{"id":981,"date":"2011-02-08T15:11:21","date_gmt":"2011-02-08T14:11:21","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=981"},"modified":"2011-02-08T15:13:06","modified_gmt":"2011-02-08T14:13:06","slug":"pater-lutz-om-luthers-frelsesvisshet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/pater-lutz-om-luthers-frelsesvisshet\/","title":{"rendered":"Pater Lutz om Luthers frelsesvisshet"},"content":{"rendered":"<p>Jeg har n\u00e5 bearbeidet noe mer av pater Lutz&#8217; hefte om &laquo;Hva har Luther \u00e5 gi oss&raquo; &#8211; <a href=\"http:\/\/katdok.aomoi.net\/wiki\/index.php?title=1937_Lutz\">les det her<\/a>. Bl.a. et kapittel om &laquo;Den Lutherske frelsesvisshet&raquo;, der han bl.a. sier: <\/p>\n<blockquote><p> Hva var det som fikk Luthers stemning til \u00e5 g\u00e5 over fra fortvilelsen til freden? Det var troen, sier han, en heroisk tro, som ikke lar seg rokke av noen tvil. Det gjelder &laquo;\u00e5 tro p\u00e5 Guds miskunnhet, skj\u00f8nt han frelser s\u00e5 f\u00e5 og ford\u00f8mmer s\u00e5 mange, han som i kraft av sin vilje gj\u00f8r oss n\u00f8dvendigvis ford\u00f8mmelsesverdige.&raquo; S\u00e5 heroisk Luthers tro imidlertid enn er, den gir allikevel ingen sann, ingen varig trygghet. Tvert imot! &#8230;<\/p>\n<p>Hvorledes kom Luther egentlig til en s\u00e5 s\u00f8rgelig forvrengning av evangeliet? Hoved\u00e5rsaken ligger vel i den filosofiske utdannelse han fikk av sine nominalistiske l\u00e6rere i Erfurt, som l\u00e6rte ham \u00e5 se kl\u00f8fter og sprekker og revner over alt i tilv\u00e6relsen. Kl\u00f8ft mellom forstanden og tingenes vesen, kl\u00f8ft mellom naturen og n\u00e5den, kl\u00f8ft mellom troen og fornuften, kl\u00f8ft mellom Guds hellighet og den moralske lov Han gav oss. I full overensstemmelse med denne filosofiske innstilling uttalte Luther f. eks. denne setning: &laquo;I teologien er det sant at Ordet er blitt kj\u00f8d, for filosofien derimot er det simpelthen umulig og absurd.&raquo; &#8230;<\/p>\n<p>Nei, vi katolikker leser nok evangeliet med andre \u00f8yne enn Luther. N\u00e5r Jesus sier til oss at Han er vintreet og vi dets grener og at vi i samfunn med Ham er Faderens elskede barn, n\u00e5r han oppfordrer oss til \u00e5 &laquo;bli fullkomne som v\u00e5r Fader i himmelen&raquo; og sier at vi m\u00e5 &laquo;holde hans bud for \u00e5 kunne g\u00e5 inn til det evige liv&raquo;, n\u00e5r Paulus l\u00e6rer oss at &laquo;Guds kj\u00e6rlighet er ut\u00f8st i v\u00e5re hjerter ved Den Hellige \u00c5nd&raquo; og at vi er &laquo;Kristi levende lemmer&raquo;, s\u00e5 tar vi disse ord for guddommelig sanne, og vi g\u00e5r ikke og \u00f8delegger det glade budskap om liv, seier og fred de inneb\u00e6rer ved \u00e5 uthule dem med nominalistiske spissfindigheter. Luther sier i sin kommentar til Galaterbrevet: &laquo;Hvis paven ville innr\u00f8mme at Gud alene og bare av n\u00e5de rettferdiggj\u00f8r synderen ved Kristus, s\u00e5 ville vi ikke bare b\u00e6re ham p\u00e5 hendene, men kysse hans f\u00f8tter.&raquo; Paven og de katolske teologer har aldri l\u00e6rt noe annet. Det katolske folk fikk aldri i kirkens navn fremsatt en annen l\u00e6re. Denne tro er sjelen i de eldgamle liturgiske b\u00f8nner og i de popul\u00e6re salmer og b\u00f8nner p\u00e5 folkespr\u00e5ket. Men den frelse Gud skjenker oss ved Kristus, er en frelse som virkelig frelser, som virkelig utsletter synden, som virkelig gjenskaper ikke bare f\u00f8rst etter d\u00f8den, men fra det \u00f8yeblikk av vi blir &laquo;Kristi lemmer&raquo;, &laquo;grener p\u00e5 vintreet&raquo;. Frelsen er en livsenergi fra Kristus som senker seg ned i sjelen og som p\u00e5 en vital m\u00e5te ved en levende tro blir tatt imot av sjelen, slik at den virkelig blir Guds barn ved et felles liv med Guds s\u00f8nn, Vi har den mening om Guds virksomhet at den virker noe. For Gud betyr \u00e5 virke det samme som \u00e5 skape, alts\u00e5 \u00e5 meddele en virkelighet. N\u00e5den er en gjenskapende og oppl\u00f8ftende makt. Dens utspring er i Guds hjerte, dens dragning f\u00f8rer tilbake til Guds hjerte. S\u00e5ledes blir Jesus for oss b\u00e5de Frelser og forbillede, b\u00e5de livskilde og livsnorm, alts\u00e5 p\u00e5 en dobbelt m\u00e5te \u00e5rsak til gode gjerninger. De gode gjerninger er alts\u00e5 ikke \u00e5rsak til n\u00e5den, men virkninger av n\u00e5den, virkninger av en livskraft vi mottar av Gud. Gud elsker oss i den grad at Han vil meddele oss seg selv s\u00e5 meget som &laquo;en skapning kan romme Ham. Vel er det sant at vi b\u00e6rer syndens straff og byrde under formen av syndige tilb\u00f8yeligheter i v\u00e5r natur. Men Guds n\u00e5de gir ogs\u00e5 kraft til \u00e5 overvinne dem.<\/p>\n<p>[&laquo;Vi blir rettferdiggjort av n\u00e5de, fordi intet av det som forutg\u00e5r rettferdiggj\u00f8relsen, hverken tro eller gjerninger, kan fortjene oss rettferdiggj\u00f8relsens n\u00e5de,&raquo; erkl\u00e6rer kirkem\u00f8tet i Trient, med den apostoliske tradisjon og med Augustinus, Thomas og alle katolske teologer.] <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg har n\u00e5 bearbeidet noe mer av pater Lutz&#8217; hefte om &laquo;Hva har Luther \u00e5 gi oss&raquo; &#8211; les det her. Bl.a. et kapittel om &laquo;Den Lutherske frelsesvisshet&raquo;, der han bl.a. sier: Hva var det som fikk Luthers stemning til \u00e5 g\u00e5 over fra fortvilelsen til freden? Det var troen, sier han, en heroisk tro, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15],"tags":[],"class_list":["post-981","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/981","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=981"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/981\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=981"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=981"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=981"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}