I andre lesning i Matutin, 5. s\u00f8ndag i fasten (pasjonss\u00f8ndag) leser vi fra et p\u00e5skebrev av den hellige Athanasios, biskop av Alexandria:<\/p>\n
Herrens fest st\u00e5r for d\u00f8ren, la oss feire den, ikke i ord, men i gjerning<\/p>\n
Mine br\u00f8dre, gleden over v\u00e5r h\u00f8ytid ligger alltid p\u00e5 lur og forlater aldri helt dem som ser frem til \u00e5 feire den. For Ordet er oss n\u00e6r, det som for v\u00e5r skyld ble alt, jeg mener v\u00e5r Herre Jesus Kristus, han som lovet \u00e5 v\u00e6re ho5 oss for alltid. For han roper jo ut: «Se, jeg er med dere alle dager». P\u00e5 samme m\u00e5te som han er hyrde, yppersteprest, vei, port \u2014 p\u00e5 en og samme tid alt for v\u00e5r skyld — slik er han ogs\u00e5 v\u00e5r fest og v\u00e5r h\u00f8ytid, slik den salige apostel sier: «Kristus, v\u00e5r p\u00e5ske, er blitt slaktet», han som var ventet. Han hadde ogs\u00e5 opplyst salmisten b\u00f8nn der han sier: «Du min glede, fri meg fra dem som omringer meg». Dette er den sanne glede, dette er den ekte fest, nemlig fordrivelsen av alt som plager oss. Om noen vil n\u00e5 dit, m\u00e5 han v\u00e6re rettskaffen i alt han gj\u00f8r og meditere i sitt sinn, i den fred som gudsfrykt gir. Slik var det de hellige gledet seg som p\u00e5 en festdag mens de levde, hver i sin egen tid. En av dem, den salige David, stod ikke opp bare en gang om natten, men syv, og forsonet seg med Gud i b\u00f8nn. En annen, den store Moses, jublet i hymner og lovsang p\u00e5 grunn av seieren over Farao og over dem som tvang hebreerne til \u00e5 trelle for seg. Atter andre igjen forrettet gledesstr\u00e5lende den hellige tjeneste, slik som den store Samuel og den salige Elias. De oppn\u00e5dde frihet gjennom sitt rettskafne liv, og n\u00e5 fester de i himmelen. De gleder seg etter sin fordums ferd i skyggelandet og ser forskjell p\u00e5 virkelighet og bilde.<\/p>\n
Og vi som n\u00e5 feirer h\u00f8ytid, hvilke veier skal vi g\u00e5? N\u00e5 n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss festen, hvem skal v\u00e6re v\u00e5r f\u00f8rer? Visselig ingen annen, mine kj\u00e6re, enn han som b\u00e5de dere og jeg kaller v\u00e5r Herre Jesus Kristus, han som sier: «Jeg er veien». Han er den, slik den salige Johannes sier, som tar bort verdens synd, han renser v\u00e5re sjeler, slik profeten Jeremia sier et annet sted: «Still dere p\u00e5 veiene og se hvilken vei som er den gode, g\u00e5 p\u00e5 den og dere skal finne renselse for deres sjeler» . Fordum var det blod av bukker og asken av en kalv som ble stenket p\u00e5 de urene, men de var bare egnet til \u00e5 rense legemet. N\u00e5 blir alle og enhver grundig renset ved Guds Ords n\u00e5de. F\u00f8lger vi Ordet p\u00e5 n\u00e6rt hold, vil vi f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00e5 et gl\u00f8tt av den evige fest allerede her og n\u00e5, likesom i forg\u00e5rdene til det himmelske Jerusalem. For de salige apostler som fulgte sin f\u00f8rer og Frelser, var den gang og er fremdeles denne n\u00e5des l\u00e6rere, og de sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg». Selvsagt f\u00f8lger vi Herren og feirer Herrens fest, ikke bare i ord, men ogs\u00e5 i gjerning.\n<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I andre lesning i Matutin, 5. s\u00f8ndag i fasten (pasjonss\u00f8ndag) leser vi fra et p\u00e5skebrev av den hellige Athanasios, biskop av Alexandria: Herrens fest st\u00e5r for d\u00f8ren, la oss feire den, ikke i ord, men i gjerning Mine br\u00f8dre, gleden over v\u00e5r h\u00f8ytid ligger alltid p\u00e5 lur og forlater aldri helt dem som ser frem […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[25,11],"tags":[],"class_list":["post-8971","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kirkefedre","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8971","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8971"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8971\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8972,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8971\/revisions\/8972"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8971"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8971"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8971"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}