{"id":983,"date":"2011-02-09T15:22:33","date_gmt":"2011-02-09T14:22:33","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=983"},"modified":"2011-02-09T15:22:33","modified_gmt":"2011-02-09T14:22:33","slug":"les-hele-heftet-hva-har-luther-a-gi-oss","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/les-hele-heftet-hva-har-luther-a-gi-oss\/","title":{"rendered":"Les hele heftet «Hva har Luther \u00e5 gi oss?»"},"content":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5 korrekturlest og lagt ut hele dette heftet fra 1937, der pater Lutz skriver om Martin Luther og Lutherdommen. Les det her<\/a>.<\/p>\n

P. Lutz ser Luthers grunnproblem i hans radikale forst\u00e5else av den trellbundne vilje<\/strong>, som f\u00f8rer lutherske kristne p\u00e5 villspor p\u00e5 flere m\u00e5ter. Her er et par utdragg fra slutten av boka:<\/p>\n

Det ville v\u00e6re en forvrengning og en helt urettferdig anklage \u00e5 erkl\u00e6re lutheranerne for blottet for sann kristendom. Vi vet godt at Luther selv ofte taler som en kirkefar og en mystiker. I mange av hans prekener, bibelkommentarer og brev finner vi virkelig oppl\u00f8ftende tanker, fremf\u00f8rt ned en sann kristen gl\u00f8d. Vi innr\u00f8mmer ogs\u00e5 gjerne – alle katolske historikere gj\u00f8r det – at hans avsky mot den katolske kirke delvis kan forklares ved kirkens forfall p\u00e5 hans tid.<\/p>\n

Imidlertid m\u00e5 vi ha lov til \u00e5 kalle for lutherdom det som Luther selv erkl\u00e6rte for ekte lutherdom, det som han selv betraktet som grunnlaget til sin egen kristendomsoppfatning, og det er uten spor av tvil den l\u00e6re han forkynner i boken «De servo arbitrio». Vi m\u00e5 likeledes ha lov \u00e5 trekke de slutninger som ligger gjemt i Luthers grunnprinsipper, is\u00e6r n\u00e5r vi er oppmerksom p\u00e5 at selve historien praktisk har trukket dem. N\u00e5r vi finner hos Luther selv og hos Lutheranerne sannheter og livsverdier de har felles med de apostoliske fedre, med Augustin, Bernard og med den tyske mystikk fra det 14. og 15. \u00e5rhundre, s\u00e5 kaller vi dette ikke for Lutherdom, men for katolsk kristendom. …<\/p>\n

… I denne livsoppfatning, som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 la det dyriske fortrenge det \u00e5ndelige, bunner alt det vi opplever i v\u00e5re dager av moralsk forfall, av \u00e5ndelig n\u00f8d, av r\u00e5het og ufred i samfunnene og i verden.<\/p>\n

Like overfor denne n\u00f8d er Lutherdommen maktesl\u00f8s. Den betyr i sitt innerste vesen nettopp en fare for den menneskelige person. Hva nytter det \u00e5 hevde fornuft og viljefrihet i v\u00e5rt forhold til naturen, n\u00e5r de erkl\u00e6res for verdil\u00f8se i det religi\u00f8se liv, n\u00e5r de ikke blir delaktige i Jesu frelse? Moralloven rives s\u00e5ledes ut av dens n\u00f8dvendige forbund med religionen og mister sin forpliktende kraft p\u00e5 samme tid som «loven» settes i motsetning til «n\u00e5den». Deri ligger f.eks. forklaringen for den ansvarsl\u00f8se lettsindighet hvormed Lutherske teologer fritar seg selv og andre fra den kristne familiemoral. Deri bunner ogs\u00e5 Lutherdommens avmakt mot sosial uorden og sosiale urettferdigheter. Har religionen mistet sin autoritet som den moralske personlighets norm og kraftkilde, s\u00e5 er denne verden overlatt til sine egne lover, til de \u00f8konomiske og politiske krefters frie spill», som p\u00e5 ingen m\u00e5te b\u00f8r forstyrres av den visdom og den rettferdighet vi l\u00e6rer i Guds rike.<\/p>\n

Menneskeslektens enhet har Luther aldri fornektet. Men ogs\u00e5 her maktstjeler han den kristne religion. Det internasjonale samfunn, som er den h\u00f8yeste oppgave for v\u00e5r tids politikk, dersom den \u00e6rlig etterstreber freden, har sitt forbillede og sin overjordiske kraftkilde i det overnasjonale samfunn som er den katolske kirke. Luther har i ord og gjerning fornektet kirkens universelle karakter. Og ikke bare det. Den religi\u00f8se myndighet han frakjente paven, biskopene og prestene overdrog han staten, og styrket s\u00e5ledes, ved en slags religi\u00f8s vigsel, en av de mest skjebnesvangre politiske villfarelser, en av hoved\u00e5rsakene til den internasjonale ufred, nemlig den absolutt suverene stat. <\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har n\u00e5 korrekturlest og lagt ut hele dette heftet fra 1937, der pater Lutz skriver om Martin Luther og Lutherdommen. Les det her. P. Lutz ser Luthers grunnproblem i hans radikale forst\u00e5else av den trellbundne vilje, som f\u00f8rer lutherske kristne p\u00e5 villspor p\u00e5 flere m\u00e5ter. Her er et par utdragg fra slutten av boka: […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[15,14],"tags":[],"class_list":["post-983","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-teologi","category-okumenikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/983","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=983"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/983\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=983"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=983"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=983"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}