{"id":9215,"date":"2014-08-25T21:44:15","date_gmt":"2014-08-25T19:44:15","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=9215"},"modified":"2014-08-26T17:21:08","modified_gmt":"2014-08-26T15:21:08","slug":"det-skal-vaere-lov-a-bruke-morsmalet-i-kirken-til-en-viss-grad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2014\/08\/det-skal-vaere-lov-a-bruke-morsmalet-i-kirken-til-en-viss-grad\/","title":{"rendered":"Det skal v\u00e6re lov \u00e5 bruke morsm\u00e5let i Kirken &#8211; til en viss grad"},"content":{"rendered":"<p>Prestene har til en viss grad lov \u00e5 bruke morsm\u00e5let, for slik er bestemmelsen fra Vatikankonsilet om tideb\u00f8nnene (<a href=\"http:\/\/www.katolsk.no\/dokumenter\/dokumenter-fra-vatikanet\/paul6\/sc\/sc_05\">les st\u00f8rre del av teksten her<\/a>):<\/p>\n<blockquote><p>101. \u00a7 1. I tideb\u00f8nnene skal det latinske spr\u00e5k beholdes, i samsvar med den latinske ritus&#8217; eldgamle tradisjon. Den kirkelige myndighet f\u00e5r allikevel fullmakt til i enkelte tilfelle \u00e5 innr\u00f8mme bruken av oversettelser til morsm\u00e5let, foretatt i overensstemmelse med art. 36, nemlig overfor geistlige for hvem det latinske spr\u00e5k er en alvorlig hindring for en korrekt resitasjon av offisiet.<\/p>\n<p>\u00a7 2. N\u00e5r det gjelder nonner, og medlemmer av alle arter av ordenssamfunn, b\u00e5de menn som ikke er geistlige, og kvinner, kan den kompetente overordnede tillate bruk av morsm\u00e5let ved resitasjonen av tideb\u00f8nnene, ogs\u00e5 i koret, forutsatt at man benytter en godkjent oversettelse.<\/p>\n<p>\u00a7 3. Geistlige som er forpliktet til offisiet, og som resiterer det p\u00e5 morsm\u00e5let sammen med en gruppe av troende eller med slike som omtales under \u00a7 2, oppfyller dermed sin forpliktelse, dersom oversettelsens tekst er godkjent.<\/p><\/blockquote>\n<p>Prester som ikke har f\u00e5tt god nok utdannelse skal f\u00e5 lov \u00e5 lese tideb\u00f8nnene p\u00e5 morsm\u00e5let, og av lekfolket kreves det ikke s\u00e5 mye latin. (Alle forst\u00e5r vel at jeg skriver om dette litt morsomt\/ ironisk, for i praksis er jo latinen forsvunnet nesten helt ut av Den katolske Kirke.) Det var <a href=\"http:\/\/liturgicalnotes.blogspot.no\/2014\/08\/more-on-formation-of-clergy.html\">en artikkel av Fr. Hunwicke<\/a> som har f\u00e5tt meg til \u00e5 skrive om dette. Der skriver han bl.a. om latinens betydning:<\/p>\n<blockquote><p>In Veterum sapientia, which S John XXIII signed on the High Altar of S Peter&#8217;s in the presence of the body of Cardinals, that great Saint had insisted that the Latin language must remain central to the culture of Western Christianity. That Letter is not primarily about the language of worship; it desires Latin to remain a living vernacular for the clergy and not least for their formation; and it is explicitly based upon the belief that, by being latinate, a clerisy will have access to a continuity of culture. &#8230;. oth in secular culture and within the Church, there is a risk that the educated class will be cut off and imprisoned in the narrow confines of a particular culture &#8211; victims of its particular Zeitgeist. A literate clerisy is one that reads what other ages wrote, which means that it will at least be able to read Latin; and the sign of such a clerisy, in practical terms, will be that it can with ease read its Divine Office in Latin.<\/p>\n<p>It is in this context that we must see the requirement of Vatican II (SC 101) &#8211; SOM JEG \u00c5PNET INNLEGGET MED.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Prestene har til en viss grad lov \u00e5 bruke morsm\u00e5let, for slik er bestemmelsen fra Vatikankonsilet om tideb\u00f8nnene (les st\u00f8rre del av teksten her): 101. \u00a7 1. I tideb\u00f8nnene skal det latinske spr\u00e5k beholdes, i samsvar med den latinske ritus&#8217; eldgamle tradisjon. Den kirkelige myndighet f\u00e5r allikevel fullmakt til i enkelte tilfelle \u00e5 innr\u00f8mme bruken [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3,11],"tags":[],"class_list":["post-9215","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk","category-liturgi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9215","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9215"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9215\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9219,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9215\/revisions\/9219"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9215"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9215"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9215"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}