Jeg har skrevet om de fleste sakramentene i menighetsbladet for St Hallvard menighet i Oslo. Her er noe jeg skrev om messen\/eukaristien\/kommunionen i juni m\u00e5ned – der en hel del av innholdet er hentet fra Katekismens kompendium nr. 276-292.<\/p>\n
I min serie om sakramentene i Hallvardsvaka har jeg s\u00e5 langt skrevet om d\u00e5pen, konfirmasjonen, ekteskapet og sykesalvingen. Jeg burde kanskje ha skrevet om kommunionen tidligere siden den er s\u00e5 viktig, men bl.a. fordi det er et s\u00e5 stort tema (for den er jo en integrert del av hele messen) har jeg ventet litt.<\/p>\n Hvor omfattende dette sakramentet er, ser vi n\u00e5r vi i katekismens kompendium leser hva det kan kalles: «Den uutt\u00f8mmelige rikdom som finnes i dette sakramentet, uttrykkes ved forskjellige navn som fremkaller dets forskjellige aspekter. De vanligste navnene er: Eukaristi; den Hellige Messe; Herrens m\u00e5ltid; Br\u00f8dsbrytelse; Eukaristisk Feiring; minnet om Herrens lidelse, d\u00f8d og oppstandelse; Hellig Offer; Hellig og Guddommelig Liturgi; Hellige Mysterier; Alterets Allerhelligste Sakrament; Hellig Kommunion.»<\/p>\n Katekismen g\u00e5r s\u00e5 med en gang videre og skriver om selve messen\/eukaristien, og sier at den eukaristiske feiring utfolder seg i to store deler: Ordets Liturgi, hvor Guds ord forkynnes og lyttes til, og Den eukaristiske Liturgi som omfatter fremb\u00e6ringen av br\u00f8d og vin, den eukaristiske b\u00f8nn som inneholder forvandlingsordene og kommunionen. Man sp\u00f8r s\u00e5 videre hvordan hele Kirken tar del i det eukaristiske offer. Og svaret er at de troendes liv, deres lovsang og lidelser, deres b\u00f8nn og deres arbeid o.a., forenes med Kristi gjerning. Som offer b\u00e6res ogs\u00e5 eukaristien frem som soning for levendes og d\u00f8des synder, og for \u00e5 erverve \u00e5ndelige og timelige goder fra Gud. <\/p>\n Alle katolikker vet at Jesus Kristus er til stede i eukaristien p\u00e5 en sann og virkelig m\u00e5te med sitt vesen, sitt legeme og sitt blod, sin sjel og sin guddom. I eukaristien er alts\u00e5 hele Kristus, Gud og menneske, n\u00e6rv\u00e6rende p\u00e5 sakramentalt vis, det vil si under br\u00f8det og vinens eukaristiske skikkelser. <\/p>\n Kirken l\u00e6rer oss ogs\u00e5 at deltagelse i messens offer og mottagelsen av den hellige kommunion ikke er ganske samme sak, slik en del synes \u00e5 tro i v\u00e5r tid. Reglene er slik at Kirken forplikter de troende til \u00e5 ta del i den hellige messe hver s\u00f8ndag og p\u00e5 bestemte festdager. Den anbefaler ogs\u00e5 messebes\u00f8k p\u00e5 de \u00f8vrige dager. <\/p>\n Om kommunionen sies det at Kirken anbefaler at de troende som tar del i den hellige messe, ogs\u00e5 mottar hellig kommunion dersom de har det rette sinnelag. Den forplikter dem til det minst \u00e9n gang i \u00e5ret, i p\u00e5sketiden.<\/p>\n Kirken beskriver ogs\u00e5 ganske tydelig hva som kreves for \u00e5 kunne motta den hellige kommunion; man m\u00e5 v\u00e6re fullt innlemmet i Den katolske Kirke og befinne seg i n\u00e5dens stand. Det betyr at en ikke kan v\u00e6re seg bevisst \u00e5 ha en alvorlig synd (d\u00f8dssynd) p\u00e5 samvittigheten. De som er seg bevisst \u00e5 ha gjort en alvorlig synd, m\u00e5 motta botens sakrament f\u00f8r de mottar kommunion. Viktig er ogs\u00e5 at man deltar i messen med en b\u00f8nnens \u00e5nd, at man overholder Kirkens foreskrevne faste og har en kroppsholdning (bevegelser, kledning) som vitner om \u00e6refrykt for Kristus. <\/p>\n Til sist kan vi sp\u00f8rre oss hvilke frukter den hellige kommunion gir oss. Og her l\u00e6rer Kirken at den styrker v\u00e5r enhet med Kristus og hans Kirke, at den bevarer og fornyer i oss n\u00e5dens liv som vi mottok i d\u00e5pen og konfirmasjonen, og lar kj\u00e6rligheten til v\u00e5r neste vokse i oss. Og siden den styrker oss i kj\u00e6rligheten, vasker den bort mindre alvorlige synder og bevarer oss for fremtidige d\u00f8dssynder.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har skrevet om de fleste sakramentene i menighetsbladet for St Hallvard menighet i Oslo. Her er noe jeg skrev om messen\/eukaristien\/kommunionen i juni m\u00e5ned – der en hel del av innholdet er hentet fra Katekismens kompendium nr. 276-292. I min serie om sakramentene i Hallvardsvaka har jeg s\u00e5 langt skrevet om d\u00e5pen, konfirmasjonen, ekteskapet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-9824","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9824","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9824"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9824\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9825,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9824\/revisions\/9825"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9824"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9824"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9824"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nEukaristien er et minne om Kristi offer i den mening at den gj\u00f8r n\u00e6rv\u00e6rende og virkelig det offeret som Kristus frembar for Faderen p\u00e5 korset, \u00e9n gang for alle for menneskeheten. Korsofferet og eukaristiens offer er ett og samme offer. Offergaven og den ofrende er de samme. Bare m\u00e5ten offeret skjer p\u00e5, er forskjellig: blodig p\u00e5 korset, ublodig i eukaristien. <\/p>\n