I menighetsbladet for St Hallvard menighet skrev jeg nylig denne teksten om konfirmasjonens sakrament:<\/p>\n
«H\u00f8yt elskede, la oss be Gud, den allmektige Fader, at han m\u00e5 ut\u00f8se den Hellige \u00c5nd over disse som han har gjort til sine barn og som ble gjenf\u00f8dt i det evige livs d\u00e5p. Han styrke dem og gj\u00f8re dem likedannet med Kristus, Guds S\u00f8nn.»<\/p>\n Slik innleder biskopen b\u00f8nnen for konfirmantene, f\u00f8r han holder sine hender over dem og ber om at Gud m\u00e5 «inngi dem den Hellige \u00c5nd, Tr\u00f8steren. Gi dem Visdoms og forstands \u00c5nd, R\u00e5ds og Styrkes \u00c5nd, Kunnskaps og Fromhets \u00c5nd; Fyll dem med Gudsfrykts \u00c5nd.» Og ved salvingen sier han til slutt til hver av konfirmantene: «Ta imot Guds gave, den hellige \u00c5nds innsegl.» <\/p>\n Ikke alle katolikker er klar over hvor viktig konfirmasjonen (som i Norge ogs\u00e5 kalles fermingen) er; n\u00e5r man skal gifte seg, v\u00e6re fadder ved en d\u00e5p, stille til valg til menighetsr\u00e5det o.a., vil man alltid bli spurt om man har mottatt konfirmasjonens sakrament. Hvis man ikke er konfirmert, er man faktisk ikke blitt en «voksen»\/ moden katolikk. Starten til dette sakramentet g\u00e5r tilbake til kapittel 8 i Apostlenes gjerninger, der vi leser (fra vers 4) at diakonen Filip reiste til Samaria og forkynte evangeliet. Mange kom da til tro, og han d\u00f8pte dem – men de mottok ikke Den Hellige \u00c5nd. Filip reiste etterp\u00e5 tilbake til Jerusalem og fortalte alt som hadde hendt til apostlene. Og da reiste apostlene Peter og Johannes til Samaria, og «la de hendene p\u00e5 dem, og de fikk Den Hellige \u00c5nd.»<\/p>\n At det var to apostler som la hendene p\u00e5 disse nyd\u00f8pte i Samaria, har f\u00f8rt til at det i Den katolske kirke vanligvis er biskopene (apostlenes etterf\u00f8lgere) som gir dette sakramentet – men en prest kan konfirmere hvis han f\u00e5r spesiell fullmakt av biskopen i hvert enkelt tilfelle. I Den ortodokse kirke fikk prestene tidlig fullmakt til \u00e5 konfirmere, og derfor konfirmerer de vanligvis i forbindelse med d\u00e5pen – ogs\u00e5 spedbarn mottar der krismasjonen\/ konfirmasjonen rett etter d\u00e5pen.<\/p>\n I Den katolske kirke varierer ogs\u00e5 konfirmasjonsalderen ganske mye; fra 7 til 16 \u00e5r er standard konfirmasjonsalder i ulike bisped\u00f8mmer i verden, og det er biskopen som bestemmer hvor gamle barna\/ ungdommene skal v\u00e6re n\u00e5r de konfirmeres. I v\u00e5rt bisped\u00f8mme \u00f8nsker biskopen at konfirmantene skal v\u00e6re 16 (eller 15) \u00e5r gamle (dvs. g\u00e5 i 10. (eller 9.) klasse). Men selvsagt kan man ogs\u00e5 konfirmeres senere, om man ikke ble konfirmert i ungdoms\u00e5rene. Jeg har hvert \u00e5r opp mot 10 voksne som forberedes og konfirmeres i v\u00e5r menighet, ofte f\u00f8r de skal gifte seg.<\/p>\n Avslutningsvis kan jeg sitere hva Kompendiet til katekismen sier om hva dette sakramentet gir; svaret til sp\u00f8rsm\u00e5l 268: «Fermingens virkning er en s\u00e6rlig utgytelse av den Hellige \u00c5nd, slik det engang skjedde pinsedag. Denne utgytelsen preger inn i sjelen et \u00e5ndelig, uutslettelig merke, og f\u00f8rer til at d\u00e5pens n\u00e5de vokser: Den grunnfester oss sterkere i v\u00e5rt barnek\u00e5r hos Gud; den gj\u00f8r oss sterkere til ett med Kristus og med hans Kirke; den styrker den Hellige \u00c5nds gaver i sjelen; den gir oss s\u00e6rlig styrke til \u00e5 avlegge vitnesbyrd om den kristne tro.» <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I menighetsbladet for St Hallvard menighet skrev jeg nylig denne teksten om konfirmasjonens sakrament: «H\u00f8yt elskede, la oss be Gud, den allmektige Fader, at han m\u00e5 ut\u00f8se den Hellige \u00c5nd over disse som han har gjort til sine barn og som ble gjenf\u00f8dt i det evige livs d\u00e5p. Han styrke dem og gj\u00f8re dem likedannet […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[17,3],"tags":[],"class_list":["post-9830","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-katekisme","category-katolsk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9830","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9830"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9830\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9833,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9830\/revisions\/9833"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9830"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9830"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9830"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nKonfirmasjonen fullf\u00f8rer egentlig d\u00e5pens sakrament, og n\u00e5r jeg her i Hallvardsvaka skal skrive om alle Kirkens sakramenter, og i forrige nummer begynte med d\u00e5pen, er det naturlig at jeg fortsetter med konfirmasjonen. <\/p>\n