{"id":991,"date":"2011-02-12T08:19:52","date_gmt":"2011-02-12T07:19:52","guid":{"rendered":"http:\/\/aomoi.net\/blogg\/?p=991"},"modified":"2011-02-11T12:00:05","modified_gmt":"2011-02-11T11:00:05","slug":"hvordan-best-forklare-hva-alterets-sakramenteukaristien-er-del-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/2011\/02\/hvordan-best-forklare-hva-alterets-sakramenteukaristien-er-del-3\/","title":{"rendered":"Hvordan best forklare hva Alterets sakrament\/Eukaristien er? Del 3"},"content":{"rendered":"

I pater Lutz’ forklaring av den katolske tro for katolikker, «Kjenn din religion<\/a>«, ser vi en fruktbar tredeling av gjennomgangen av Alterets sakrament\/Eukaristien:<\/p>\n

1. Jesu virkelige n\u00e6rv\u00e6r i alterets sakrament.
\n2. Det hellige messeoffer.
\n3. Den hellige kommunion.<\/strong><\/p>\n

Dette skriver han om del tre:<\/p>\n

3. Den hellige kommunion.<\/strong><\/p>\n

Kristus har gitt oss alterets sakrament ikke bare som offer, handling, men ogs\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r \u00e5ndelige n\u00e6ring. «Det br\u00f8d ‘jeg vil gi, er mitt kj\u00f8d som jeg gir for verdens liv» (Joh. 6, 51). Den hellige eukaristi kalles livets br\u00f8d fordi den inneholder, under form av br\u00f8d, ham som er opphav til v\u00e5rt liv som Guds barn. De andre sakramenter inneholder en rensende og livgivende kraft. Dette sakrament inneholder Kristus selv som offerlam, d.v.s. som kilde til all frelse og n\u00e5de. «S\u00e5 ofte som de eter dette br\u00f8d og drikker kalken, forkynner de Herrens d\u00f8d helt til han kommer» (1. Kor. 11, 26). For \u00e5 vedlikeholde og styrke n\u00e5dens liv kaller Kristus alle til den hellige kommunion. Kommunion betyr forening og fellesskap, forening med Kristus, i fellesskap med alle kristne. Den f\u00f8rste virkning av den hellige kommunion er alts\u00e5 et inderligere livssamfunn med Kristus. «Den som eter mitt kj\u00f8d og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. Slik som den levende Fader har sendt meg, og jeg lever for Faderen, slik skal og den som eter meg, leve for meg» (Joh. 6, 56-57). Forenet med Kristus blir sjelen sterkere og sterkere grepet av den kj\u00e6rlighet til Faderen som gl\u00f8der i Jesu hjerte. Og siden kj\u00e6rligheten er drivkraften til hele v\u00e5rt religi\u00f8se og moralske liv, blir ogs\u00e5 troen dypere og dypere, b\u00f8nnen blir ivrigere, og motstandskraften mot synden vokser, fordi alt jordisk mister mer og mer sin tiltreknings, kraft, jo inderligere vi eier det h\u00f8yeste gode.<\/p>\n

Den annen hovedvirkning av den hellige kommunion er Kirkens indre enhet. V\u00e5r forening med Kristus er vel et dypt personlig livssamfunn; men vi kan ikke leve i Kristus uten \u00e5 v\u00e6re lemmer p\u00e5 hans legeme som er Kirken. jo inderligere Kristus lever i oss og vi i ham, desto sterkere blir vi knyttet sammen med hverandre ved et overnaturlig vennskap, ved en alltid mer levende sans for kristendommen som et samfunn og ved den gode vilje til lydig \u00e5 innordne oss under Kirkens lover og autoritet. «Ett er br\u00f8det, derfor er vi ogs\u00e5, de mange, ett legeme, alle vi som tar del i det ene br\u00f8d» (1. Kor. 10, 17). «\u00c5 den barnlige fromhets sakrament! \u00c5 tegn p\u00e5 enhet! \u00c5 kj\u00e6rlighetens b\u00e5nd» (St. Augustin). «Likesom br\u00f8det best\u00e5r av mange korn og allikevel er ett, slik at kornene ikke kan sees, s\u00e5ledes blir vi forenet med hverandre og med Kristus» (St. Joh. Krysostomus). «De alle sammen st\u00f8ttet av n\u00e5den, besjelet av samme tro, ett med hverandre i Jesus Kristus, i trofast lydighet mot biskopen og prestene, de bryter det ene br\u00f8d, som er et legemiddel til ud\u00f8delighet, en motgift mot d\u00f8den for at vi alltid skal leve i Jesus Kristus» (Martyr Ignatius, 1. \u00e5rh,).<\/p>\n

Alterets sakrament frembringer alle disse velsignede virkninger ved sin egen guddommelige kraft, men p\u00e5 den betingelse at vi mottar det verdig og med en passende forberedelse. For \u00e5 g\u00e5 verdig til Herrens bord m\u00e5 vi v\u00e6re i n\u00e5dens stand. N\u00e5dens liv kan ikke bli \u00f8ket og styrket, n\u00e5r det ikke er til. Like s\u00e5 litt som et d\u00f8dt legeme kan ta n\u00e6ring til seg, kan en sjel i d\u00f8dssyndens stand motta livets br\u00f8d. F\u00f8rst m\u00e5 den f\u00e5 n\u00e5dens liv tilbake ved et angerfullt skriftem\u00e5l. Ellers er kommunionen en forferdelig helligbr\u00f8de. «Mennesket skal pr\u00f8ve seg selv, og slik skal han ete av dette br\u00f8d og drikke av kalken. For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dommen over seg selv, idet han ikke gj\u00f8r forskjell p\u00e5 Herrens legeme» (1. Kor. 11, 28-29). For den rettferdiggjorte sjel er den hellige kommunion til desto st\u00f8rre velsignelse jo inderligere sjelen kjenner sin svakhet og lengter etter livets br\u00f8d. De tilgivelige synder vi gj\u00f8r av skr\u00f8pelighet hindrer ikke sakramentets virkninger og skal ikke skremme en bort fra Herrens bord. Kristus har ikke gitt oss dette sakrament som l\u00f8nn for v\u00e5re dyder, men som hjelp mot v\u00e5r svakhet. For \u00e5 motta denne hjelp, for \u00e5 vokse i det indre liv, for \u00e5 bli mer og mer likedannet med Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn m\u00e5 vi v\u00e6re besjelet av den rene hensikt uten motstand \u00e5 la Kristus omforme og h\u00f8yne v\u00e5rt sinnelag. Det ville v\u00e6re overtro \u00e5 vente av den hellige kommunion en moralsk forvandling uten at sjelen er villig til energisk \u00e5 kjempe mot synden ved \u00e5rv\u00e5kenhet, selv, fornektelse og b\u00f8nn. Kristus har ikke lovet \u00e5 frita oss for moralske anstrengelser. Men han gir oss kraft til kampen, og gj\u00f8r den alltid lettere for oss, n\u00e5r vi ofte med ydmykhet og tillit g\u00e5r til hans bord.<\/p>\n

Enhver katolikk som er i n\u00e5dens stand og oppriktig vil vandre i Kristi fotspor, har lov til \u00e5 motta alterets sakrament hver dag. Ja, Kirken oppfordrer oss til det. «Dette br\u00f8d er det daglige br\u00f8d. Motta det hver dag for at du hver dag kan ha nytte av det. Og lev slik at du blir verdig \u00e5 motta det hver dag» (St. Augustin): Det er rosverdig \u00e5 v\u00e6re grepet av hellig \u00e6refrykt ansikt til ansikt med det guddommelige mysterium; men aldri b\u00f8r en glemme at det er kj\u00e6rlighetens sakrament. «Herre, g\u00e5 fra meg, for jeg er et syndig menneske», sa Peter. Men Jesus svarte: «V\u00e6r ikke redd» (Luk. 5, 8-10).<\/p>\n

Etter eldgammel skikk og Kirkens uttrykkelige bud m\u00e5 en v\u00e6re fastende fra midnatt av, for \u00e5 motta den hellige Eukaristi. «Vi alle vet at disiplene nok ikke var fastende, da de f\u00f8rste gang mottok Herrens legeme og blod. Har en derfor lov \u00e5 gj\u00f8re Kirken bebreidelser fordi alle og overalt mottar sakramentet fastende?» (St. Augustin). Det var \u00e6refrykten for det himmelske br\u00f8d som fikk Kirken til \u00e5 gi dette bud. Det forplikter imidlertid ikke de syke.<\/p>\n

Inntil middelalderen var kommunionen under skikkelse av b\u00e5de br\u00f8d og vin alminnelig bruk, uten at det ble betraktet som n\u00f8dvendig til sakramentets gyldighet. For allerede i oldkirken ble sakramentet brakt til syke og fanger bare under br\u00f8dets skikkelse, mens sm\u00e5barn mottok en liten skje av det hellige blod. Av viktige grunner har Kirken forordnet at legfolk skulle kommunisere under br\u00f8dets skikkelse alene. Vanskeligheten ved \u00e5 oppbevare Jesu blod, faren for at det kunne bli vanhelliget ved \u00e5 spilles under utdelingen, uviljen som mange f\u00f8ler ved \u00e5 drikke av samme kalk forbundet med frykt for smittsomme sykdommer, vanskeligheten ved \u00e5 skaffe den n\u00f8dvendige kvantitet av vin til de tusener og tusener som hver dag g\u00e5r til Herrens bord, alt dette bidro til at Kirken tok denne beslutning. For \u00e5 oppfylle Jesu bud om at vi skal «ete hans kj\u00f8d og drikke hans blod», er det slett ikke n\u00f8dvendig \u00e5 motta Eukaristien b\u00e5de under br\u00f8dets og vinens skikkelser. For under hver av de to skikkelser er den levende Jesus n\u00e6rv\u00e6rende i sin guddommelige og menneskelige naturs fulle virkelighet. Jesus selv antyder det n\u00e5r han sier: «Jeg er det levende br\u00f8d som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette br\u00f8d skal han leve evinnelig» (Joh. 6, 51). Vi mottar alts\u00e5 Livets br\u00f8d fullkomment og med dets fulle virkning, det evige liv, selv om vi mottar sakramentet bare under br\u00f8dets eller under vinens form. Til eukaristien som offer er b\u00e5de br\u00f8d og vin n\u00f8dvendig, fordi det er nettopp den s\u00e6rskilte konsekrasjon av br\u00f8d og vin som symbolsk frem, stiller Jesu d\u00f8d. Men til kommunionen er en av de to skikkelser tilstrekkelig. Hver av de to gir oss den forening med Frelseren som gj\u00f8r at han blir i oss og vi i ham, og at vi i samfunn med ham har det evige liv. Det innvendes at Herren har sagt: «Drikk alle derav» (Matt. 26, 27). Men Herren sa disse ord til apostlene, som ved den siste nadverd ble vigslet til prester og fikk i oppdrag \u00e5 gjenta hva Herren hadde gjort.<\/p><\/blockquote>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I pater Lutz’ forklaring av den katolske tro for katolikker, «Kjenn din religion«, ser vi en fruktbar tredeling av gjennomgangen av Alterets sakrament\/Eukaristien: 1. Jesu virkelige n\u00e6rv\u00e6r i alterets sakrament. 2. Det hellige messeoffer. 3. Den hellige kommunion. Dette skriver han om del tre: 3. Den hellige kommunion. Kristus har gitt oss alterets sakrament ikke […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[11,15],"tags":[],"class_list":["post-991","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-liturgi","category-teologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/991","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=991"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/991\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=991"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=991"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/aomoi.net\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=991"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}