{"id":9828,"date":"2014-12-02T10:59:08","date_gmt":"2014-12-02T08:59:08","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=9828"},"modified":"2015-09-02T11:01:23","modified_gmt":"2015-09-02T09:01:23","slug":"en-kort-tekst-om-ekteskapets-sakrament","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2014\/12\/en-kort-tekst-om-ekteskapets-sakrament\/","title":{"rendered":"En kort tekst om ekteskapets sakrament"},"content":{"rendered":"<p>Denne korte teksten skrev jeg til menighetsbladet for St Hallvard menighet for kort tid siden:<\/p>\n<p><em>&laquo;Hvilken plan har Gud for mann og kvinne? Gud som er kj\u00e6rlighet, har skapt menneskene for kj\u00e6rlighet og kalt dem til kj\u00e6rlighet. Han skapte dem som mann og kvinne, og i ekteskapet har Han kalt dem til et intimt livsfellesskap og til gjensidig kj\u00e6rlighet, slik at de \u00abikke lenger er to, men ett legeme\u00bb (Matt 19, 6). Gud velsignet dem og sa til dem: \u00abV\u00e6r fruktbare og bli mange\u00bb (1 Mos 1,28).&raquo;<\/p>\n<p>Denne innledningen fra Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme (sp\u00f8rsm\u00e5l 337) syns jeg hjelper oss til \u00e5 se korrekt p\u00e5 ekteskapets betydning. At ekteskapet ogs\u00e5 nevnes allerede i f\u00f8rste kapittel i 1. Mosebok, viser hvor sentralt det er b\u00e5de, b\u00e5de i Kirken og i samfunnet. Og hvem av oss som deltar i en vielse (som brudepar eller som gjest) kan unng\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hvor viktig vielsen er; her binder de som st\u00e5r foran alteret seg til hverandre for resten av livet. N\u00e5 er det slutt p\u00e5 at noe er mitt og noe er ditt, for n\u00e5 er det v\u00e5rt. N\u00e5 kan man ikke lenger bare tenke p\u00e5 seg selv, noe som blir enda tydeligere n\u00e5r man f\u00e5r barn (som er den naturlige frukten av ekteskapet). Ved vielsen starter et nytt kapittel i v\u00e5rt liv, som skal vare til vi d\u00f8r, der svigerforeldre, barn, og etter hvert svigerbarn og barnebarn f\u00e5r en naturlig plass, og som gj\u00f8r livet til noe helt annet enn det var f\u00f8r man giftet seg.<\/p>\n<p>I Den katolske kirke er ekteskapet s\u00e6rdeles viktig; det er viktig i samfunnet, men det er enda viktigere i v\u00e5r Kirke, og det forberedes ogs\u00e5 grundig. Her skal man f\u00f8rst ha et forberedende ekteskapskurs, myndighetenes tillatelse skal mottas, d\u00e5psattester skrives og det skal bevises at man ikke har v\u00e6rt gift f\u00f8r. Dernest kommer forberedelsen av selve bryllupet, tekster og musikk til kirken, brudeparets kl\u00e6r, invitasjon av gjester, meny til middagen etc. For sv\u00e6rt mange er bryllupet den st\u00f8rste dagen man vil oppleve i hele sitt liv &#8211; i konkurranse med det som oftest kommer som en naturlig f\u00f8lge; barnef\u00f8dslene. <\/p>\n<p>Kirken gleder seg sammen med de som gifter seg, og ekteskapet er s\u00e5 viktig at det har blitt opph\u00f8yet til et eget sakrament. I Kompendiet kan vi lese f\u00f8lgende om dette i sp. 346: &laquo;Ekteskapets sakrament skaper et vedvarende og enest\u00e5ende b\u00e5nd mellom ektefellene. Gud selv besegler brudefolkenes samtykke. Derfor kan et ekteskap som er sluttet og fullbyrdet mellom d\u00f8pte, aldri oppl\u00f8ses. Dessuten gir dette sakramentet brudefolkene den n\u00f8dvendige n\u00e5de til \u00e5 oppn\u00e5 hellighet i det ekteskapelige liv, og til \u00e5 motta og oppdra barna p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te.&raquo; <\/p>\n<p>Dessverre opplever noen ikke bare gleder, men ogs\u00e5 problemer og sorger i sitt ekteskap. Sorger &#8211; pga sykdom og ulykker &#8211; kan dessverre aldri helt unng\u00e5s, og man har jo lovet hverandre troskap b\u00e5de i &laquo;onde og gode dager&raquo;. Alvorlige konflikter mellom ektefellene, p\u00e5 den annen side, b\u00f8r man arbeide hardt for \u00e5 unng\u00e5, og oftest b\u00f8r man kunne klare det. I v\u00e5r Kirkes ekteskapsforberedelse vies konfliktl\u00f8sning en del plass, men det er jo f\u00f8rst og fremst opp til de to som har giftet seg med hverandre, \u00e5 leve slik at de store problemene ikke oppst\u00e5r. Noen ekteskap g\u00e5r i stykker likevel, og faktisk er det slik at det noen ganger i etterkant viser seg at man absolutt ikke burde ha giftet seg. Derfor har alle katolske bisped\u00f8mmer en ekteskapsdomstol som heter Tribunalet, der man kan ta sitt havarerte ekteskap og f\u00e5 vurdert om det var riktig inng\u00e5tt. En prest kan ofte hjelpe om man har ekteskapsproblemer, eller om man etter en sivil skilsmisse tenker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sitt ekteskap vurdert av Tribunalet.<\/p>\n<p>Ekteskapet h\u00f8rer med blant de fem sakramenter som katolikker vanligvis mottar, sammen med d\u00e5p, kommunion, skriftem\u00e5l og konfirmasjon. Disse siste fire sakramentene b\u00f8r alle katolikker motta, mens ekteskapet ikke er en forpliktelse for alle, for &laquo;Gud kaller enkelte menn og kvinner til \u00e5 f\u00f8lge Herren Jesus p\u00e5 jomfruelighetens eller s\u00f8libatets vei, for himlenes rikes skyld.&raquo;<\/p>\n<p>Kirken sier ogs\u00e5 at ekteskapet, sammen med ordinasjonens sakrament, meddeler en spesiell n\u00e5de for en s\u00e6rlig sendelse i Kirken og tjener til \u00e5 bygge opp Guds folk. Og Kompendiet sier i sp. 338 f\u00f8lgende om Guds form\u00e5l med ekteskapet. &laquo;Den ekteskapelige forening av mann og kvinne, som ble grunnlagt av Skaperen og utstyrt med s\u00e6regne lover, er ut fra sin natur rettet mot ektefellenes samliv og vel, samt mot \u00e5 f\u00e5 barn og oppdra dem.&raquo;<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Denne korte teksten skrev jeg til menighetsbladet for St Hallvard menighet for kort tid siden: &laquo;Hvilken plan har Gud for mann og kvinne? Gud som er kj\u00e6rlighet, har skapt menneskene for kj\u00e6rlighet og kalt dem til kj\u00e6rlighet. Han skapte dem som mann og kvinne, og i ekteskapet har Han kalt dem til et intimt livsfellesskap [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[17,3],"tags":[],"class_list":["post-9828","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katekisme","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9828","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9828"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9828\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9829,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9828\/revisions\/9829"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9828"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9828"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9828"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}