{"id":9128,"date":"2014-06-19T18:54:51","date_gmt":"2014-06-19T16:54:51","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=9128"},"modified":"2014-06-19T18:55:25","modified_gmt":"2014-06-19T16:55:25","slug":"en-svaert-overraskende-tekst-om-guds-lam","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2014\/06\/en-svaert-overraskende-tekst-om-guds-lam\/","title":{"rendered":"En sv\u00e6rt overraskende tekst om «Guds Lam»"},"content":{"rendered":"

«Guds Lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.» Dette er en tekst som brukes i veldig mange kristne liturgier, men Gyrid Gunnes har en gjentolking (i V\u00e5rt land\/ Verdidebatt<\/a>) av den som f\u00e5r bl.a. Eyvind Skeie til \u00e5 reager. Slik skrev han for ei uke siden p\u00e5 sin egen blogg<\/a>:<\/p>\n

… teksten til Gyrid Gunnes stiller ogs\u00e5 ganske mange dype sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder spr\u00e5kets rammer og det ordene formidler.
\nSlik jeg opplever denne teksten, b\u00e5de ved f\u00f8rste gjennomlesning og den smule n\u00e6rlesning som jeg har hatt anledning til \u00e5 bedrive, synes jeg at forfatteren Gyrid Gunnes her har f\u00e5tt teologen Gyrid Gunnes til \u00e5 erstatte kristendommens kjerneinnhold med noe som minner om en feministisk religion. Satt p\u00e5 spissen kan det virke som om hun erstatter troen p\u00e5 (mannen) Jesus Kristus men en beklagelse over at inkarnasjonen ikke heller kunne handle om at Guds datter ble f\u00f8dt til verden, og kanskje ikke av en kvinne som Maria, men p\u00e5 en m\u00e5te som stod mer i samsvar med all den undertrykkelse og alt det misbruk som kvinner er blitt utsatt for gjennom \u00e5rhundrene.<\/p>\n

Det Gyrid Gunnes s\u00f8ker i denne teksten formulerer hun slik: <\/p>\n

«Du Gud Moder
\ndu som ikke tilgir noens synder ved at s\u00f8nnen d\u00f8r p\u00e5 korset,<\/p>\n

jeg ber om at du vil miskunne deg over oss
\nmiskunne deg over v\u00e5r verden» <\/em><\/p>\n

Dette er en sterkt provokatorisk p\u00e5stand i p\u00e5kallelsens form, og spesielt i «Agnus Dei», som nettopp bygger p\u00e5 at Guds Lam tar bort verdens synder, ved \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 korset. …. <\/p><\/blockquote>\n

I et innlegg p\u00e5 Verdidebatt<\/a> for et par dager siden tar Skeie enda kraftigere i, og skriver:<\/p>\n

Jeg sitter med en stadig sterkere f\u00f8lelse av at jeg her st\u00e5r ovenfor en tekst som har den \u00e5penbare intensjon \u00e5 erstatte den kristne troens innhold med en helt annen gudsforst\u00e5else. Jeg mener den ikke h\u00f8rer hjemme i en kristen kontekst.<\/p>\n

Feminist, prest og forsker Gyrid Gunnes har f\u00e5tt gjengitt en versjon av Agnus Dei, «Du Guds Lam», p\u00e5 Verdidebatt.<\/p>\n

Det er en tekst som sprenger mange spr\u00e5klige rammer og flytter Agnus Dei ut i et stort rom av samtidighet og i et – om mulig – enda st\u00f8rre religi\u00f8st rom, hvor det er guddommens feminine sider som stiger frem, i stor solidaritet med alt og alle som lider.<\/p>\n

Det er en poetisk sterk tekst, som uttrykker empati og som foretar et oppgj\u00f8r med kirkens maskuline tradisjoner p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ryddes plass for den feminismen som Gyrid Gunnes ogs\u00e5 i andre sammenhenger har v\u00e6rt en eksponent for, en feminisme som faktisk endrer gudsbildet …<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

«Guds Lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.» Dette er en tekst som brukes i veldig mange kristne liturgier, men Gyrid Gunnes har en gjentolking (i V\u00e5rt land\/ Verdidebatt) av den som f\u00e5r bl.a. Eyvind Skeie til \u00e5 reager. Slik skrev han for ei uke siden p\u00e5 sin egen blogg: … teksten […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-9128","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9128","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9128"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9128\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9130,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9128\/revisions\/9130"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9128"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9128"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9128"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}