Slik leser vi i dag – 24. juni, Johannes d\u00f8perens f\u00f8dselsdag – til Matutin:<\/p>\n
Fra Den hellige biskop Augustins prekener<\/p>\n
R\u00f8sten av en som roper i \u00f8rkenen<\/p>\n
Kirken feirer Johannes’ f\u00f8dsel som en p\u00e5 sett og vis hellig f\u00f8dsel; ikke engang blant fedrene finnes det noen hvis f\u00f8dsel vi feirer med en \u00e5rlig h\u00f8ytidsdag. Vi feirer Johannes’ f\u00f8dsel, vi feirer ogs\u00e5 Kristi f\u00f8dsel; dette kan ikke v\u00e6re uten betydning, og om vi kanskje ikke kan forklare det s\u00e5 godt fordi det er et s\u00e5 opph\u00f8yet mysterium, s\u00e5 kan vi dog gj\u00f8re oss dypere og mer fruktbare tanker om det. Johannes blir f\u00f8dt av en gammel kone som er ufruktbar, Kristus av en ung kvinne som er jomfru.<\/p>\n
Faren tror ikke at Johannes skal bli f\u00f8dt, og han blir stum; Maria tror at Kristus skal bli f\u00f8dt, og han Hir unnfanget ved tro, Vi har n\u00e5 lagt frem det vi skal granske, og det vi m\u00e5 diskutere, har vi allerede nevnt; men dette har jeg sagt som en innledning, selv om vi ikke er i stand til \u00e5 utforske de innerste foldene av dette store mysterium, enten av mangel p\u00e5 evne eller mangel p\u00e5 tid. Han som taler i dere skal gi dere bedre oppl\u00e6ring ogs\u00e5 n\u00e5r vi ikke er til stede: han som dere tenker p\u00e5 i fromhet, han som dere har gitt rom i deres hjerte, han hvis tempel dere er blitt.<\/p>\n
Johannes synes alts\u00e5 \u00e5 ha blitt stilt imellom som en terskel mellom de to testamenter, det gamle og det nye. For Herren selv vitner om at han er en slags terskel n\u00e5r han sier: \u00abLoven og profetene inntil Johannes D\u00f8peren.\u00bb Han representerer alts\u00e5 den gamle tid, og han er herold for den nye rid. Siden han representerer den gamle tid, blir han f\u00f8dt av gamle mennesker, siden han ogs\u00e5 representerer den nye tid, \u00e5penbares han som profet mens han er i sin mors liv. For enn\u00e5 f\u00f8r han ble f\u00f8dt, sprang han av glede i sin mors liv da den hellige Maria kom p\u00e5 bes\u00f8k. Allerede der var han blitt utpekt, han ble utpekt f\u00f8r han ble f\u00f8dt. Det ble vist tydelig hvem han skulle v\u00e6re forl\u00f8per for f\u00f8r denne kunne se ham. Dette er noe guddommelig og g\u00e5r ut over den menneskelige skr\u00f8pelighets m\u00e5l. S\u00e5 blir han f\u00f8dt, f\u00e5r sitt navn, og farens tunge blir l\u00f8st.’ Ta n\u00e5 den symbolske betydning av det som skjedde i betraktning!<\/p>\n
Sakarja blir sl\u00e5tt med stumhet og er uten talens bruk helt til Johannes, Herrens forl\u00f8per, blir f\u00f8dt og l\u00f8ser stemmen hans. Hva er Sakarjas taushet om ikke en skjult profeti, p\u00e5 en m\u00e5te tildekket og innestengt f\u00f8r Kristus ble forkynt? Sakarja f\u00e5r stemmen igjen n\u00e5r han kommer, den blir klar og tydelig da han som var blitt forutsagt; var i ferd med \u00e5 komme. At Sakarjas stemme ble lest ved Johannes’ f\u00f8dsel, tilsvarer at forhenget ble revet i stykker da Kristus hang p\u00e5 korset. Om Johannes hadde forkynt seg selv, ville han ikke ha \u00e5pnet Sakarjas munn. Tungen blir l\u00f8st fordi en r\u00f8st blir f\u00f8dt. For da Johannes allerede hadde begynt \u00e5 forkynne Herren, fikk han sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvem er du?\u00bb og han svarte: \u00abJeg er r\u00f8sten av en som roper i \u00f8rkenen.\u00bb Resten er Johannes, men Herren er Ordet: \u00abI begynnelsen var ordet.\u00bb Johannes er r\u00f8sten bare for en tid, Kristus er Ordet i begynnelsen som er evig. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Slik leser vi i dag – 24. juni, Johannes d\u00f8perens f\u00f8dselsdag – til Matutin: Fra Den hellige biskop Augustins prekener R\u00f8sten av en som roper i \u00f8rkenen Kirken feirer Johannes’ f\u00f8dsel som en p\u00e5 sett og vis hellig f\u00f8dsel; ikke engang blant fedrene finnes det noen hvis f\u00f8dsel vi feirer med en \u00e5rlig h\u00f8ytidsdag. Vi […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-8561","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8561","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8561"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8561\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8562,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8561\/revisions\/8562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8561"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8561"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8561"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}