I dag (21\/1) leser vi til matutin fra den hellige Ambrosius’ b\u00f8ker om jomfruene (Liber 1, caput 2, 5. 7-9), om den hellige Agnes:<\/p>\n
Det faller seg s\u00e5 heldig, n\u00e5 da vi skal tale om jomfruer, at det i dag er en jomfrus f\u00f8dselsdag. V\u00e5r bok begynner alts\u00e5 med en preken. Dette er en jomfrus f\u00f8dselsdag, la oss etterligne hennes renhet. Det er en martyrs f\u00f8dselsdag, la oss b\u00e6re frem offergaver. Det er den hellige Agnes’ f\u00f8dselsdag, la mennene fylles med undring, la barna fatte mot; undre dere, dere gifte kvinner, dere ugifte, ha henne som forbilde. <\/p>\n
Det sies at hun var tolv ar da hun led martyrd\u00f8den. Hva kan v\u00e6re grusommere enn ikke \u00e5 spare en i sa sped alder? Men hvor sterk er den tro som ble bevitnet av en s\u00e5 ung! Fantes det da plass for s\u00e5r pa en sa liten kropp? Men hun som knapt hadde plass til sverds\u00e5r, hadde kraft til a overvinne sverdet. Sm\u00e5piker p\u00e5 den alder t\u00e5ler jo ikke engang at foreldrene ser morskt p\u00e5 dem, og blir de stukket av en tynn n\u00e5l, gr\u00e5ter de som om de fikk dype s\u00e5r. Men denne piken forferdes ikke n\u00e5r hun gripes av b\u00f8dlenes blodige hender, hun er uber\u00f8rt n\u00e5r de kommer trekkende med tunge, gnissende lenker, og hun frembyr hele sin kropp til den rasende soldatens sverdspiss; enn\u00e5 vet hun ikke hva det vil si \u00e5 d\u00f8, men hun er rede. N\u00e5r de mot hennes vilje trekker henne bort til alteret, rekker hun Kristus h\u00e5nden gjennom flammene, og i dette vanhellige b\u00e5l gj\u00f8r hun Kristi seierstegn. Hun strekker sin nakke og begge sine hender frem for \u00e5 legges i lenker, men ingen lenke kan strammes til om hennes tynne lemmer. <\/p>\n
Er dette en ny form for martyrium? Hun som ikke hadde n\u00e5dd strafferettslig alder, var moden nok til \u00e5 seire; kjempe var hun ikke i stand til, men seierkransen kunne hun med letthet vinne; en mester i trosstyrke var hun til tross for sin unge alder. Som brud ville hun ikke ha hastet til brudekammeret s\u00e5 raskt som hun som jomfru med glade skritt skyndte seg til retterstedet, ikke pyntet p\u00e5 hodet med flettet h\u00e5r, men smykket med Kristus, ikke med blomsterkrans, men med dyder. <\/p>\n
Alle gr\u00e5ter, men selv feller hun ikke en t\u00e5re. Mange undrer seg over at hun s\u00e5 lettvint kaster vrak p\u00e5 et liv hun knapt hadde begynt \u00e5 nyte, som om hun var en utlevd olding. Alle er ute av seg av forundring over at en som ikke er myndig, kan v\u00e6re et slikt vitne om Gud. De festet lit til hennes vitnesbyrd om Gud, men hennes vitnesbyrd om mennesker ville v\u00e6rt ugyldig. Det som er hinsides naturen, kommer nemlig fra naturens skaper. <\/p>\n
Hvilke trusler benytter ikke b\u00f8ddelen seg av for \u00e5 skremme henne, hvilken smiger for \u00e5 overtale henne! Hvor mange er det ikke som ber henne vifte seg med dem! Men hun sa: «Det er en forn\u00e6rmelse mot Brudgommen \u00e5 legge an p\u00e5 henne som vil v\u00e6re ham til behag. Han som valgte meg f\u00f8rst, skal f\u00e5 meg. Hvorfor n\u00f8ler du, skarpretter? La denne kroppen g\u00e5 til grunne, den som elskes av \u00f8ynene til menn jeg ikke vil ha.» <\/p>\n
Hun stod og bad og strakte halsen frem. B\u00f8ddelen er lamsl\u00e5tt av skrekk som om det var han selv som stod anklaget, skarpretterens h\u00f8yre h\u00e5nd skjelver, ansiktet blekner av frykt for et annet menneskes fare, alt mens den lille piken ikke frykter sin egen. Dere har der i ett offer et dobbelt martyrium, renhetens og troens. Hun forble jomfru og vant martyriet. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dag (21\/1) leser vi til matutin fra den hellige Ambrosius’ b\u00f8ker om jomfruene (Liber 1, caput 2, 5. 7-9), om den hellige Agnes: Det faller seg s\u00e5 heldig, n\u00e5 da vi skal tale om jomfruer, at det i dag er en jomfrus f\u00f8dselsdag. V\u00e5r bok begynner alts\u00e5 med en preken. Dette er en jomfrus […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-912","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/912","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=912"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/912\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=912"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=912"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=912"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}