Sveinung Lorentsen i Misjonsforbundet skriver i Vårt Land 26. april om økumeniske problemer i forholdet mellom katolikker og protestanter. Professor Oftestad har allerede svart for sin egen del, men kanskje det er nødvendig å minne om hva som rent formelt er skrevet om dette emnet fra katolsk side.

Før Det andre Vatikankonsil kunne det virke som om Den katolske kirke ikke anerkjente protestantiske kirker og kristne i det hele tatt. Dette var nok heller ikke den gang en presis eller korrekt forståelse av Kirkens syn, og etter konsilet er det helt klart at katolikker ser på protestantiske kristne som brødre og søstre i Kristus, som man gjerne samarbeider med på mange områder.

Samtidig understreker katolikkene at det fortsatt gjenstår viktige teologiske avklaringer, slik at f.eks. nattverdbordet mellom katolikker og protestanter fortsatt ikke er åpnet. De gjenstående problemene dreier seg først om fremst om forståelsen av bispe- og presteembedet og på selve kirkeforståelsen. Katolikker bør selvsagt aldri se ned på protestantiske prester eller på de protestantiske kirkesamfunn, samtidig som vi erkjenner at vår egen forståelse av ordinasjonen og den apostoliske suksesjon, og på Kirken og sakramentene er annerledes enn den protestantiske.

De tre mest aktuelle dokumentene som omtaler disse spørsmålene er vel: Det andre Vatikankonsils dekret Unitatis redintegratio fra 1964, Pave Johannes Paul II's encyklika Ut unum sint, fra 1995 og Troskongregasjonens dokument Dominus Iesus, fra år 2000. Disse tre dokumentene sier akkurat det samme i sak, men har en litt ulik tilnærming til spørsmålene, på samme måte som vi noen ganger sterkt ønsker å vektlegge det nære forholdet til de protestantiske kristne, og andre ganger blir nødt til å nevne ulikhetene. Disse dokumentene er svært lette å finne på Internett i engelsk oversettelse, Unitatis redintegratio fins også på norsk på www.katolsk.no.

I Dominus Iesus står det f.eks. følgende formulering i artikkel 17, noe som falt mange protestanter tungt for brystet, men som samtidig utvilsomt er Den katolske kirkes offisielle syn (min egen oversettelse til norsk): ".. de kirkelige sammenslutninger som ikke har bevart det gyldige bispeembedet og det ekte og fulle innhold i nattverdens mysterium, er ikke kirker i egentlig forstand. På den annen side har de som er døpt i disse samfunn gjennom dåpen fått del i Kristus og de er derfor til en viss grad i kommunion med Kirken, om ikke fullt ut."

Pastor Oddvar Moi
St. Paul kirke, Bergen