Terje Tønnesen har i det siste vært i en litt underlig samtale med noen medlemmer av den katolske Kirke i Norge. Litt underlig siden Tønnesen, som ikke er romersk katolsk, er mer enig med paven en katolikkene.

Jeg skriver dette innlegget for at folk ikke skal komme i skade for å tro at det er normalt i den katolske Kirke å være i opposisjon til vår Kirkes læreembete - dvs. paven sammen med alle verdens biskoper. For egen del kan jeg si at jeg ikke på noe område anser det som passende eller aktuelt å tvile på, langt mindre å opponere mot Kirkens lære. Hva skulle det vel være i meg som kunne sette meg over Guds ord, fortolket gjennom Kirkens lange tradisjon og over dens embetsinnehavere som er ledet av Den hellige Ånd?

Man bør også vite at ved konvertering til den katolske Kirke, bekjenner man først høytidelig den nikenske trosbekjennelse og legger deretter til: "Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og bekjenner." Jeg kan også nevne at da jeg for noen få år siden forberedte meg på å bli ordinert til katolsk prest, måtte jeg undertegne en trosbekjennelse som var langt grundigere en denne, noe jeg gjorde med glede og uten reservasjoner.

Kristne i andre kirkesamfunn kan være trygge på at katolikkene står fast på den overleverte apostoliske tro, på både dogmatiske, etiske og andre områder. I en tid der troen på Gud og hans ordninger for menneskelivet blir angrepet så sterkt som i dag, er det en styrke for oss kristne å stå sammen i det som i realiteten er den tøff kamp.

Tønnesen får derimot ikke så mye støtte fra meg når det gjelder hans forståelse av det katolske. Da jeg selv for sju - åtte år siden var i ferd med å bevege meg ut av den lutherske kirke, var det i stor grad fordi jeg var på leting etter enheten i kirken. Jeg opplevde reformasjonens splittelse som en stor smerte, og til slutt konkluderte jeg med at det ikke lenger var nødvendig å opprettholde den splittelsen - og jeg ble katolikk.

Da Tønnesen og flere andre noen år senere også var i ferd med å forlate den lutherske kirke, håpet jeg i det lengste at de ville komme til moderkirken. Stor var min skuffelse (det må jeg ærlig innrømme) da de heller valgte å innføre et nytt kirkesamfunn i vårt land; Den nordisk katolske kirke. Jeg er enig med deler av Tønnesens forståelse av ordet katolsk, men det katolske har absolutt også med en organisatorisk enhet mellom kristne å gjøre, det virker det som Tønnesen og hans venner har glemt.

Oddvar Moi, katolsk prest