{"id":8485,"date":"2013-05-24T11:39:49","date_gmt":"2013-05-24T09:39:49","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=8485"},"modified":"2013-05-24T11:49:35","modified_gmt":"2013-05-24T09:49:35","slug":"24-mai-overforingen-av-dominikus-legeme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2013\/05\/24-mai-overforingen-av-dominikus-legeme\/","title":{"rendered":"24. mai: Overf\u00f8ringen av Dominikus&#8217; legeme"},"content":{"rendered":"<p>Den hellige Dominikus d\u00f8de 6. august 1221, og hans minnedag er n\u00e5 8. august. Men i dag, 24. mai, feirer dominikanere (ikke vi andre) at hans legeme i 1233 ble flyttet: &laquo;In accordance with his wishes, St Dominic was buried \u2018beneath the feet of his brethren\u2019 in the church of St Nicholas of the Vineyards, Bologna. Many of the sick avowed that they had been healed of their infirmities at his tomb; the brethren however were loath to recognise these miracles and accept votive offerings. However, on 24 May 1233, at the urging of Gregory IX and in the presence of Theodoric, archbishop of Ravenna and papal legate, Dominic\u2019s body was moved to a marble sepulchre during&#8230;&raquo; (<a href=\"http:\/\/dominicanhistory.blogspot.no\/2011\/05\/translation-of-saint-dominic.html\">kilde<\/a>). (Bildet her av hl Dominikus&#8217; grav tok jeg selv i Bologna i 2006.)<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/bilder\/dominikus_grav1.jpg\" alt=\"dominikus_grav\" width=\"350\" height=\"540\" class=\"alignright size-full wp-image-8489\" \/> Og siden den norske tideb\u00f8nnboken er laget av dominikanerne (og -innene) i Norge, er denne minnedagen med, og i dag kan vi lese:<\/p>\n<blockquote><p>Fra \u00abBoken om prekebr\u00f8drenes begynnelse\u00bb av Den salige Jordan fra Sachsen<\/p>\n<p><strong>Denne mann var Kristi vellukt<\/strong><\/p>\n<p>H\u00f8ytidsdagen var kommet da overf\u00f8ringen av den fremragende l\u00e6rers legeme skulle feires. Den \u00e6rverdige erkebiskop og en mengde biskoper og prelater var til stede. Til stede var ogs\u00e5 et utall fromme mennesker fra ulike egner. Bolognesernes v\u00e6pnede styrker var ogs\u00e5 n\u00e6rv\u00e6rende for at ikke det allerhelligste legemes odel skulle frar\u00f8ves dem. Br\u00f8drene var engstelige, bleke og bad fryktsomt; de skalv av frykt der hvor intet var \u00e5 frykte, nemlig at den hellige Dominikus&#8217; legeme, som s\u00e5 lenge var blitt utsatt for regn og hete, skjult i en simpel grav, likesom en som ble regnet blant de d\u00f8de, skulle v\u00e6re markspist og utsette de tilstedev\u00e6rendes neser for en forferdelig stank som ville kaste skygge over den hengivenhet som tilkommer s\u00e5 stor en mann. Siden de ikke visste hva de skulle gj\u00f8re, var deres eneste tilflukt helt \u00e5 overgi seg til Gud. I hengiven fromhet steg biskopene frem til graven; andre kom med verkt\u00f8y. <\/p>\n<p>Stenen som var muret fast til graven med sv\u00e6rt sterk sement, ble l\u00f8ftet opp, under l\u00e5 en trekiste dekket av jord, slik den \u00e6rverdige pave Gregor, som den gang var biskop av Ostia, hadde bisatt det hellige legeme. I kisten var et lite hull. Straks stenen var fjernet, begynte det \u00e5 str\u00f8mme en s\u00e5 vidunderlig duft ut av hullet at de som stod rundt, fjetret undret seg over hva dette var for vellukt. Det ble befalt \u00e5 ta bort kistelokket, og duften fra kisten overgikk alt hva parfymeforretninger, paradisiske dufter, roseng\u00e5rder, enger av liljer og fioler og all slags blomsterduft, kan prestere. N\u00e5r likvognen ruller gjennom Bologna, hender det rett som det er at blir byen gjennomsyret av stank. Men da den \u00e6rverdige Dominikus&#8217; grav ble \u00e5pnet, jublet byen over \u00e5 bli renset ved en duft som overstiger all vellukts s\u00f8dme. <\/p>\n<p>De som var til stede, stod som fjetret, og lamsl\u00e5tte kastet de seg ned p\u00e5 jorden. Deretter styrter de frem og blander glede med gr\u00e5tkvalte rop til Gud. Frykt og h\u00e5p st\u00e5r ansikt til ansikt p\u00e5 sjelens val og g\u00e5r en vidunderlig holmgang, alt mens de kjenner den underfulle duftens s\u00f8dme. Ogs\u00e5 vi kjente denne duftens vellukt, og det vi har sett og kjent, det vitner vi om. For aldri kunne vi ha f\u00e5tt nok av slik en s\u00f8dme, selv om vi lenge og med begeistring ble st\u00e5ende ved legemet til b\u00e6reren av Herrens ord, den hellige Dominikus. Denne s\u00f8dme fjernet all tvil, inngj\u00f8t andakt, avstedkom mirakler. Dersom man ber\u00f8rte legemet med h\u00e5nden eller med beltet eller noe annet, ble denne duften hengende i lang tid etter. Legemet ble f\u00f8rt til en marmorsarkofag for \u00e5 gravlegges i sin egen vellukt. Den vidunderlige duft som kom fra legemet, viste klart for alle at denne var Kristi vellukt.<\/p>\n<p>Erkebiskopen feiret de hellige mysterier, og siden tredje pinsedag var runnen, istemte koret til introitus \u00abAccipite iucunditatem glori\u00e6 vestr\u00e6\u00bb (\u00abMotta deres herlighets glede\u00bb), og br\u00f8drene lyttet i sin glede til disse ord som var de en r\u00f8st fra himmelen. Trompeter gjallet, folk satte opp en utallig mengde kjerter, andektige prosesjoner satte seg i bevegelse, \u00abBenedictus Jesus Christus\u00bb gjenl\u00f8d alle vegne.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den hellige Dominikus d\u00f8de 6. august 1221, og hans minnedag er n\u00e5 8. august. Men i dag, 24. mai, feirer dominikanere (ikke vi andre) at hans legeme i 1233 ble flyttet: &laquo;In accordance with his wishes, St Dominic was buried \u2018beneath the feet of his brethren\u2019 in the church of St Nicholas of the Vineyards, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-8485","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8485","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8485"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8485\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8490,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8485\/revisions\/8490"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8485"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8485"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8485"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}