{"id":990,"date":"2011-02-11T17:53:21","date_gmt":"2011-02-11T16:53:21","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=990"},"modified":"2011-02-11T11:57:42","modified_gmt":"2011-02-11T10:57:42","slug":"hvordan-best-forklare-hva-alterets-sakramenteukaristien-er-del-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/hvordan-best-forklare-hva-alterets-sakramenteukaristien-er-del-2\/","title":{"rendered":"Hvordan best forklare hva Alterets sakrament\/Eukaristien er? Del 2"},"content":{"rendered":"

I P. A. J. Lutz’ forklaring av den katolske tro for katolikker «Kjenn din religion<\/a>«, ser vi en fruktbar tredeling av gjennomgangen av Alterets sakrament\/Eukaristien:<\/p>\n

1. Jesu virkelige n\u00e6rv\u00e6r i alterets sakrament.
\n2. Det hellige messeoffer.
\n3. Den hellige kommunion.<\/strong><\/p>\n

Dette skriver han om del to:<\/p>\n

2. Det hellige messeoffer.<\/strong><\/p>\n

Den eukaristiske ritus er et offer. «P\u00e5 s\u00f8ndagen skal de komme sammen til br\u00f8dbryting og takksigelse, etter at de har bekjent deres synder, for at deres offer skal v\u00e6re rent. Enhver som har en trette med sin venn skal ikke v\u00e6re med i deres forsamling s\u00e5 lenge de ikke er blitt forsonet, for at deres offer ikke m\u00e5 bli smittet. For dette er Herrens ord: «P\u00e5 alle steder og alltid skal et rent offer fremb\u00e6res for meg, fordi jeg er den store Konge, sier Herren, og mitt navn skal v\u00e6re underfullt blant alle folk» («Didache» eller «De tolv apostlers l\u00e6re», 1. \u00e5rh.).<\/p>\n

Det offer som her omtales er messeofferet. Navnet messe (missa), stammer fra den h\u00f8ytidelige avslutningsformel av den eukaristiske gudstjeneste: «Ite missa est» og brukes alt i det 4. \u00e5rhundre, f.eks. av St. Ambrosius. Messeofferet er Jesu eget evige offer. Fra sitt livs f\u00f8rste \u00f8yeblikk av frembar Jesu seg selv som offergave til Faderen ved sitt hjertes fullkomne hengivelse i kj\u00e6rlighet og lydig underkastelse under Faderens vilje. ba hans time var kommet, \u00e5penbarte han sitt hjertes usynlige offer under en synlig og gripende ritus: Hans d\u00f8d p\u00e5 korset med alle de kvaler som var forbundet med den. For det ligger i det religi\u00f8se menneskes natur \u00e5 fremstille det \u00e5ndelige under synlige handlinger og tegn. N\u00e5 d\u00f8r Jesus ikke mer. «Vi vet at Kristus som sto opp fra de d\u00f8de, ikke d\u00f8r mer. D\u00f8den har ingen makt mer over ham» (Rom. 6, 9). Hans evige offer kan derfor ikke lenger fremstilles under korsets blodige ritus. Derfor innstiftet Jesus den eukaristiske ritus, hvor br\u00f8d og vin forvandles til Jesu legeme og blod. Denne ritus har imidlertid noe felles med Jesu d\u00f8d, nemlig det at hans d\u00f8d st\u00e5r for oss under et sakramentalt eller symbolsk billede, n\u00e5r konsekrasjon av br\u00f8d og vin foreg\u00e5r p\u00e5 alteret. For den adskilte konsekrasjon av br\u00f8d og vin under henvisning til at det er blodet som skal utgydes, henleder tanken p\u00e5 korset og minner oss om hvordan Jesus d\u00f8de ved \u00e5 utgyde sitt blod. D\u00f8den er alts\u00e5 ikke virkelig; den blir bare symbolsk anskueliggjort. Men to ting er virkelige: Jesu personlige n\u00e6rv\u00e6r under br\u00f8dets og vinens skikkelser, og Jesu evige offer, d.v.s. den kj\u00e6rlighet til Faderen og den frelsesvilje som evig lever i hans hjerte., «Han har et uforgjengelig prested\u00f8mme fordi han blir til evig tid. Derfor kan han ogs\u00e5 for evig frelse dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for \u00e5 g\u00e5 i forb\u00f8nn for oss» (Hebr. 7, 24-25).<\/p>\n

Det eukaristiske offer er alts\u00e5 ikke bare et minne om korsofferet eller billede p\u00e5 det. Det er selve korsofferet, ikke som historisk begivenhet – for s\u00e5 vidt h\u00f8rer det fortiden til – men i den forstand at den samme Kristus som d\u00f8de p\u00e5 korset, er n\u00e6rv\u00e6rende, det samme legeme som ble gitt for oss, det samme blod som ble utgydt for oss, besjelet av den samme elskende hengivenhet til Faderen og av den samme kj\u00e6rlighet til menneskeslekten, som oppfylte Jesu hjerte p\u00e5 Golgata.<\/p>\n

Imidlertid fremb\u00e6rer Jesus ikke seg selv alene til Gud, men oss alle forenet med seg. Alle som tar imot frelsens n\u00e5de blir levende lemmer p\u00e5 Kristi legeme som er Kirken. Den fullstendige offergave er derfor ikke Kristus som enkelt menneske, men Kristus forenet med Kirken. Alle som ikke setter seg imot denne enhet med Kristus blir av ham f\u00f8rt til Faderen, dvs. blir delaktig i hans sinnelag, i hans hengivelse til Faderen, i hans \u00e5nd som oppl\u00f8fter over det jordiske og timelige. Dette fremg\u00e5r bl. a. derav at den vin som skal konsekreres blir blandet med litt vann. «Da Kristus som bar v\u00e5re synder bar oss alle, er det klart at vi med vannet m\u00e5 forst\u00e5 folket, med vinen derimot Kristi blod. N\u00e5r vann blir blandet med vin i kalken, blir folket forenet med Kristus, de troende blir forbundet med ham som de tror p\u00e5» (St. Kyprian, 200-258). Vi er alts\u00e5 ikke bare med som fromme tilskuere, n\u00e5r vi med andakt overv\u00e6rer messen, vi er med som offergave. For \u00e5 oppn\u00e5 dette sinnelag ber vi: «I ydmykhetens \u00e5nd og med s\u00f8nderknust hjerte anta oss, \u00e5 Herre, og la dette offer i dag fullbyrdes s\u00e5ledes for ditt \u00e5syn, at det behager deg, v\u00e5r Herre og Gud» (Messeliturgien). «Kristus er prest; han ofrer og han blir ofret. Han ville at dette sakrament skulle v\u00e6re Kirkens daglige offer. Kirken, som er hans legeme, l\u00e6rer \u00e5 ofre seg selv gjennom ham» (St. Augustin).<\/p>\n

Men er det Kristus som ofrer seg, hvorfor sier vi at det er presten eller Kirken som frernb\u00e6rer det hellige offer? Meningen er den at presten handler «in persona Christi» d.v.s. p\u00e5 Kristi vegne og med den fullmakt han fikk, da han ved prestevigselens sakrament ble delaktig i Jesu evige prested\u00f8mme. Kristus er usynlig for oss; men han vil at hans offer skal feires under en synlig ritus. Presten f\u00e5r derfor i oppdrag b\u00e5de av Kristus og av Kirken \u00e5 utf\u00f8re denne ritus for \u00e5 anskueliggj\u00f8re Kristi offer. «Kristus Jesus, v\u00e5r herre og v\u00e5r Gud, er selv Gud Faderens h\u00f8yeste prest. Han frembar seg selv som offer til Faderen og befalte at dette skulle gj\u00f8res til minne om ham. Presten handler alts\u00e5 sannelig i Kristi sted, n\u00e5r han gj\u00f8r hva Kristus gjorde, og han b\u00e6rer frem et sant og fullkomment offer til Gud Fader i Kirken» (St. Kyprian).<\/p>\n

Ved den eukaristiske ritus vil Kirken tilbe og lovprise Guds opph\u00f8yede majestet, be om tilgivelse for v\u00e5re synder og om alle n\u00e5degaver vi trenger og takke ham for alle hans velgjerninger. Messeofferet fremb\u00e6res alts\u00e5 bare til Gud. Han alene er v\u00e5r skaper, himmelens og jordens Herre og all n\u00e5des evige opphav. Men det fremb\u00e6res ogs\u00e5 til helgenes \u00e6re, d. v. s. i den hensikt \u00e5 lovprise Gud for hans storhet slik som den blir \u00e5penbart for oss i helgenes liv og virksomhet. «Motta, hellige Treenighet, dette offer som vi fremb\u00e6rer for deg til ihukommelse av v\u00e5r Herre Jesu Kristi lidelse, oppstandelse og himmelfart, og til \u00e6re for den salige Maria, alltid jomfru, den hellige Johannes D\u00f8peren og de hellige apostler Peter og Paulus, og ti l\u00e6re for disse og for alle helgener, for at det m\u00e5 bli dem til heder, men oss til frelse, og at de, hvis minne vi feirer p\u00e5 jorden, m\u00e5 verdiges \u00e5 be for oss i himmelen. Ved den samme Kristus, v\u00e5r Herre. Amen» (Messeliturgien). Vi fremb\u00e6rer det ogs\u00e5 for de levende og de avd\u00f8de, d.v.s. for \u00e5 be om hjelp i \u00e5ndelig og timelig n\u00f8d og om sjelenes utfrielse fra skj\u00e6rsildens kvaler. «Overfor dette sonoffer som ved ublodig, \u00e5ndelig ritus er blitt fullbyrdet, b\u00f8nnfaller vi Gud for alle kirkers fred, for verdens orden, for keiserne, for h\u00e6ren og for v\u00e5re trosfeller, for de syke og for alle som er hjems\u00f8kt av lidelser; vi alle ber og fremb\u00e6rer dette offer for alle som trenger hjelp. Deretter minnes vi ogs\u00e5 de hensovede … overbevist om at den beste hjelp vi kan yte disse sjeler er \u00e5 be. for dem, mens det hellige og \u00e6refryktbydende offerlam ligger p\u00e5 alteret» (St. Kyrillus av Jerusalem). «Begrav dette mitt. legeme hvor som helst», sa den d\u00f8ende Monika til sine s\u00f8nner; «ikke gj\u00f8r dere bekymringer for det. Bare en ting ber jeg dere om, at dere hvor dere enn ferdes, kommer meg i hu ved Herrens alter» (St. Augustin). Fra apostlenes, dager av var Kirken overbevist om at den eukaristiske ritus er et offer, ett og det samme som korsofferet og at Frelseren ved det meddeler enhver personlig de n\u00e5de~: gaver og den frelse han fortjente for hele menneskeslekten ved sin d\u00f8d.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I P. A. J. Lutz’ forklaring av den katolske tro for katolikker «Kjenn din religion«, ser vi en fruktbar tredeling av gjennomgangen av Alterets sakrament\/Eukaristien: 1. Jesu virkelige n\u00e6rv\u00e6r i alterets sakrament. 2. Det hellige messeoffer. 3. Den hellige kommunion. Dette skriver han om del to: 2. Det hellige messeoffer. Den eukaristiske ritus er et […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-990","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/990","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=990"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/990\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=990"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=990"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=990"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}