Jeg har skrevet om flere sakramenter i menighetsbladet for St Hallvard menighet. Her er en tekst jeg nylig skrev om skriftem\u00e5let – der en hel del av innholdet er hentet fra Katekismens kompendium nr. 295-312.<\/p>\n
I min serie om sakramentene i Hallvardsvaka har jeg n\u00e5 kommet til skriftem\u00e5lets sakrament, som ogs\u00e5 kalles botens sakrament, forsoningens sakrament, tilgivelsens sakrament, og omvendelsens sakrament.<\/p>\n Jesus innstiftet dette sakramentet da Han p\u00e5skedagen viste seg for sine apostler og sa til dem: \u00abMotta den Hellige \u00c5nd, om dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt, om dere holder syndene fast for noen, er de fastholdt\u00bb (Joh. 20). Og vi trenger dette sakramentet fordi det nye livet i n\u00e5den som vi har mottatt gjennom d\u00e5pen, ikke har fjernet menneskenaturens svakhet, og heller ikke tilb\u00f8yeligheten til \u00e5 synde. Derfor trenger vi dette omvendelsens sakrament n\u00e5r vi gjennom synd har fjernet oss fra Herren.<\/p>\n Kristi kall til omvendelse lyder stadig i de d\u00f8ptes liv. Omvendelsen inneb\u00e6rer smerte og avsky for de synder som er beg\u00e5tt, en fast beslutning om ikke \u00e5 synde mer i fremtiden, og tillit til Guds hjelp. Og v\u00e5r omvendelse blir styrket av h\u00e5pet om guddommelig barmhjertighet.<\/p>\n N\u00e5r vi skrifter, er to elementer mest vesentlige: Det er f\u00f8rst v\u00e5r egen handling, en omvendelse under den Hellige \u00c5nds tilskyndelse, og dernest absolusjonen fra presten, som i Kristi navn meddeler syndsforlatelsen og fastsetter bots\u00f8velsene.<\/p>\n Den skriftende m\u00e5 f\u00f8r skriftem\u00e5let f\u00f8rst og fremst fokusere p\u00e5 en grundig samvittighets-ransakelse, anger (som er fullkommen n\u00e5r den springer ut av kj\u00e6rlighet til Gud og ufullkommen n\u00e5r den skyldes andre motiver) som m\u00e5 inneholde \u00f8nsket om ikke mer \u00e5 synde; bekjennelse, som best\u00e5r i \u00e5 skrifte syndene for presten; godtgj\u00f8relse eller bot som skriftefaren ilegger den skriftende – boten skal gj\u00f8re godt igjen den skade synden har for\u00e5rsaket.<\/p>\n Mange stiller seg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke synder man m\u00e5 skrifte, og hvor ofte man m\u00e5 skrifte. Til dette svarer Katekismens kompendium (n. 304-305): «En m\u00e5 skrifte alle alvorlige synder en enn\u00e5 ikke har skriftet, som en husker etter en omhyggelig samvittighetsransakelse. \u00c5 skrifte alvorlige synder er den eneste ordin\u00e6re m\u00e5te \u00e5 oppn\u00e5 tilgivelse p\u00e5. Enhver troende som har n\u00e5dd skjels \u00e5r og alder, er forpliktet til skrifte sine alvorlige synder minst \u00e9n gang i \u00e5ret, og alltid f\u00f8r en mottar den hellige kommunion.»<\/p>\n Men det er viktig \u00e5 vite at Kirken anbefaler sterkt at vi ogs\u00e5 skrifter venielle (mindre) synder, selv om dette ikke er strengt n\u00f8dvendig. Skriftem\u00e5let hjelper oss nemlig til \u00e5 forme v\u00e5r samvittighet p\u00e5 en riktig m\u00e5te, til \u00e5 kjempe mot v\u00e5re d\u00e5rlige tilb\u00f8yeligheter, til \u00e5 la oss helbrede av Kristus og til \u00e5 gj\u00f8re fremskritt i v\u00e5rt \u00e5ndelige liv. Personlig vil jeg gjerne oppfordre alle til \u00e5 se mest p\u00e5 skriftem\u00e5let som en mulighet til \u00e5 vokse menneskelig og \u00e5ndelig, ved at man f\u00e5r en klarere forst\u00e5else av sine feil og svakheter (og slik mer bevisst kan arbeide mot disse), og ved at man gjennom sakramentets tilgivelse og n\u00e5de kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 bli et bedre menneske. Et mer lovisk fokus p\u00e5 hva man m\u00e5 skrifte og hvor ofte, er gjerne mindre fruktbart.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har skrevet om flere sakramenter i menighetsbladet for St Hallvard menighet. Her er en tekst jeg nylig skrev om skriftem\u00e5let – der en hel del av innholdet er hentet fra Katekismens kompendium nr. 295-312. I min serie om sakramentene i Hallvardsvaka har jeg n\u00e5 kommet til skriftem\u00e5lets sakrament, som ogs\u00e5 kalles botens sakrament, forsoningens […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[17,3],"tags":[],"class_list":["post-9822","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katekisme","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9822","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9822"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9822\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9823,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9822\/revisions\/9823"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9822"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9822"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9822"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nVirkningene av botens sakrament er forsoning med Gud og alts\u00e5 syndenes forlatelse; forsoning med Kirken, gjenopprettelse av n\u00e5dens stand s\u00e5fremt den var g\u00e5tt tapt, ettergivelse av den evige straff som var fortjent ved d\u00f8dssyndene, og i det minste en delvis ettergivelse av timelig straff som f\u00f8lger av synden, fred, en rolig samvittighet og \u00e5ndelig tr\u00f8st, styrking av \u00e5ndelig kraft til \u00e5 kjempe den kristne strid.<\/p>\n