{"id":982,"date":"2011-02-09T12:52:56","date_gmt":"2011-02-09T11:52:56","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=982"},"modified":"2011-02-09T12:52:56","modified_gmt":"2011-02-09T11:52:56","slug":"p-lutz-luther-fornekter-messeofferet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/p-lutz-luther-fornekter-messeofferet\/","title":{"rendered":"P. Lutz: «Luther fornekter messeofferet»"},"content":{"rendered":"

I min gjennomgang av pater Lutz hefte: «Hva har Luther \u00e5 gi oss?», har jeg n\u00e5 kommet til det I – 3, som har som overskrift: Sakramentene og Messeofferet fornektes.<\/strong> (Jeg tar ikke med dette for \u00e5 v\u00e6re slem, men for \u00e5 vise hvordan en av det katolske Norges beste teologer rundt 1950 formulerte sine – helt tradisjonelle – katolske synspunkter.)<\/em><\/p>\n

3. Sakramentene og Messeofferet fornektes.<\/p>\n

Etter hvert som Luther forvillet seg i sine virkelighetsfjerne forestillinger ble han mer og mer fremmed i den kristne n\u00e5des verden. Derfor var han heller ikke sen med \u00e5 forkaste alle store kristne livsverdier s\u00e5 snart han ble oppmerksom p\u00e5 at de var uforenlige med hans oppfatning av frelsen og n\u00e5den. Sakramentene i f\u00f8rste rekke m\u00e5tte bli uforst\u00e5elige for ham. De var «gjerninger». Hvordan kunne de gagne noe n\u00e5r de forledet den troende til \u00e5 oppgi sin uvirksomme tro? Hvordan kunne en synlig ritus inneb\u00e6re en frelsende kraft fra Gud n\u00e5r ikke engang sjelen kunne bli delaktig i Gud ved et virkelig livssamfunn? Hvordan kunne sakramentene ha livgivende virkning n\u00e5r ikke engang Jesu korsoffer virkelig utslettet synden, men bare tok syndeansvaret fra oss? Luther holdt nok fast ved enkelte sakramenter. Men hans oppfatning av deres virkninger og virkem\u00e5te fjernet seg mer og mer fra den apostoliske tradisjon. I mange protestanters \u00f8yne ble de derfor til slutt helt verdil\u00f8se.<\/p>\n

Is\u00e6r ble messeofferet og prestevielsen gjenstand for Luthers avsky. Av alle «gjerninger» stod messen for Luther i den skarpeste motsetning til frelsen «ved troen alene». Slik m\u00e5tte det v\u00e6re. Jesu evige offer anskueliggjort for oss under en ritus som fremstiller Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset og som forkynner den dype sannhet at Jesus p\u00e5 samme tid som Han ofrer seg selv personlig, fremb\u00e6rer ogs\u00e5 sitt mystiske legeme, Kirken, som en offergave for Gud, dette mysterium er noe uendelig opph\u00f8yet og oppl\u00f8ftende, n\u00e5r man vet at kristendom men er et fellesliv med Kristus. Har man mistet forst\u00e5elsen herfor – og Luthers l\u00e6re om den d\u00f8de vilje og om syndens herred\u00f8mme er en direkte fornektelse av denne tro s\u00e5 blir man ogs\u00e5 uimottagelig for messens mysterium og, som Luther, bare oppmerksom p\u00e5 de menneskelige sm\u00e5ligheter, som dessverre hetter seg ved alle store ting. <\/p>\n

[«Jeg sier at alle bordeller, alt mord, tyveri og hor er mindre onde enn papistenes vederstyggelige messe.» «Die blinden Pfaffen laufen zum Altar wie die S\u00e5ue zum Trog» (preken i Weimar 1524, 15). Luther har skrevet mot messen og prestevielsen (Erl. 31), en bok som r\u00f8per i hvilken s\u00f8rgelig tilstand hans indre var p\u00e5 denne tid. Han forteller at Satan i egen person \u00e5penbarte messens vederstyggelighet for ham. Og vi vil gjerne tro det. P\u00e5 hver side av boken merker man at, det er «l\u00f8gnens far» som taler, med mindre Luther skrev den under et anfall av vanvidd.]<\/p>\n

[En inng\u00e5ende forklaring av messeofferet og dets sammenheng med korsofferet finnes i forfatterens «Kors* og Alter» (St. Olafsforbundets forlag, Oslo)]<\/em><\/p>\n

Med messeofferet og prestevielsen fratok Luther det kristne folk dets dyrebareste skatt, dets store tr\u00f8st under jordlivets landflyktighet, Jesu virkelige og vesentlige n\u00e6rv\u00e6r i den hellige Eukaristi. Det er sant at Luther kjempet en rosverdig kamp for troen p\u00e5 Jesu legeme og blods virkelighet i sakramentet, mot andre reformatorer som ville forringe det til \u00e5 v\u00e6re bare et minne eller et symbol. Allikevel er Luthers sakrament like s\u00e5 fattig og tomt som Calvins og Zwinglis. For hvor meget han enn kvier seg, alterets sakrament er uadskillelig fra messeofferet og prestevielsen. Med alle sine skjellsord og forbannelser skaffer han ikke den apostoliske tradisjon, oldkirkens og kirkefedrenes vitnesbyrd ut av verden. At han lot folk drikke av kalken er en tarvelig tr\u00f8st. Denne kalk blir ikke Jesu blod, like s\u00e5 litt som br\u00f8det blir Jesu legeme n\u00e5r nattverden ikke feires av en prest . som ved den apostoliske suksesjon fikk del i Jesu eget prested\u00f8mme. Menighetens tro kan v\u00e6re r\u00f8rende, den kan gi hva den katolske teologi kaller «den \u00e5ndelige kommunion». Men troen erstatter ikke den prestelige fullmakt. Nattverdens sakrament er g\u00e5tt tapt i den protestantiske verden. I de protestantiske kirker bor Frelseren ikke. Den troende som g\u00e5r dit om s\u00f8ndagen, kan oppleve en andaktsstund ved \u00e5 fordype seg i hellige minner og ord, men han opplever ikke denne gripende virkelighet at Jesus er ham personlig n\u00e6r med sin guddommelige og sin menneskelige natur. Hva hjelper det \u00e5 tenne en lampe for stemningens skyld! Hva hjelper all musikk, om det s\u00e5 er Bachs orgelkoraler og kantater, n\u00e5r Jesus er frav\u00e6rende?<\/p>\n

«Luther gav oss Bibelen!» svarer man. Dette er for det f\u00f8rste usant. Den som gav oss Bibelen i den forstand at de hellige b\u00f8ker n\u00e5 kunne bli alle manns eie, det var ikke Luther, men Gutenberg. Og deretter: hva er Bibelen l\u00f8srevet fra dens levende sammenheng med den apostoliske tradisjon? En bok! Hva er en bok mot Kristus i Sakramentet! Et helt livs «uavhengig» bibellesning gir ikke s\u00e5 meget som en eneste eukaristisk kommunion.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I min gjennomgang av pater Lutz hefte: «Hva har Luther \u00e5 gi oss?», har jeg n\u00e5 kommet til det I – 3, som har som overskrift: Sakramentene og Messeofferet fornektes. (Jeg tar ikke med dette for \u00e5 v\u00e6re slem, men for \u00e5 vise hvordan en av det katolske Norges beste teologer rundt 1950 formulerte sine […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,14],"tags":[],"class_list":["post-982","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/982","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=982"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/982\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=982"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=982"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=982"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}