{"id":9118,"date":"2014-06-17T11:25:49","date_gmt":"2014-06-17T09:25:49","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=9118"},"modified":"2014-06-17T11:25:49","modified_gmt":"2014-06-17T09:25:49","slug":"kritikk-av-den-tradisjonelle-liturgien-eller-et-forsok-pa-a-forsta-den","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2014\/06\/kritikk-av-den-tradisjonelle-liturgien-eller-et-forsok-pa-a-forsta-den\/","title":{"rendered":"Kritikk av den tradisjonelle liturgien eller et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 den"},"content":{"rendered":"<p>I sin innledning til Messusk\u00fdringar. Middelalderens norr\u00f8ne messeforklaringer oversatt til moderne norsk (i festskrift til Jan Schumacher) skriver Sigurd Hareide om et alternativ til den negative forst\u00e5elsen av den tradisjonelle katolske messen, som ofte uttrykkes av lutherske og katolske (!) teologer:<\/p>\n<blockquote><p>Det finnes imidlertid en annen tradisjon i moderne kirke- og ritualhistorisk forskning der en fors\u00f8ker \u00e5 legge de normative f\u00f8ringene til side, for om mulig \u00e5 forst\u00e5 messen slik den fremstod for middelaldermennesket.<\/p>\n<p>I stedet for \u00e5 forf\u00f8lge messens utvikling gjennom historien, fra Jesu siste m\u00e5ltid til Martin Luther eller Det annet vatikankonsil (1963-65), p\u00e5 leting etter en gullalder som kan brukes som m\u00e5lestokk i dagens messerevisjoner, tar den nye forskningstradisjonen utgangspunkt i messen som en gitt, sosial realitet i middelaldersamfunnet. Hvordan forstod folket messen? Hvilke strategier fantes for \u00e5 gj\u00f8re den meningsfull, fra folkets side og fra geistlighetens side? Forh\u00e5pentlig vil denne nye forskningstradisjonen ogs\u00e5 i Norge etter hvert f\u00f8re til et paradigmeskifte i synet p\u00e5 middelaldermessen og den religi\u00f8se kultur messen var midtpunktet i. Allerede i 1985 oppsummerte middelalderhistorikeren John Bossy det nye forskningsparadigmet i f\u00f8lgende spissformulering om messen:<\/p>\n<p><em>Tross [de moderne katolske] liturgikernes og [de lutherske] reformatorenes klager var det ingen selvmotsigelse at messen skulle b\u00e6res frem av presten alene, i et rituelt spr\u00e5k, stort sett i stillhet og delvis ute av syne, og likevel uttrykke eller skape f\u00f8lelsen av kollektiv identitet. [&#8230;] Det gjennomsnittlige menighetslem [&#8230;] visste det han trengte \u00e5 vite. Han visste at presten gjorde ofring og soning for levende og d\u00f8de; han visste at han [presten] ville gj\u00f8re Gud virkelig n\u00e6rv\u00e6rende i hostien [oblaten] f\u00f8r han fort\u00e6rte den. Hvis ikke han var en vrangl\u00e6rer eller en vantroende, visste han at denne ekstraordin\u00e6re hendelsen var uttrykk for det beste som kunne ha skjedd i universet, en forl\u00f8sning fra ondskapens makter, en forsoning mellom Gud og mennesket som kunne f\u00f8re til allslags gode konsekvenser, i denne verden og i den neste.<\/em><\/p>\n<p>Messen var med andre ord meningsfull likevel. Men hvordan kunne den v\u00e6re meningsfull? P\u00e5 hvilke m\u00e5ter? &#8230;.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I sin innledning til Messusk\u00fdringar. Middelalderens norr\u00f8ne messeforklaringer oversatt til moderne norsk (i festskrift til Jan Schumacher) skriver Sigurd Hareide om et alternativ til den negative forst\u00e5elsen av den tradisjonelle katolske messen, som ofte uttrykkes av lutherske og katolske (!) teologer: Det finnes imidlertid en annen tradisjon i moderne kirke- og ritualhistorisk forskning der en [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-9118","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9118","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9118"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9118\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9119,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9118\/revisions\/9119"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9118"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}