vandring, det andre er livet i […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11,15],"tags":[],"class_list":["post-8424","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8424","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8424"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8424\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8425,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8424\/revisions\/8425"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8424"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8424"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8424"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}