{"id":8986,"date":"2014-04-09T16:02:59","date_gmt":"2014-04-09T14:02:59","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=8986"},"modified":"2014-04-10T16:04:48","modified_gmt":"2014-04-10T14:04:48","slug":"jesus-kristus-ber-for-oss-han-ber-i-oss-og-vi-ber-til-ham","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2014\/04\/jesus-kristus-ber-for-oss-han-ber-i-oss-og-vi-ber-til-ham\/","title":{"rendered":"Jesus Kristus ber for oss, han ber i oss og vi ber til ham"},"content":{"rendered":"<p>Onsdag femte uke i fasten leser vi til Matutin fra den hellige Augustins kommentar til salme 86:<\/p>\n<blockquote><p>Jesus Kristus ber for oss, han ber i oss og vi ber til ham<\/p>\n<p>Noen st\u00f8rre gave kunne Gud knapt gi menneskene enn \u00e5 gj\u00f8re sitt Ord, som han skapte alt ved, til deres hode, og \u00e5 gj\u00f8re dem til hans lemmer. Dermed ble han Guds S\u00f8nn og Menneskes\u00f8nnen, \u00e9n Gud med Faderen, ett menneske med menneskene. Derfor er det at n\u00e5r vi taler til Gud i b\u00f8nn, adskiller vi ikke S\u00f8nnen fra ham, og n\u00e5r Kristi legeme ber, adskiller det seg ikke fra sitt hode. V\u00e5r Herre Jesus Kristus, Guds S\u00f8nn, er selv den ene frelser for sitt legeme, han som b\u00e5de ber for oss og i oss, og som tilbes av oss. Han ber for oss som v\u00e5r prest, han ber i oss som v\u00e5rt hode, han tilbes av oss som v\u00e5r Gud. La oss derfor kjenne igjen v\u00e5re ord i hans og hans ord i v\u00e5re. La oss heller ikke unnse oss for \u00e5 anvende p\u00e5 ham ord og uttrykk som, s\u00e6rlig hos profetene, brukes om Herren Jesus Kristus, og som kunne antyde en svakhet som er Gud uverdig, siden han ikke unns\u00e5 seg for \u00e5 forene seg med oss. All skapningen tjener jo ham, for all skapningen er blitt skapt av ham.<\/p>\n<p>Derfor er det hans allerh\u00f8yeste guddommelighet vi tenker p\u00e5 n\u00e5r vi h\u00f8rer disse ord: &laquo;I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Det var i begynnelsen hos Gud. Alt er skapt ved det, og uten det er intet skapt&raquo; i . Da ser vi for oss Guds S\u00f8nns opph\u00f8yede guddom, som b\u00e5de er den h\u00f8yeste som tenkes kan, og som fullstendig overstiger alt som er praktfullt i skaperverket. Men i andre deler av Skriftene igjen h\u00f8rer vi barn sukke, be og bekjenne.<\/p>\n<p>Vi rygger tilbake for \u00e5 bruke slike uttrykk om ham, fordi v\u00e5r tanke nettopp var opptatt med \u00e5 beundre hans guddommelighet. Da byr det oss imot \u00e5 senke blikket til hans fornedrelse. Det ville likesom v\u00e6re en forn\u00e6rmelse mot ham \u00e5 h\u00f8re slike ord hos det mennesket vi henvendte oss til, da vi bad til Gud. Vi kommer mang en gang i forlegenhet og fors\u00f8ker \u00e5 finne en annen mening med ordene. Og dog finner man intet i Skriften som ikke g\u00e5r tilbake p\u00e5 ham eller tillater \u00e5 se bort fra ham.<\/p>\n<p>Alts\u00e5 m\u00e5 vi v\u00e5kne opp og v\u00e5ke i troen, slik at vi f\u00e5r \u00f8ynene opp for at han som vi nettopp skuet i Guds skikkelse, tok en tjeners skikkelse og kom menneskers lignelse, var \u00e5 se til som et menneske, ydmyket seg selv og ble lydig inntil d\u00f8den. Da han hang p\u00e5 korset, gjorde han salmens ord til sine og sa: &laquo;Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?&raquo; . Han tilbes alts\u00e5 i Guds skikkelse, han ber i tjenerens skikkelse, han tar opp i seg skapningen for \u00e5 forvandle den, men selv forandres han ikke. Han gj\u00f8r oss til ett menneske sammen med seg, hode og legeme. Vi ber alts\u00e5 til ham, ved ham, i ham; vi ber salmen sammen med ham, og han ber den sammen med oss. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Onsdag femte uke i fasten leser vi til Matutin fra den hellige Augustins kommentar til salme 86: Jesus Kristus ber for oss, han ber i oss og vi ber til ham Noen st\u00f8rre gave kunne Gud knapt gi menneskene enn \u00e5 gj\u00f8re sitt Ord, som han skapte alt ved, til deres hode, og \u00e5 gj\u00f8re [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[25,11],"tags":[],"class_list":["post-8986","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kirkefedre","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8986","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8986"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8986\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8987,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8986\/revisions\/8987"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8986"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8986"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8986"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}