De fleste (?) vet nok at de siste dagene i advent (fra og med 17\/12) har egne messer, tekster og antifoner (antifonene har jeg skrevet om tidligere \u00e5r). I \u00e5r har jeg sett litt mer p\u00e5 evangelietekstene disse siste dagene f\u00f8r jul, og de er veldig lette \u00e5 beskrive; de forteller rett og slett om Jesu \u00e6ttetavle og om Josefs reaksjon da Mria hadde blitt gravid, og s\u00e5 om Johannes d\u00f8perens unnfangelse, engelen Gabriels bes\u00f8k hos Maria, m\u00f8tet mellom Maria og Elisabet (med mMrias lovsang: Magnificat), og Johannes d\u00f8perens f\u00f8dsel (med Sakarjas lovsang: Benedictus). Her ser man alle tekstene:<\/p>\n
17\/12 – Matteus 1,1\u201317
\n\u00c6ttetavle for Jesus Messias, s\u00f8nn av David, s\u00f8nn av Abraham: Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til Juda og hans br\u00f8dre. Juda ble far til Peres og Zerah ved Tamar, Peres ble far til Hesron, som ble far til Ram, far til Amminadab, far til Nahsjon, far til Salma; Salma ble far til Boas ved Rahab. Boas ble far til Obed ved Ruth, Obed ble far til Isai, og Isai ble far til kong David. David ble far til Salomo ved Urijas hustru, Salomo ble far til Rehabeam, far til Abija, far til Asa, far til Josjafat, far til Joram, far til Uzzija, far til Jotam, far til Ahas, far til Hiskija, far til Manasse, far til Amon, far til Josjija; og Josjija ble far til Jekonja og hans br\u00f8dre, ved den tid da folket ble bortf\u00f8rt til Babylon.
\nEtter folkeflytningen til Babylon ble Jekonja far til Sjealtiel, som ble far til Serubabel, far til Abiud, far til Eljakim, far til Asor, far til Sadok, far til Akim, far til Eliud, far til Eleasar, far til Mattan, far til Jakob, far til Josef, Marias mann. Og av henne ble Jesus f\u00f8dt, han som kalles Messias (Kristus).
\nOg s\u00e5ledes er det i alt fjorten slektledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David inntil folkeflytningen til Babylon, og fjorten ledd fra folkeflytningen og frem til Messias.<\/p>\n18\/12 – Matteus 1,18\u201324
\nMed Jesu Kristi f\u00f8dsel gikk det slik til: Mens hans mor Maria var trolovet med Josef, og de enn\u00e5 ikke var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved den hellige \u00c5nd. Josef, hennes husbond, var en rettskaffen mann; han ville ikke bringe skam over henne, men besluttet \u00e5 skille seg fra henne i all stillhet. Men som han gikk og tenkte p\u00e5 dette, viste Herrens engel seg for ham i dr\u00f8mme og sa til ham: \u00abJosef, Davids s\u00f8nn, v\u00e6r ikke redd for \u00e5 f\u00f8re Maria hjem som din hustru; for det barn hun b\u00e6rer, er blitt til ved den hellige \u00c5nd. Hun skal f\u00f8de en s\u00f8nn, og du skal kalle ham Jesus; for det er han som skal frelse sitt folk fra deres synder.\u00bb – Alt dette skjedde for at det skulle g\u00e5 i oppfyllelse, som Herren forkynte ved profeten:
\n\u00abJomfruen skal unnfange og f\u00f8de en s\u00f8nn, og hans navn skal v\u00e6re Emmanuel\u00bb (det betyr: \u00abGud med oss\u00bb). Og da Josef v\u00e5knet av s\u00f8vnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham, og f\u00f8rte sin hustru hjem til seg.<\/p>\n19\/12 – Lukas 1,5\u201325
\nI de dager da Herodes var konge i Judea, var der en prest ved navn Sakarias. Han h\u00f8rte til Abias ukeskift, og hans hustru, som het Elisabet, var av Arons \u00e6tt. De var begge rettferdige i Guds \u00f8yne, holdt alle Herrens bud og forskrifter og var ulastelige i all sin ferd. Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar; og de var n\u00e5 begge oppe i \u00e5rene. Men s\u00e5 en gang var Sakarias i templet for \u00e5 forrette tjenesten for Herrens \u00e5syn, – det var hans ukeskift som hadde tur. Og en dag ble han, som skikken var, tatt ut ved loddtrekning til \u00e5 brenne r\u00f8kelsen i Herrens helligdom. Hele folkemengden sto utenfor i b\u00f8nn, mens r\u00f8kelsesofferet ble fremb\u00e5ret. Da viste Herrens engel seg for ham, til h\u00f8yre for r\u00f8koffer-alteret. Sakarias ble forferdet ved synet, og frykten grep ham. Men engelen sa til ham: \u00abFrykt ikke, Sakarias! Din b\u00f8nn er h\u00f8rt, og din hustru Elisabet skal gi deg en s\u00f8nn, som du skal kalle Johannes. Han skal bli deg til glede og fryd, men ogs\u00e5 mange andre skal f\u00e5 grunn til \u00e5 glede seg over hans f\u00f8dsel. For han skal v\u00e6re stor i Herrens \u00f8yne: Vin og berusende drikker skal han ikke r\u00f8re, men fra mors liv av skal han bli fylt med hellig \u00c5nd. Mange av Israels barn skal han f\u00f8re tilbake til Herren, deres Gud; han skal g\u00e5 i forveien for ham, i Elijas \u00e5nd og kraft, for \u00e5 forsone fedrene med barna, og f\u00f8re de oppr\u00f8rske inn p\u00e5 de rettskafnes veier, s\u00e5 folket kan bli rede for Herrens komme.\u00bb
\nSakarias sa til engelen: \u00abHvordan skal jeg kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er ogs\u00e5 langt oppe i \u00e5rene.\u00bb Da svarte engelen ham: \u00abJeg er Gabriel, som st\u00e5r for Guds \u00e5syn. Jeg er blitt sendt for \u00e5 tale til deg og forkynne deg dette gledesbudet. Inntil det er hendt, skal du n\u00e5 miste talens bruk og v\u00e6re stum, fordi du ikke trodde mine ord. Men de g\u00e5r i oppfyllelse n\u00e5r tiden er inne.\u00bb
\nImens stod folket utenfor og ventet p\u00e5 Sakarias, og undret seg over at han ble s\u00e5 lenge inne i helligdommen. Og da han endelig kom ut, var han ute av stand til \u00e5 ytre et ord, og de forsto at han hadde hatt et syn der inne. Selv kunne han bare gj\u00f8re tegn til dem; han var og ble stum.
\nDa hans tjenestetid var forbi, vendte han hjem. Og kort tid etter ble hans hustru Elisabet med barn. Fra da av holdt hun seg innend\u00f8rs, i fem m\u00e5neder. Og hun sa til seg selv: \u00abDette er Herrens verk. Slik har han n\u00e5 til sist villet slette ut det som var min skam blant folk.\u00bb<\/p>\n20\/12 – Lukas 1,26\u201338
\nDa det led p\u00e5 den sjette m\u00e5ned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en ung pike trolovet med en mann som het Josef. Han var av Davids \u00e6tt; og den unge pikens navn var Maria. Engelen tr\u00e5dte inn til henne og sa: \u00abV\u00e6r hilset, du n\u00e5defylte! Herren er med deg!\u00bb Hun ble forskrekket ved hans ord, og undret seg p\u00e5 hva dette kunne v\u00e6re for slags hilsen. Men engelen sa til henne: \u00abFrykt ikke, Maria. For du har funnet n\u00e5de hos Gud. Du skal unnfange og f\u00f8de en s\u00f8nn, og ham skal du kalle Jesus. Han skal v\u00e6re stor, ja, ‘den Allerh\u00f8yestes s\u00f8nn’ skal han kalles. Gud Herren vil gi ham hans far Davids trone, og han skal herske over Jakobs folk til evig tid; aldri skal hans herred\u00f8mme ta ende.\u00bb Men Maria sa til engelen: \u00abHvorledes skal dette kunne skje, – jeg har jo ingen mann?\u00bb Engelen svarte: \u00abDen hellige \u00c5nd skal komme over deg, og kraft fra den Allerh\u00f8yeste skal senke seg ned over deg. Derfor skal ogs\u00e5 det hellige barn du f\u00f8der, kalles Guds s\u00f8nn. Se, ogs\u00e5 Elisabet, din frende, har unnfanget en s\u00f8nn, s\u00e5 gammel som hun er; hun er alt i sjette m\u00e5ned, hun som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud.\u00bb Maria svarte: \u00abJeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt.\u00bb S\u00e5 forlot engelen henne.<\/p>\n21\/12 – Lukas 1,39\u201345
\nI de dager skyndte Maria seg p\u00e5 vei opp i fjellene, til en by i Judea, hvor Sakarias bodde; der gikk hun inn til Elisabet og hilste henne. Og da Elisabet h\u00f8rte Marias hilsen, sparket fosteret i hennes liv, hun ble fylt med den hellige \u00c5nd og utbr\u00f8t med h\u00f8y r\u00f8st: \u00abVelsignet er du fremfor alle kvinner, og velsignet er han du b\u00e6rer i ditt skj\u00f8d! Men hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen n\u00e5dde mine \u00f8rer, da hoppet jo barnet i mitt liv av fryd! Og salig er hun som trodde! For Herrens l\u00f8fte til henne skal g\u00e5 i oppfyllelse.\u00bb<\/p>\n22\/12 – Lukas 1,46\u201356
\nP\u00e5 den tid sa Maria: \u00abMin sjel forkynner Herrens storhet, og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser. For han har sett til sin ringe tjenerinne, og fra n\u00e5 av skal alle slekter prise meg salig. Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg – hellig er hans navn – og hans miskunn mot dem som frykter ham varer fra slekt til slekt. Storverk har han gjort med sin arm, spredt de hovmodige for alle vinder. De mektige har han st\u00f8tt ned fra tronen, og opph\u00f8yet de ringe. De sultne har han mettet med goder, og sendt tomhendte fra seg de rike. Han har tatt seg av Israel, sin tjener, tro mot sitt l\u00f8fte om miskunn: Det som han gav v\u00e5re fedre, Abraham og hans \u00e6tt, for evig tid.\u00bb
\nS\u00e5 ble Maria hos Elisabet i omtrent tre m\u00e5neder, og vendte deretter hjem til sitt hus,<\/p>\n23\/12 – Lukas 1,57\u201366
\nFor Elisabet kom n\u00e5 tiden da hun skulle f\u00f8de, og hun bragte til verden en s\u00f8nn. Og alle hennes naboer og slektninger tok del i hennes glede, da de fikk h\u00f8re hvor stor en miskunn Herren hadde vist henne. S\u00e5 p\u00e5 den \u00e5ttende dag, da de kom for \u00e5 omskj\u00e6re gutten, ville de kalle ham Sakarias etter faren. Men hans mor svarte: \u00abNei, han skal hete Johannes.\u00bb De innvendte: \u00abMen det er jo ingen i din slekt som heter s\u00e5!\u00bb og med tegn bad de faren la dem vite hva han ville gutten skulle hete. Da bad han om en tavle og skrev, til alles undring: \u00abJohannes er hans navn.\u00bb Og straks ble hans munn \u00e5pnet og hans tungeb\u00e5nd l\u00f8st, og han priste Gud. Frykt og age grep alle som bodde der omkring, og snart ble disse hendelsene fortalt videre, ut over fjellbygdene i hele Judea. De gikk dypt i hjertet p\u00e5 alle som h\u00f8rte om dem, og folk undret seg p\u00e5 hva dette barnet vel skulle bli til. Og sant var det at Herren holdt sin h\u00e5nd over ham.<\/p>\n24\/12 (morgen) – Luk 1,67\u201379
\nP\u00e5 den tid ble Sakarias, far til Johannes, fylt av den hellige \u00c5nd og talte profetiske ord. Han utbr\u00f8t da:
\n\u00abLovet v\u00e6re Herren, Israels Gud! For han har gjestet sitt folk og bragt det frihet.
\nEn mektig befrier har han oppreist for oss gjennom sin tjener Davids hus, tro mot sitt l\u00f8fte fra gamle dager, gitt gjennom hans hellige profeters munn: Frelse fra v\u00e5re fienders h\u00e5nd, befrielse fra alle som hater oss!
\nSlik viser han miskunn mot v\u00e5re fedre, troskap mot sin hellige pakt – den ed han svor til v\u00e5r far Abraham om \u00e5 befri oss fra v\u00e5re fienders hender, s\u00e5 vi kan tjene ham uten frykt, og leve for hans \u00e5syn i fromhet og rettferd alle v\u00e5re dager.
\nOg du, barn, den H\u00f8yestes profet skal du kalles, du skal v\u00e6re Herrens forl\u00f8per og rydde vei for ham, du skal bringe kunnskap til hans folk om frelsen, gjennom tilgivelse for deres synder, ved v\u00e5r Guds barmhjertighet og miskunn:
\nDen gjester oss fra det h\u00f8ye lik sol som rinner, for \u00e5 lyse for dem som lever i m\u00f8rke, i d\u00f8dens skygge, og lede v\u00e5re f\u00f8tter p\u00e5 fredens vei.\u00bb <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De fleste (?) vet nok at de siste dagene i advent (fra og med 17\/12) har egne messer, tekster og antifoner (antifonene har jeg skrevet om tidligere \u00e5r). I \u00e5r har jeg sett litt mer p\u00e5 evangelietekstene disse siste dagene f\u00f8r jul, og de er veldig lette \u00e5 beskrive; de forteller rett og slett om […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-8834","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8834","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8834"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8834\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8835,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8834\/revisions\/8835"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8834"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8834"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8834"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}