{"id":8965,"date":"2014-04-02T13:06:50","date_gmt":"2014-04-02T12:06:50","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=8965"},"modified":"2014-04-02T17:21:24","modified_gmt":"2014-04-02T16:21:24","slug":"forte-reformasjonen-til-kirkesplittelse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2014\/04\/forte-reformasjonen-til-kirkesplittelse\/","title":{"rendered":"F\u00f8rte reformasjonen til kirkesplittelse?"},"content":{"rendered":"

Det virker noks\u00e5 opplagt at den gjorde det (for det oppstod et stort antall nye og innbyrdes stridende kirkesamfunn), men i et innlegg skriver den lutherske teologen og presten Jan Bygstad (som jeg kjenner, vi samarbeidet bl.a. for ca 20 \u00e5r siden om hvordan man kan hjelpe avhoppere fra trosmenigheter, Livets Ord og lignende) at han ikke ser det slik. Han skriver slik i Dagen<\/a> om Ulf Ekmans konvertering:<\/p>\n

… N\u00e5r en leser hvordan Ekman begrunner overgangen til Rom, er det imidlertid grunn til undring. Det synes i liten utstrekning \u00e5 dreie seg om l\u00e6remessige overveielser.<\/p>\n

I stedet ligger hovedtyngdepunktet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om kirkens enhet: Reformasjonen blir av Ekman fremstilt som kirkesplittelsens \u00e5rsak. Samtidig finner han det uforst\u00e5elig at s\u00e5 mange p\u00e5 protestantisk mark ikke ser behovet for \u00abet l\u00e6reembete\u00bb, det vil si, pavens myndighet til med guddommelig autoritet \u00e5 avgj\u00f8re l\u00e6resp\u00f8rsm\u00e5l. …..<\/p><\/blockquote>\n

Bygstad skriver s\u00e5 videre om rettferdiggj\u00f8relsen, men det virker ikke som han bryr seg om at katolikker og lutheranere i 1999 undertegnet en avtale der de sier at de n\u00e5 (nesten) er helt enige om hvordan mennesket blir rettferdiggjort overfor Gud:<\/p>\n

Det kan her v\u00e6re viktig \u00e5 bemerke f\u00f8lgende:<\/p>\n

1. Den romersk-katolske kirke har ikke siden reformasjonen endret sin l\u00e6re om hvordan et menneske blir rettferdiggjort for Gud. N\u00e5r dette faktum ikke synes \u00e5 ha hatt noen betydning i Ekmans overveielser forut for hans konvertering, er det vanskelig \u00e5 se det annerledes enn at denne reformasjonens hovedsak kun har hatt perifer betydning for Ekman selv og hans teologi. Noe som i seg selv er avsl\u00f8rende for gehalten i den bevegelsen han har ledet.<\/p><\/blockquote>\n

Bygstad skriver s\u00e5 videre om at Kirkens magisterium som katolikkene definerer det (og det handler ikke bare om paven, men om autoriteten alle biskopene har som apostlenes etterf\u00f8lgere); magisteriet ser ut til \u00e5 implisere at Bibelen ikke er klar (nok). Og jeg har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 at Bygstad i 2014 kan hevde at Bibelen alene gir oss nok kunnskap om dogmatiske og etiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Men han skriver:<\/p>\n

2. Ekmans understrekning av behovet for et enhetlig l\u00e6reembete … henger ul\u00f8selig sammen med tanken om at Skriften er uklar. Er Den hellige skrift uklar i det den l\u00e6rer om de avgj\u00f8rende frelsessannheter, da trengs det naturlig nok en autoritet utenom og i tillegg til Skriften.<\/p><\/blockquote>\n

Videre skriver Bygstad noe mer om tendenser innenfor trosbevegelsen (og jeg stod alts\u00e5 for 20 \u00e5r siden sammen med Bygstad i kritikken av trosbevegelsens teologi og menighetssyn):<\/p>\n

Den karismatikk som Ekman har representert, har p\u00e5 mange m\u00e5ter st\u00e5tt for en temmelig vilk\u00e5rlig subjektivisme, der en p\u00e5beroper seg \u00c5ndens tiltale i eget hjerte uavhengig av det skrevne ord i Bibelen. …<\/p><\/blockquote>\n

Men til dette siste punktet kommer en kommentar til Bygstads innlegg (av Jon \u00c5ge Skuland) med en hel del interessant informasjon om Ulf Ekman, og hva som faktisk har blitt trodd og forkynt i Livets Ord. Dette hjelper i alle fall meg til \u00e5 forst\u00e5 Ulf Ekmans teologi en hel del bedre.<\/p>\n

… Den mangler grunnleggende forst\u00e5else for hva pinse-karismatisk teologi er. Jeg har selv h\u00f8rt Ekman siden midten av 80 tallet, lest de fleste av hans b\u00f8ker og har aktivt st\u00f8ttet (og st\u00f8tter) arbeidet utifra Livets Ord. Som utdannet teolog fra lutherske Misjonsh\u00f8gskolen i Stavanger og Ansgarskolen i Kristiansand, og oppvokst i pinsesammenheng (dvs DFEF) s\u00e5 er det lett \u00e5 se at Ekman har v\u00e6rt en god blanding av lutheraner og karismatisk pinsevenn. Deres undervisning over Romerbrevet er erke-luthersk!! Ogs\u00e5 forst\u00e5elsen av kapittel 7. De har videre ikke betont \u00c5ndens d\u00e5p, men mer kraften i den nye f\u00f8dsel\/den nye skapningen. Dog underviste de om D\u00e5p i Den Hellige \u00c5nd. Ogs\u00e5 forst\u00e5elsen av rettferdiggj\u00f8relsen er standard luthersk forst\u00e5else. Den som seri\u00f8st vil forst\u00e5 KJERNEN i Ekmans teologi, b\u00f8r lese hans bok Doktriner. Den er s\u00e5 evangelikal at enhver misjonsforbunder kan si Amen til det meste av innholdet. At de ogs\u00e5 tror at \u00c5nden kan tale til oss, og at de har latt seg lede av disse tiltaler er ogs\u00e5 sant. Det er kanskje ikke s\u00e5 vanlig praksis for en gjengse lutheraner \u00e5 tro at Gud kan tale direkte i v\u00e5rt hjerte, men rent teologisk s\u00e5 b\u00f8r ikke tanken v\u00e6re s\u00e5 fjern for enhver somleser bibelen og tror at den faktisk er inspirert av Gud. \u2026 Ekman har frem til n\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6rt innskrevet i den svenske Kyrkan (han har aldri g\u00e5tt ut av den) og dette er mest trolig fordi hans sakramentsyn og synet p\u00e5 embedet har v\u00e6rt meget p\u00e5virket av den lutherske forst\u00e5elsen av disse. S\u00e5 n\u00e5r Jan Bygstad sier at Ekmans overgang til den katolske kirke n\u00e6rmest skjedde fordi han hadde\/ har en «temmelig vilk\u00e5rlig subjektivisme…» s\u00e5 vitner det om en meget karikert og snever forst\u00e5else av pinse-karismatisk teologi, …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det virker noks\u00e5 opplagt at den gjorde det (for det oppstod et stort antall nye og innbyrdes stridende kirkesamfunn), men i et innlegg skriver den lutherske teologen og presten Jan Bygstad (som jeg kjenner, vi samarbeidet bl.a. for ca 20 \u00e5r siden om hvordan man kan hjelpe avhoppere fra trosmenigheter, Livets Ord og lignende) at […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,15,14],"tags":[],"class_list":["post-8965","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-teologi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8965","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8965"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8965\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8968,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8965\/revisions\/8968"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8965"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8965"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8965"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}