Pave Frans begynner n\u00e5 en ny katekeserekke p\u00e5 onsdagsaudiensene (vi husker sikkert at pave Johannes Paul og pave Benedikt hadde flere lange katekserekker), denne nye serien skal ta for seg sakramentene, og han begynte naturlig nok med d\u00e5pens sakramentene onsdag denne uka, og sa (og han snakker faktisk s\u00e5 enkelt):<\/p>\n
1. D\u00e5pen er sakramentet som v\u00e5r hele v\u00e5r tro er grunnlagt p\u00e5 og som poder oss inn som et levende lem i Kristus og hans kirke. Sammen med nattverden og konfirmasjonen kalles disse tre sakramentene «den kristne innvielse», og er sammen som en stor sakramentale hendelse som konfigurerer oss til Herren og gj\u00f8r oss til et levende tegn p\u00e5 hans n\u00e6rv\u00e6r og hans kj\u00e6rlighet.<\/p>\n
Likevel kan vi stille oss f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Er d\u00e5pen virkelig n\u00f8dvendig \u00e5 leve som kristne og f\u00f8lge Jesus? Er det ikke bare et rituale, en formell handling i kirken for \u00e5 gi et navn til den lille gutten eller jenta? Dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan man h\u00f8re. Og her er det apostelen Paulus skriver opplysende: » Vet dere ikke at alle vi som ble d\u00f8pt til Kristus Jesus, ble d\u00f8pt til hans d\u00f8d ? Vi ble derfor begravet med ham ved d\u00e5pen til d\u00f8den, slik at som Kristus ble reist opp fra de d\u00f8de ved Faderens herlighet, kan ogs\u00e5 vi vandre i et nytt liv » (Rom 6:3-4). Derfor er det ikke en formalitet! Det er en handling som ber\u00f8rer dypet av v\u00e5r eksistens. Et d\u00f8pt barn og ud\u00f8pt barn er ikke det samme. En person som er d\u00f8pt, og en person som ikke er d\u00f8pt er ikke det samme. Vi er, etter d\u00e5pen, nedsenket i en uutt\u00f8mmelig kilde til liv, som er Jesu d\u00f8d, den st\u00f8rste kj\u00e6rlighetshandling i hele historien, og takket v\u00e6re denne kj\u00e6rligheten vi kan leve et nytt liv, ikke lenger prisgitt det onde, synden og d\u00f8den, men leve i fellesskap med Gud og med v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre.<\/p>\n
2. Mange av oss har ikke noe minne av feiringen av dette sakramentet, og det er naturlig hvis vi ble d\u00f8pt like etter f\u00f8dselen. Jeg har stilt dette sp\u00f8rsm\u00e5let to eller tre ganger allerede, her p\u00e5 denne plassen: hvem av dere vet datoen for deres d\u00e5p, l\u00f8ft hendene. Det er viktig \u00e5 vite hvilken dag jeg ble oppslukt av at denne str\u00f8mmen av Jesu frelse. Og jeg vil tillate meg \u00e5 gi deg noen r\u00e5d, ja, mer enn r\u00e5d, en oppgave for i dag. N\u00e5r du kommer hjem, g\u00e5 og se, sp\u00f8r om datoen for din d\u00e5p, for p\u00e5 den m\u00e5ten du vil huske denne vakreste dagen, d\u00e5psdagen. For \u00e5 vite datoen for v\u00e5r d\u00e5p er \u00e5 huske en velsignet dag. Faren for \u00e5 ikke vite er at vi kan miste bevisstheten om hva Herren har gjort i oss, minnet om den gaven vi har f\u00e5tt. Dermed ender vi opp med tanke p\u00e5 det bare som en hendelse som fant sted i det siste \u2026 og at det har ingen innvirkning p\u00e5 n\u00e5tiden. <\/p>\n
Vi m\u00e5 vekke minnet om v\u00e5r d\u00e5p. Vi er kalt til \u00e5 leve ut v\u00e5r d\u00e5p hver dag, den m\u00e5 v\u00e6re en virkelighet i v\u00e5re liv. Hvis vi klarer \u00e5 f\u00f8lge Jesus og \u00e5 forbli i kirken, til tross for v\u00e5re begrensninger og v\u00e5re svakheter og v\u00e5re synder, er det nettopp i sakramentet der vi har blitt nye skapninger og har v\u00e6rt kledd i Kristus. Det er i kraft av d\u00e5pen, der er vi blitt frigjort av arvesynden, vi er satt inn i Jesu forhold til Gud og Faderen, vi er b\u00e6rere av et nytt h\u00e5p, for d\u00e5pen gir oss dette nye h\u00e5pet …… <\/p>\n
3. Et siste punkt, som er viktig. Jeg stiller dere et sp\u00f8rsm\u00e5l: kan en person d\u00f8pe seg selv? Nei, ingen kan v\u00e6re selvd\u00f8pt! Ingen. Vi kan be om det, \u00f8nske det, men vi trenger alltid noen andre til \u00e5 gi oss dette sakrament i Herrens navn. For d\u00e5pen er en gave som er skjenket i en kontekst av omsorg og broderlig deling. Gjennom hele historien d\u00f8per en person en annen, s\u00e5 en til og enda en … det er en kjede. En kjede av n\u00e5de. Jeg kan ikke d\u00f8pe meg selv: Jeg m\u00e5 sp\u00f8rre en annen om d\u00e5pen. \u2026 I feiringen av d\u00e5pen kan vi se de mest genuine funksjonene i Kirken, som ligner en mor som fortsetter \u00e5 f\u00f8de nye barn i Kristus, i fruktbarheten av Den Hellige \u00c5nd.<\/p>\n
La oss derfor be Herren fra v\u00e5re hjerter at vi kan v\u00e6re i stand til \u00e5 oppleve stadig mer, i hverdagen, av denne n\u00e5de som vi har mottatt i d\u00e5pen. Og at ved \u00e5 m\u00f8te oss kan v\u00e5re br\u00f8dre og s\u00f8stre m\u00f8te sanne Guds barn, sanne br\u00f8dre og s\u00f8stre i Jesus Kristus, sanne medlemmer av Kirken. Og ikke glem leksene deres i dag: finn ut, be om datoen for din egen d\u00e5p. Som jeg vet om min f\u00f8dselsdag, b\u00f8r jeg ogs\u00e5 vite om min d\u00e5psdag, fordi det er en festdag.<\/p><\/blockquote>\n
Pavens katekese var b\u00e5de enkel og kort (her har jeg bare tatt bort et avsnitt i pkt 2). Hele katekesen kan leses p\u00e5 engelsk HER<\/a> og p\u00e5 (originalspr\u00e5ket) italiensk HER<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Pave Frans begynner n\u00e5 en ny katekeserekke p\u00e5 onsdagsaudiensene (vi husker sikkert at pave Johannes Paul og pave Benedikt hadde flere lange katekserekker), denne nye serien skal ta for seg sakramentene, og han begynte naturlig nok med d\u00e5pens sakramentene onsdag denne uka, og sa (og han snakker faktisk s\u00e5 enkelt): 1. D\u00e5pen er sakramentet som […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,6],"tags":[],"class_list":["post-8846","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-paven"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8846","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8846"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8846\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8849,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8846\/revisions\/8849"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8846"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8846"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8846"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}